Klassekampen.no
Mandag 5. desember 2016
Viste vei: Med utgangspunkt i Rikard Nordraak ble det i Nasjonal-biblioteket avtegnet en særegen, norsk musikalsk tradisjon. Foto: Wikimedia Commons
Felles arv: Nordraak, og folkemusikkinnflytelsen på kunstmusikken.
Den norske tonen

Konsert

«Hva inspirerte Nordraak til?»

Verker av (og innledning om) Nordraak, Grieg, Halvorsen, Backer Grøndahl, Groven, Egge, Tveitt og Thoresen

Framført av NMH-studenter

Nasjonalbiblioteket, Oslo

26. november

150-årsminnet for komponisten Rikard Nordraaks (1842–1866) altfor tidlige død ble markert forrige helg av musikkseksjonen ved Nasjonalbiblioteket. Det skjedde med programmet «Hva inspirerte Nordraak til? Konsert med kommentarer», der kombinasjonen av ord og musikk skapte ny bevissthet både om Nordraaks betydning og om viktige kjennetegn ved de seneste hundreårenes norske musikkhistorie.

Flertallet av oss kjenner vel først og fremst Nordraak som komponisten av melodien til Bjørnstjerne Bjørnsons nasjonalsang «Ja, vi elsker dette landet!». At han også etterlot seg andre musikalske skatter, var et hovedbudskap under lørdagens kommenterte konsert. I tillegg til hans egne komposisjoner, ble nemlig Nordraaks syn på hva som burde kjennetegne norsk musikk en viktig inspirasjon for en rekke senere musikere og komponister.

Nordraaks egne komposisjoner var i pakt med bare én del av konsertprogrammet. Like viktig ble introduksjonene til og fremføringen av verker av Edvard Grieg, Johan Halvorsen, Agathe Backer Grøndahl, Eivind Groven, Klaus Egge, Geirr Tveitt og Lasse Thoresen. Men har så ulike komponister i det hele tatt noe til felles? Svaret er ja. Det enestående med dette arrangementet var at kombinasjonen av korte, karakteriserende innledninger ved musikkforskere og komponister, etterfulgt av musikalske eksempler, viste oss veien til en særegen, norsk musikalsk tradisjon.


Musikken ble glitrende og ofte temperamentsfullt fremført av en serie unge utøvere, alle studenter ved Norges musikkhøgskole. Sammen med sine lærere hadde de innstudert verker man ellers sjelden hører, og presentasjonene avslørte at det finnes en særegen norsk «tone» både i eldre og nyere norsk kunstmusikk. Vi ble rett og slett slått av et vedvarende og umiskjennelig norsk innslag i vår felles musikalske kulturarv – en arv som i dag er skammelig ukjent for mange.

For de unge utøverne betyr innøvingen av et slikt repertoar at de tilegner seg ny viten og en kompetanse som beriker både dem selv og dagens og fremtidens norske musikkliv. For publikum innebærer denne musikalske presentasjonen, satt inn i historiske og musikkfaglige rammer, en innføring som også bidrar til å utdype vår forståelse av norsk musikk – og i videre forstand: norsk kulturhistorie generelt.

Kanskje dette programmet derfor burde gjentas i et medium som kan nå større publikumsgrupper? Kjenner NRK sin besøkelsestid?

Noe av det som gjorde et sterkt inntrykk under konserten var den tydelige innflytelsen norsk folkemusikk har hatt og fortsatt har på norsk kunstmusikk, en påvirkning som har tatt ulike former: Den første generasjonen komponister hadde ikke selv folkemusikalsk bakgrunn og ingen inngående kjennskap til slike musikalske kilder. De måtte først lære seg hva som særpreget denne musikken. Griegs sene klaververk «Slåtter» (op. 72) er et godt eksempel på hvor langt han i så måte kunne nå ved å overføre naturtonene til en temperert skala. Dette verket virket klart fornyende i forhold til Griegs tidligere folkemusikalske komposisjoner. Senere komponister nådde flere skritt lenger.


Både Eivind Groven, Klaus Egge og Geirr Tveitt hadde et mer umiddelbart, direkte forhold til folkemusikktradisjonen. Innledningene og de musikalske fremføringene på Nasjonalbiblioteket tydeliggjorde hvordan dette resulterte i en helt annen musikkteknisk og -teoretisk tilnærming til og bruk av det folkemusikalske materialet.

Lasse Thoresens komposisjon «Yr», som ikke bare har en norsk, men i like stor grad en internasjonal folkemusikk-bakgrunn, ble etter komponistens egen innledning fremført nærmest som slåttemusikk av fiolinisten Sander Thingstad, og dannet slik en feiende avslutning på denne kavalkaden av norske musikkeksempler. Til slutt kunne vi falle til ro med å lytte til sopranen Elisabeth Gimmestad og pianisten Jonas Aune, som fremførte Nordraaks skjønne melodi «Tonen», skrevet til fetteren Bjørnsons dikt med samme tittel, opprinnelig fra bondefortellingen «Arne». Her forenes ord og musikk til uttrykk for en evig søkende, gåtefull lengsel i tilværelsen som helhet.

Forskningsbibliotekar Anne Jorunn Kydland hadde ideen til arrangementet og var hovedansvarlig for programmet, i tillegg til å lede gjennomføringen. Takk til henne, hver og en av deltakerne og musikkseksjonen ved Nasjonalbiblioteket for en stor og sjelden opplevelse.


musikk@klassekampen.no


Artikkelen er oppdatert: 4. januar 2017 kl. 16.08
Mandag 7. november 2016
Under den vimsete overflaten til Regina Spektor skjuler det seg et stort alvor.
Mandag 7. november 2016
Konsert«Sagas – Orchestral Fantasy Music»Trondheim Symfoniorkester, Torodd Wigum (dir.), kor fra videregående skoler, Trondheim Vokalensemble, Sabina Zweiacker (sopran)Olavshallen,...
Mandag 31. oktober 2016
KonsertMaxwell & Mary J. BligeThe King & Queen of Hearts Tour, Sentrum Scene, Oslo 23. oktoberHHHHHH
Mandag 31. oktober 2016
konsertDirigent: Karl-Heinz SteffensOperaorkesteret Verk av Grieg og SibeliusDen Norske Opera & Ballett Oslo, 22. oktoberDen Norske Opera &...
Mandag 26. september 2016
KonsertHanna Paulsberg med Bobo StensonVictoria – Nasjonal JazzsceneOslo, 22. septemberHHHHHIKlart Hanna Paulsberg vil spille...
Mandag 19. september 2016
OperaBenjamin Britten: «War Requiem»Regi: Calixto BieitoDen Norske Opera & Ballett10. septemberDet er vrient å vite hvilken bås man skal...
Mandag 22. august 2016
KonserterKammermusikkfestivalen i Stavanger16.-21.augustBannerne henger stolt over brosteinsgatene i Stavanger, og etter publikumsoppslutningen å dømme har...
Mandag 15. august 2016
Tilsynelatende er ingen enige om hva som var fantastisk på Øya 2016, men alle kan vel enes om at noe var det.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk