Klassekampen.no
Tirsdag 6. desember 2016
Streik: Et viktig våpen i arbeidskampen. Munkácsy Mihály: Sztrájk (1895)
Vi skal passe oss for de gule fagforeningene.
Fare på ferde

Første gang jeg hørte om en såkalt «gul fagforening» var på en vingård utenfor Santiago de Chile. En landarbeider, vi kan kalle ham Rodrigo, fortalte at en mektig europeisk oppkjøper hadde stilt krav om at vingården skulle ha avtaler med en fagforening. Da Rodrigo hørte det, ble han glad. Han var selv medlem av en fagforening som ikke vek unna for konflikter. Nå skulle arbeiderne få sette seg ned med sjefene og diskutere 14 timers arbeidsdager og mangel på beskyttelse mot plantegifter.

Slik ble det ikke. I stedet håndplukket sjefen en gruppe lojale arbeidere og beordret dem til å danne en ny fagforening. Sjefen satte seg senere ned med denne gruppen, som godkjente alle arbeidsvilkårene uten anmerkninger. På den måten kunne vingården fylle oppkjøpernes krav om sosialt ansvar og samtidig fortsette med å utnytte arbeiderne.

En gul fagforening styres eller kontrolleres av arbeidsgiveren for å hindre streiker og innflytelse fra arbeiderne. De skaper store problemer i den tredje verden, men også Europa har en lang historie med slike organisasjoner. Det mest beryktede eksempelet er kanskje Mussolinis Italia, der fascistorganisasjoner på 1930-tallet ble brukt for å bakbinde fagbevegelsen.

Grobunnen for gule fagforeninger er ikke minst arbeidsrettslig: Alle arbeiderne i en bedrift får streikeforbud hvis bedriften inngår en avtale med en fagforening. I Sverige ble dette systemet av forståelige årsaker avskaffet allerede på 1920-tallet, men nå fører Svenskt Näringsliv en intens kampanje for å innføre det på nytt.

I løpet av høsten har arbeiderne i Göteborgs havn gjennomført flere punktstreiker. De protesterer mot brudd på rettigheter om ferie, barselpermisjon og faglig virksomhet. Majoriteten av de ansatte i havnen er medlemmer i Hamnarbetarförbundet, men ledelsen har inngått en avtale med fagforeningen Transport, som stiller mer beskjedne krav. Joakim Ärlund, som er administrerende direktør for Sveriges Hamnar, mener at den avtalen bør føre til et streikeforbud for alle de ansatte. Han skriver i Göteborgs-Posten:

«Dette er ikke bare et spørsmål for Sveriges riksdag, det er på tide at regjeringen viser at vi skal ha en politikk som legger til rette for vekst og arbeidsplasser.»

Den samme oppfordringen hører vi i dag fra Svensk Näringsliv, og det er ikke noen som er begrenset til Sverige. Liknende utspill bæres fram av høyrevindene innen hele EU. I Spania har streikerett og forsamlingsfrihet blitt så alvorlig innskrenket at Amnesty International retter alvorlig kritikk mot landet. Også i Polen og Frankrike har det kommet begrensninger av streikeretten.

Enn så lenge har ikke bedriftene fått gjennomslag for sine forslag om streikeforbud i Sverige. Det er viktig, for det er streikeretten som opprettholder rettighetene vi har på arbeidsmarkedet, uansett hvor fredelig kan virke på overflaten. Det siste vi trenger er enda mer bedriftsvennlige fagforeninger.

emil.boss@sac.se

Oversatt av Lars Nygaard.

«Det siste vi trenger er mer bedriftsvennlige fagforeninger»

Artikkelen er oppdatert: 2. januar 2017 kl. 13.10

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk