Klassekampen.no
Mandag 5. desember 2016
I front: Lang fartstid til tross, «Puzzler» er Hilma Nikolaisens solodebut. Foto: Julia Naglestad
Fysisk Format nr. 100: Solskinnspop på en overskyet dag.
Kresen kvalitet

Album

Hilma Nikolaisen

«Puzzler»

Fysisk Format/Tiger Safari

HHHHJI

Hilma Nikolaisen er 35 år, og har blant annet markert seg som musiker i norske indie-band som Umbrella, Loch Ness Mouse og Serena-Maneesh. I det siste har hun vært bassist for Anne Grete Preus, samtidig som hun har jobbet med sitt debutalbum, som er ute nå – der hun både er vokalist og gitarist, låtskriver og produsent.

På «Puzzler» står Hilma Nikolaisen frem med en tydelig egenart, inkludert en androgyn og lett innadvendt vokal. Hun lager dessuten sanger som er melodiøst forankret, samtidig som de sjelden tar de mest åpenbare veiene. Kall det gjerne solskinnspop på en overskyet dag.

Det finnes stolte spor av både hjemlige og internasjonale indie-tradisjoner på «Puzzler». Mest åpenbart er kanskje slektskapet med en del av de gode indie-gruppene på 4AD-etiketten på 80/90-tallet, samt den roligere delen av den britiske shoegaze-scenen. Vi skimter dessuten Paisley-mønstre i teksturen, og hører kanskje fjerne ekko av både Television og pop-utgaven av Nico. Alt slikt som peker mot god smak, kresen kvalitet og solide referanser.

Så har hun da også gitt oss en plate som vokser ved gjentatte gjennomhøringer, og blir til en fin følgesvenn over tid. Det er mye bra gitarspill her, gode vokal-partier og stemningsfulle øyeblikk. Og en klart helhetlig form, til tross for at nokså mange forskjellige miksere og musikere har bidratt underveis.

Tekstmessig handler «Puzzler» nettopp om å fundere over veivalg, og pusle sammen de mange bitene som utgjør en skjebne. Am I fucked or am I fine? spør hun seg selv i et av de ganske mange øyeblikkene av tvil, martret av vague ambitions og blurry visions i overgangen til et mer voksent liv.

Iblant sitter man igjen med et inntrykk av en artist som til dels skjermer seg, og kanskje holder igjen litt for mye. Men om hun ikke gir ved dørene, er det likevel mye å hente for den som begir seg på innsiden av hennes verden. Ved neste korsvei må Hilma Nikolaisen gjerne gi seg selv friere tøyler, og aller helst skjenke låtene enda mer luft og lidenskap. Mange av sangene kunne med fordel ha vært litt lengre, og fått folde seg mer dristig ut. Men aller mest er «Puzzler» en fin fortsettelse og en god begynnelse for en artist som alt har gitt oss mange fine øyeblikk. Sjekk gjerne ut låter som «Hermitage», «On and On» og «Swings and Roundabouts».

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 4. januar 2017 kl. 16.11

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk