Klassekampen.no
Torsdag 1. desember 2016
Hva er sammenhengen mellom det amerikanske valget og den norske regjeringskrisa?
Høyre

Hillary Clinton og Demokratene har fått mye av ansvaret for at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget. Det er vel fortjent.

Men hovedansvaret for at USA får en vulgær høyrepopulist ved makta ligger likevel ikke hos demokratene. Det ligger hos Høyres amerikanske søsterparti Republikanerne og deres velgere.

For det første; Det republikanske partiet nominerte ham som sin kandidat. For det andre: Han fikk om lag like mange stemmer som sine republikanske forgjengere, de ordinære høyrepolitikerne Mitt Romney og John McCain. For det tredje: 88 prosent av de som regner seg som republikanere stemte på ham. Riktignok svingte sinte hvite menn vippestatene i rust-beltet i Trumps favør, men det var den tradisjonelle amerikanske høyresida som sikret ham seieren. For det fjerde: Det hvite hus fylles nå opp av en kombinasjon av nye høyrepopulister og erfarne republikanske tungvektere.

På samme måte som det norske regjeringsbygget er fylt opp av nye høyrepopulister og erfarne tungvektere fra Høyre.

Mange har spurt om vi kan få en norsk Trump. Det er et pussig spørsmål. For den norske Trump er jo Carl I. Hagen, og hans partifeller sitter i regjering. Akkurat som Trump baserer Frp sin politikk på fremmedfrykt, skatteletter og klimafornektelse – og akkurat som Trump makter de å pakke inn denne politikken i en retorikk som får tilhengerne til å juble og motstanderne til å gremme seg og gå i fella. Og akkurat som i USA er de altså plassert ved makta av det tradisjonelle høyrepartiet.

Det skjer slett ikke bare i Norge. Først ute var Østerrike, der Jörg Haider dannet regjering sammen med kristeligdemokratene allerede i 2000. I Nederland regjerte de «liberale» og kristeligdemokratene en periode med Geert Wilders’ Partij voor de Vrijheid som formelt støtteparti, mens den nye danske trepartiregjeringa av Venstre, Liberal Alliance og Konservative har Dansk Folkeparti i ryggen.

Sannfinnene sitter i regjering i Helsinki sammen med Centern og Samlingspartiet. Og i Italia har Kristeligdemokratene gjennom årene dannet flere regjeringer med Silvio Berlusconi som er det nærmeste man kommer en Trump-kloning i Europa.

En annen variant er at de tradisjonelle høyrepartiene gir sin tradisjonelle markedsliberale og fagforeningsfiendtlige politikk en ny innpakning av fremmedfrykt og nasjonalkonservatisme, slik vi tidligere har sett med regjeringspartiet Fidesz i Ungarn og slik vi så i helga da de franske Republikanerne utpekte Francois Fillon til sin presidentkandidat.

Etter valget i 2013 valgte Høyre å gå i regjering med de populistiske klimafornekterne i Frp i stedet for med de grønne liberalerne i Venstre. Det er dette valget av partner Erna Solberg nå får se konsekvensene av. Frp nekter å være med på et statsbudsjett som kan redusere CO2-utslippene. Selv om en slags forhandlingsløsning fortsatt er det mest sannsynlige, kan Erna Solberg ende opp med å stille kabinettspørsmål for å få lov til å ødelegge kloden sammen med Trumps norske venner.

Det fins en del høyrevelgere som bør ha det vanskelig.

paul.bjerke@de-facto.no

Paul Bjerke er professor ved Høgskulen i Volda og forskningsleder i De Facto. Han skriver i Klassekampen hver torsdag.

«Mange har spurt om vi kan få en norsk Trump»

Artikkelen er oppdatert: 5. desember 2016 kl. 11.11

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk