Fysisk Format nr. 100: Solskinnspop på en overskyet dag.
Euro(nymous)dans: Om rotnettverkene som knytter usynlige bånd mellom subkulturene, selv her i pottitland.
Discolys og metallmørke
To filmportretter av norske musikkgrener, og båndene mellom det en skulle tro var adskilte subkulturer.
Visse regler gjelder for å kommunisere «Skandinavia» eller, enda mer bestemt, «Norge» på film. Visse visuelle stikk må til for å sette stemningen, når man henvender seg til et internasjonalt publikum. Og visse ting må unngås, ellers blir det bare forvirring. Fredag for et par uker siden rigget «Lords of Chaos», den kommende Hollywood-versjonen av den på flere måter mest skandaliserte biten av norsk black metal-historie, seg opp i Tøyengata i Oslo. Sannsynligvis for å filme den nære opptakten til historiens filmatiske klimaks; drapet på Øystein «Euronymous» Aarseth i 1993, 23 knivstikk som tidligere Mayhem-bandkollega Varg Vikernes den dag i dag definerer som selvforsvar.