Mandag 5. desember 2016
Hjemme best: Under Musikförläggarnas Pris ble Lundin årets svenske tekstforfatter. Foto: Elle Johnson
Går inn i sin samtid
Med skarpe, kreative historier og gjennomført musikalsk teft utforsker Erik Lundin hva såkalt svenskhet og identitet egentlig betyr.

EP

Erik Lundin

«Välkommen hem»

RMH Sound

HHHHHI

På videoen til tittellåten på ep-en «Välkommen hem» er det folksom fotballcup. Erik Lundin har der en fotballdrakt påtrykket «Suedi», som er det arabiske ordet for svensk, og rundt ham spiller ungdommer ball. Låten var ment å være en hyllest til det svenske landslaget før EM, og i Sverige har flere kalt låten den nye nasjonalsangen, det inkluderer også Lundin selv.

Musikkvideoen er egentlig ganske betegnende for hele det musikalske prosjektet til Lundin, som foreløpig består av to ganske bemerkelsesverdige ep-er. Han har tatt for seg den store oppgaven å utforske hva såkalt svenskhet og identitet egentlig betyr, og hvor vanskelig en mellomposisjon kan oppleves. Bak det erkesvenske artistnavnet, og statementet, Erik Lundin, finnes svensk-gambiske Ibrahima Erik Lundin Banda. Han har rappet i flere år på engelsk med navnet Eboi, men da han kom med den imponerende ep-en «Suedi» i fjor var det altså under forkortet navn.

Erik Lundin er nemlig navnet han har brukt når han skulle søke jobb eller jobbet som selger, for han opplevde at ingen ville kjøpe noe av en med Ibrahima som førstenavn. Det er spennet mellom det å føle seg svensk, men ikke å bli opplevd som svensk som står sentralt i tekstene hans, sangtekster som har ført til at han er blitt kåret til årets tekstforfatter i Sverige av Musikförläggarnas Pris.

Jag tänker inte ge mig av / min identitet är mitt eget val / Suedi mitt segertal.

Lundin er medlem av det svært fremgangsrike musikkollektivet RMH (Respect My Hustle) med blant andre Adam Tensta og Silvana Imam (tidligere i år mottok artistene i RMH-stallen hele 13 Grammis-nominasjoner og to priser hos P3 Guld). Og i likhet med sine kolleger, er Lundin opptatt av oppvekst og livet i drabantbyen. Det er selvsagt ikke noe nytt i svensk rap, der förorten har vært en rød tråd fra Latin Kings til nye, unge samtidige rappere.

Det som gjør at Lundin utmerker seg er en bemerkelsesverdig fintfølelse og evne til analyse. Lundin har en sjelden evne til å nyansere bilder og situasjoner, ofte det om rasisme og begrensede muligheter, og han setter disse forholdene opp mot hverandre. Det er ikke mye romantikk å spore, og her er lite idyllisering av samfunnet på utsiden eller tilløp til breial gateprat. Til den svenske gratisavisa Metro har han sagt dette: «Jag är ingen gangsterrappare och glad att jag aldrig hamnat i det facket heller. Den här världen ska inte glorifieras eller förortsromantiseras på något sätt, jag har svårt att se att de som gör det faktiskt lever det här livet, för det här är inget roligt.»

«Välkommen hem» består av fem låter, fra luftige, tilbakelente melodier som gir Lundins vokal masse plass til den intense og klaustrofobiske «Abiat». På åpningslåten «En dag» rapper han en tilbakeskuende situasjonsrapport over Mats Normans (Maskinen) beskjedne og atmosfæriske beat. Før den musikalske nerven i låtene gradvis bygges opp blant annet med iørefallende koringer. «De ba blev så» er kanskje platens aller beste. Ved enkel, fortløpende oppramsing av ulike ord oppsummerer han et helt livsløp, der teksten sikter spesielt til hendelsen fra 2013 der en 69 år gammel mann ble drept av politiet i Husby:

Men fan vad vet dom om ...

Beskeden, besluten

Rubriker och snuten

Besviken, beskjuten

Attacker, akuten

Beväpnad besvaring

Bevisning, bevakning

Begåvning, belöning

Bestraffning, begravning

Djungeln, betongen

Spärren, perrongen

Hemlängtan speglad

i parabolen på balkongen

På «Ratata» bruker han refrenget fra «Rap das armas (Parapapapa)», den brasilianske festlåta om å skyte politi (som ble forbudt å spille på radio i Brasil, men seinere en hit i blant annet Sverige). Når Lundin tar tempoet helt ned og dynker refrenget i blåtoner, får Lundins tekst om hvor lite gøy vold kan være en dobbel mening.

På ep-en «Suedi» forlater Lundin lytteren med et jeg som aksepterer at han er svensk, og på «Välkommen hem» fortsetter jeg-et med en erkjennelsen av at «jeg er svensk, hva vil det bety?»

Den nye ep-en kjennes som en direkte oppfølger av hans forrige, og sånn sett kan «Suedi» være et godt sted å begynne – for å la seg begeistre av Lundins glimrende fortellertalent, skarphet, kreative historier og gjennomførte musikalsk teft – før fortsettelsen på «Välkommen hem».

musikk@klassekampen.no

9. desember spiller Erik Lundin på Rockefeller i Oslo, sammen med flere andre svenske artister, på RMHs Block Party «Oslo Edition».

Artikkelen er oppdatert: 8. desember 2016 kl. 12.10
Mandag 18. september 2017
«Grant & I» er den subtile åttitalls-popens svar på Patti Smiths «Just Kids».
Mandag 11. september 2017
En utgivelse og en opphavsmann det mildt sagt er problematisk å forholde seg til, men der både musikk og gjennomslagskraft er oppsiktsvekkende.
Mandag 4. september 2017
Oslo-aktuelle Ryuichi Sakamotos karriere viser hvordan musikken kan bygge bro over store oseaner. Med litt hjelp fra ingeniørkunsten.
Mandag 28. august 2017
Et tap for norsk indiebransje: Salget av den digitale drivkraften Phonofile til Sony-eide The Orchard er enda et tilfelle av at mer musikk havner på færre hender.
Mandag 21. august 2017
For femti år siden la Terje Rypdal ut på en musikalsk reise få norske musikere har gjort etter ham.
Mandag 14. august 2017
Forut for torsdagens Oslo Jazzfestival-konsert har vi intervjuet Bodil Niska om Bare Jazz, musikkpushing og jazz sånn generelt.
Mandag 7. august 2017
Store tider: Onsdag går Jason Pierce på Øya-scenen med 30 andre, og straks er han ferdig med det som blir hans siste rockeplate noensinne.
Mandag 3. juli 2017
Trippelt Kongsberg Jazzfestival-aktuelle Susanna om festivalen hun vokste opp med, og veien fram til årets konserter.
Mandag 26. juni 2017
Ny energi: William og Jim Reid har latt tiden lege gamle sår, så nå rider The Jesus and Mary Chain igjen.
Mandag 26. juni 2017
I Bjarte Eikes alehouse er det klingende musikk, med røtter i en tradisjon der menneskene gikk på ølhusene for å ha det hyggelig, for å drikke og for å lytte til historier.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk