Klassekampen.no
Onsdag 30. november 2016
Nøytrale om 100 år?

Biodrivstoff

Stortingsrepresentantene Anna Ljunggren og Terje Aasland for Arbeiderpartiet mener jeg bruker feil tall, som igjen gir feil svar, i mitt regnestykke om hvor mye skog som må til for å dekke 40 prosent av drivstofforbruket med bioetanol.

Dette er fordi Ap jo har vedtatt at alle biler fra 2025 skal være nullutslippsbiler. Sammen med massiv elektrifisering av både skipstransport og personaltransport kommer det totale forbruket av flytende drivstoff i 2030 til å være mye mindre. De anslår at alle disse politiske vedtakene kommer til å gjøre at drivstofforbruket vil være litt over halvparten av det vi bruker i dag.

Det vil i tilfellet være den største omveltningen av norsk samferdsel siden vi gikk fra hester til biler for hundre år siden, og helt uten sidestykke internasjonalt. Men la oss si det går og totalt forbruk ligger rundt 30 TWh i 2030 (kunne nesten vært et bra politisk slagord).

Som jeg nevnte i min kronikk, så holdt jeg flybensin og bunkersolje utenom regnestykket, men det skulle jeg åpenbart ikke gjort – da det tydeligvis er inkludert i Ap sine tall. Innenlands flytransport bruker i dag rundt 8,8 TWh og skipstransporten bruker 13,5 TWh. Kanskje kan noe av skipstransporten elektrifiseres, men det er helt garantert at flyene ikke kan elektrifiseres. Vi er da igjen med rimelig konservative anslag tilbake på 50 TWh. Samme tall som jeg brukte i min kronikk.

Men vi er helt nødt til å ta en seriøs og grundig diskusjon om hvorvidt råstoff fra skogen i det hele tatt er CO2-nøytralt. Vi har sett at FNs klimapanel har snudd i synet på biodrivstoff. Bjart Holtsmark i SSB har regnet ut at biodrivstoff fra skogen faktisk har høyere CO2-utslipp enn sine fossile motstykker.

Her er det ingen enkle svar, ingen enkle løsninger – fordi det kommer CO2 ut av eksospotta på en bil som går på biodrivstoff. Det kommer CO2 ut av pipa på et kullkraftverk som brenner trepellets. Det er helt likegyldig for atmosfæren om disse CO2-molekylene er «grønne» eller «fossile». Det som har betydning, er hvor mange av dem det er i atmosfæren.

Og så lenge vi brenner skogen i stedet for å la den stå, kommer disse molekylene opp i atmosfæren. Ja, det er et kretsløp der, men det tar 75 til 100 år før skogen har fanget inn de samme molekylene. I mellomtiden er de i atmosfæren. Vi trenger å bli karbonnøytrale nå, ikke om 100 år.

oystein.heggdal@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 5. desember 2016 kl. 10.45

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk