Tirsdag 29. november 2016
Polarisering

• Vårt Land har hatt en interessant serie om motsetninger på høyresida mellom liberalistiske «globalister» og mer nasjonal-orienterte og statsvennlige konservative. Donald Trumps valgseier i USA og oppslutningen om høyrepopulismen i Europa skaper spenninger på norsk høyreside. Det nye partiet «Alliansen – Norge ut av EØS» har få sjanser til å lykkes, men innad i Høyre og Frp er det også rivninger. Frp var en tidlig versjon av europeisk høyrepopulisme, men har med årene, spesielt etter at Siv Jensen ble leder og partiet kom i regjering, framstått som et mer konvensjonelt høyreliberalt parti. Mange av de europeiske partiene, som Dansk Folkeparti og National Front i Frankrike, har for eksempel et mer klassisk sosialdemokratisk syn på velferdsstaten, noe som skiller dem fra Frp.

• I Norge kan det se ut som om Sylvi Listhaug er den Frp-politikeren som mest aktivt utnytter det høyrepopulistiske potensialet. Politikken på innvandringsfeltet, som hun styrer, har vært relativt lik, uavhengig av hvem som sitter i regjering. Mye av potensialet for innstramminger er allerede tatt ut innenfor dagens internasjonale avtaler. Under denne regjering har det skjedd endringer på Storskog og sikkerhetsvurderingene i Afghanistan, men ellers er det stort sett Aps politikk som videreføres. Flere asylsøkere er for eksempel innvilget opphold i Norge under Frp enn under de rødgrønne. Listhaugs retoriske polarisering må ses som forsøk på å holde dette spørsmålet høyt på den politiske dagsordenen, noe som tradisjonelt har tjent Frp.

• Norge må sies å ha lang erfaring med høyrepopulisme, og det finnes ulike typer motkrefter. Partier som KrF og Sp fanger opp velgere som i andre land har gått til høyrepopulistiske partier, og den radikale venstresida er mer kritisk til det overnasjonale EU-prosjektet enn i mange andre land. Valgforsker Johannes Bergh sier til Vårt Land at et mer nasjonalt parti har et potensial blant norske velgere, og det er nok riktig, men holdningene er allerede representert innen flere partier. Det mest sannsynlige er at Frp fortsatt vil være det viktigste partiet for disse strømningene på høyresida i Norge.

Artikkelen er oppdatert: 29. november 2016 kl. 09.09
Onsdag 20. september 2017
• Tyskland går til valg førstkommende søndag. Ifølge meningsmålingene ligger Angela Merkel an til å få nok en periode som forbundskansler. Hennes parti, CDU, ligger an til å få rundt 36 prosent av stemmene sammen med søsterpartiet i Bayern,...
Tirsdag 19. september 2017
«Cui bono?», «Hvem er dette godt for?», er et uttrykk som brukes for å antyde at det finnes et skjult motiv bak en forbrytelse eller at den skyldige er en annen enn vi tror. Vanligvis brukes uttrykket for å si at den...
Mandag 18. september 2017
• Statistisk sentralbyrås nøkkeltall om likestilling viser at menn i snitt har 50 prosent høyere bruttoinntekt enn kvinner. Nesten to av tre ledere er menn, og mer enn tre av fem kommunestyrerepresentanter er menn. 70 prosent av de ansatte i...
Lørdag 16. september 2017
• Marianne Jelved (74), mangeårig statsråd og leder for Radikale Venstre i Danmark, ble i forrige uke feiret for sitt 30-årige virke i det danske Folketinget. I anledning jubileet ble hun intervjuet av Information som spurte henne om hvilke...
Fredag 15. september 2017
• Klassekampen har sett det som en viktig oppgave å gi støtte og drahjelp til andre motstemmer i norsk presse. Vi har for eksempel lenge hatt Le Monde diplomatique som innstikk i avisa en gang i måneden. LMD gir unikt innblikk i deler av...
Torsdag 14. september 2017
• Det britiske underhuset har denne uka sagt ja til at 12.000 EU-lover gjøres til britisk lov når Storbritannia går ut av EU. «EU Withdrawal Bill» gjør at ingen verken i fagbevegelsen, nærings­livet eller andre steder trenger å være urolige...
Onsdag 13. september 2017
• Alle partiene som støttet Høyre-Frp-regjeringen, gikk tilbake ved dette valget, mens alle de rødgrønne partiene gikk fram – med unntak av Ap. I deler av landet har dette vært et gedigent protestvalg mot regjeringens...
Tirsdag 12. september 2017
I den eneste tv-debatten mellom hovedrivalene Martin Schulz og Angela Merkel i den tyske valgkampen var utenrikspolitikken en hovedsak. Slik har det definitivt ikke vært her hjemme. Atomvåpenopprustning, Nato, EU, EØS,...
Mandag 11. september 2017
• Kommentatorer i mange av de største riksdekkende mediene har banket inn i det uendelige at det ikke er noen forskjell på regjeringsalternativene: rødgrønt eller Høyre/Frp. Men når støvet har lagt seg etter en oppkavet valgkamp, stiger...
Lørdag 9. september 2017
• Valg og valgkamper er demokratiets høytidsstund, sies det. Det er riktig, selv om man kan fortvile over alle sakene som det ikke snakkes om. Også denne gangen. Valgkamper er unntakstilstander, der alt som før var av konflikt og enighet,...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk