Onsdag 30. november 2016
KAN TAPE: Susanne Sundfør var en av de mest spilte norske artistene på radio i fjor. Neste år kan hun bli en av dem som taper penger når P4 og Radio Norge ikke lenger er forpliktet til å spille norsk musikk. FOTO: SIV DOLMEN
• Dab-omlegging får konsekvenser for norske musikere • Norskandelen på P8 Pop og P9 Retro er under 5 prosent
Artister kan tape millioner
Tove Bøygard
Martin Grøndahl
Norske artister kan miste 6 millioner i inntekter når Radio Norge og P4 ikke lenger må spille norsk musikk, frykter rettighetsorganisasjon. Musikkbransjen vil lage et eget norskfond til radiokanalene.

musikk

Norske Kygo, Nico & Vinz og Donkeyboy var blant de ti mest spilte artistene på norsk radio i fjor. Men når FM-nettet slukkes neste år, er ikke lenger de kommersielle kanalene P4 og Radio Norge forpliktet til å spille musikk fra slike utøvere.

I dag må de to kanalene spille minst 35 prosent norsk musikk, men 1. januar tar det slutt.

Musikkbransjen frykter at norskandelen vil svekkes kraftig. Tall fra P4-gruppen tyder på at kommersielle radio­kanaler som ikke er forpliktet til en viss norskandel, spiller svært lite norsk musikk. I november ble det spilt 0 prosent norsk musikk på P9 Retro, 2 prosent på P8 Pop og 6 prosent på P6 Rock.

Ifølge rettighetsorganisasjonen Gramo spilte de største kommersielle radiokanalene utenom P4 og Radio Norge til sammen 28 prosent norsk musikk i fjor.

– Det er altfor lite. Vi ønsker at det skal spilles minst 40 prosent norsk musikk på de kommersielle radiokanalene, sier Tove Bøygard, nestleder i Norsk forening for komponister og tekstforfattere (Nopa).

Fakta

Norskfond for radio:

• Når FM-nettet slukkes neste år, er ikke lenger P4 og Radio Norge forpliktet til å spille norsk musikk.

• I dag er de pålagt en norskandel på 35 prosent.

• De største kommersielle radiokanalene utenom disse to har en norskandel på 28 prosent, ifølge Gramo. Tallet er basert på de rundt 20 kommersielle radiokanalene med en omsetning på over 2 millioner.

• Sju organisasjoner for norske musikere foreslår en insentivordning for fremme av norsk musikk på radio. Disse er Nopa, GramArt, Foreningen norske plateselskaper, Musikernes fellesorganisasjon, Norsk Komponistforening, Musikk­forleggerne og Norsk artist­forbund.

– Vil tape penger

Mindre norsk musikk på radio betyr også mindre penger til norske rettighetshavere.

Ifølge Gramo vil norske artister miste 5,9 millioner kroner i inntekter neste år dersom P4 og Radio Norge skulle halvere sine norskandeler. Gramo-direktør Martin Grøndahl mener at det er et rimelig anslag, ettersom begge kanaler har spilt mye av den norske musikken om natta for å fylle kvota.

– Vi kommer hundre prosent sikkert til å få mye mindre norsk musikk på radio, og Gramos norske medlemmer kommer til å få mye mindre penger, sier Grøndahl.

Inntil nå har P4 og Radio Norge hatt flere kringkasterforpliktelser for å få riksdekkende FM-konsesjon. Men ettersom dab-nettet har plass til langt flere kanaler, blir det fritt fram når FM slukkes i 2017.

– Radiokanalene sier at de spiller det folk vil høre på, og da blir det «Stairway to heaven», sier Martin Grøndahl.

Viktig inntekt

For å øke spilletida til artister som Karpe Diem og Susanne Sundfør, foreslår sju musikerorganisasjoner nå å innføre en insentivordning for å fremme norsk musikk på radio.

Den er tenkt som en støtte som radiokanaler kan søke om dersom de spiller minst 40 prosent norsk musikk i prime-­time radiotid. I tillegg foreslår organisasjonene en egen støtte til produksjon av enkeltprogrammer som fremmer ny, norsk musikk.

SV har foreslått å bevilge 10 millioner kroner til en slik ordning i sitt alternative budsjett for 2017.

– Radio er fortsatt det viktigste enkeltmediet der folk hører ny musikk. Spilles du på radio, er det lettere å få spillejobber og å selge mer musikk, sier Tove Bøygard i Nopa, en av organisasjonene bak forslaget.

Ifølge en undersøkelse Tono gjorde i fjor, er radio det mediet hvor flest opp­dager ny musikk – 36 prosent fant sist en ny sang de likte på ­radio, mot 10 prosent på You­tube og bare 9 prosent via strømme­­tjenester.

Bøygard er bekymret for at norske artister kan miste millioner av kroner i inntekter.

– Det er alvorlig, for utøverne og opphavspersonene sliter allerede. Etter at fysisk salg falt bort, sitter man igjen med smuler. Radio­vederlag er en viktig inntekt for mange.

Vurderer å søke

I P4 har de hatt som internt mål å spille 40 prosent norsk musikk, og de siste årene har kanalen spilt mer norsk enn den har vært forpliktet til – seinest 39 prosent i fjor.

– Vi får se hvordan tallet blir for 2017. Vi har systemer for å teste musikk på de ulike målgruppene, og den norske musikken som tester godt, kommer til å bli spilt, sier Kenneth Andresen, sjef for P4-gruppen.

Andresen sier at kanalene har ulik profil, og at det for eksempel på P7 Klem blir spilt mye norsk julemusikk. Han vedgår at det er grunn til å tro at norskandelen vil falle i P4 fra neste år.

– Ja, 35 prosent er et veldig høyt prosenttall sett i forhold til utgivelsene av norsk og internasjonal musikk, sier han.

– Hvilket ansvar har dere for å spille norsk musikk?

– Jeg tenker først og fremst at NRK har et veldig stort ansvar, og det bør norske artister være opptatt av.

– Men mange foretrekker jo de kommersielle kanalene?

– Ja, og vi tar ansvar ved å spørre lytterne hvilken musikk de vil ha. Men det å introdusere nyutgivelser og ukjent norsk musikk er først og fremst et ansvar NRK må bære, mener han.

Andresen er positiv til forslaget fra de sju musikkorganisasjonene om en egen pott til fremme av norsk musikk.

– Alt som kan bidra til å styrke norsk musikk, er helt strålende. Vi får se om vi kommer til å søke når ordningen eventuelt opprettes.

– Hva tenker du om at artistene kan miste 6 millioner i inntekter om Radio Norge og P4 halverer norskandelen?

– Jeg vil ikke forskuttere hvordan norsk radio kommer til å spille norske artister i 2017. Det er en gang sånn at blir man mindre spilt, får man mindre penger.

mari.vollan@klassekampen.no

Onsdag 18. oktober 2017
Flere norske film­arbeidere går nå ut på sosiale medier og forteller om seksuell trakassering på jobb. – Det er så lett å le det bort, sier skuespiller Renate Reinsve.
Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.
Tirsdag 10. oktober 2017
Bistandsaktuelt tilbyr frilansjournalister fast kontrakt på 1200 timer i året, med krav om å gå i turnusarbeid og delta på redaksjonsmøter. Norsk Journalistlag er kritisk til avtalen.
Mandag 9. oktober 2017
– Han traff nok en nerve i befolkningen, sier historiker Mona Ringvej. Hun er med på å markere Marcus Thrane-dagene denne uka.
Lørdag 7. oktober 2017
Litteraturhuset i Oslo har gjort forfattersamtalen til en publikums­vinner – og til en kjærkommen bi­inntekt for forfatterne selv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk