Fredag for halvannen uke siden. Jeg ligger på en tynn palmematte på en strand på nordkysten av Vest-Papua – mellom Sørøst-Asia og Australia et sted. Det er natt og umulig å sove, for naturen lager et jævla leven! Alle lydene rundt meg er nye. De har vært her i tusenvis av år, men jeg har aldri hørt dem før. Trefroskene rapper mørkt og høyt. En flyvende hund, en gigantisk flaggermus, virker å ville rive ned hele treet over meg hver gang den beveger seg. Det er overveldende og veldig uvant for en nervøs reisende. Jeg er ingen Lars Monsen.