Tirsdag 29. november 2016
Polarisering

• Vårt Land har hatt en interessant serie om motsetninger på høyresida mellom liberalistiske «globalister» og mer nasjonal-orienterte og statsvennlige konservative. Donald Trumps valgseier i USA og oppslutningen om høyrepopulismen i Europa skaper spenninger på norsk høyreside. Det nye partiet «Alliansen – Norge ut av EØS» har få sjanser til å lykkes, men innad i Høyre og Frp er det også rivninger. Frp var en tidlig versjon av europeisk høyrepopulisme, men har med årene, spesielt etter at Siv Jensen ble leder og partiet kom i regjering, framstått som et mer konvensjonelt høyreliberalt parti. Mange av de europeiske partiene, som Dansk Folkeparti og National Front i Frankrike, har for eksempel et mer klassisk sosialdemokratisk syn på velferdsstaten, noe som skiller dem fra Frp.

• I Norge kan det se ut som om Sylvi Listhaug er den Frp-politikeren som mest aktivt utnytter det høyrepopulistiske potensialet. Politikken på innvandringsfeltet, som hun styrer, har vært relativt lik, uavhengig av hvem som sitter i regjering. Mye av potensialet for innstramminger er allerede tatt ut innenfor dagens internasjonale avtaler. Under denne regjering har det skjedd endringer på Storskog og sikkerhetsvurderingene i Afghanistan, men ellers er det stort sett Aps politikk som videreføres. Flere asylsøkere er for eksempel innvilget opphold i Norge under Frp enn under de rødgrønne. Listhaugs retoriske polarisering må ses som forsøk på å holde dette spørsmålet høyt på den politiske dagsordenen, noe som tradisjonelt har tjent Frp.

• Norge må sies å ha lang erfaring med høyrepopulisme, og det finnes ulike typer motkrefter. Partier som KrF og Sp fanger opp velgere som i andre land har gått til høyrepopulistiske partier, og den radikale venstresida er mer kritisk til det overnasjonale EU-prosjektet enn i mange andre land. Valgforsker Johannes Bergh sier til Vårt Land at et mer nasjonalt parti har et potensial blant norske velgere, og det er nok riktig, men holdningene er allerede representert innen flere partier. Det mest sannsynlige er at Frp fortsatt vil være det viktigste partiet for disse strømningene på høyresida i Norge.

Artikkelen er oppdatert: 29. november 2016 kl. 09.09
Fredag 21. juli 2017
• «Det er sterke, nesten naturgitte drivkrefter som bidrar til at vi får større forskjeller i Norge.» Det er beskjeden fra Jonas Gahr Støre to måneder før høstens valg, der ulikhet er en av hovedsakene. Støre nevner fire slike naturgitte...
Torsdag 20. juli 2017
• Hvor mange soldater bør Heimevernet bestå av? I langtidsplanen for Forsvaret legges det opp til at Heimevernet skal ha 38.000 soldater, der 3000 av disse utgjør en spesialstyrke. På papiret består Heimevernet i dag av 45.000 soldater, men...
Onsdag 19. juli 2017
• Tirsdag presenterte Dagbladet en spørreundersøkelse der 58 prosent av de spurte svarer at Vladimir Putin og Russland utgjør en reell sikkerhetstrussel mot verdensfreden. Samme avis meldte tidligere i sommer at bare fem prosent velger Putin...
Tirsdag 18. juli 2017
• Siden år 2000 er antallet fattige barn i Norge doblet. I dag vokser én av ti norske barn opp i fattigdom. Det er flere årsaker til den sterke veksten i barnefattigdom. På slutten av 1990-tallet førte endringer i støtteordningene for...
Mandag 17. juli 2017
• 73 prosent av dem som tar høyere utdanning i Norge har minst én forelder som selv har fullført studier, viser tall fra OECD. Bare seks prosent av studentene har foreldre som ikke har fullført mer enn grunnskole. Dermed har Norge, på tross...
Lørdag 15. juli 2017
• Søndag starter EM i fotball for kvinner, der Norge deltar som en av 16 nasjoner. Med et herrelandslag som har falt til 88. plass på Fifa-rankingen burde Norges Fotballforbund begjærlig gripe anledningen til å spre fotballglede ut over det...
Fredag 14. juli 2017
• For landets aller rikeste peker pilene oppover uansett hvem som styrer. Det viser en gjennomgang av Kapitals årlige liste over landets 400 rikeste fra de siste to regjeringsperiodene. På tre år med de blåblå har landets rikeste økt sine...
Torsdag 13. juli 2017
• Det norske Heimevernet er nede for telling. Det kommer fram i en gradert rapport fra forsvarssjefen som Klassekampen har omtalt i flere omganger denne uka. Bare ett av landets 249 heimevernsområder var beredskapsklart ved årsskiftet. 103...
Onsdag 12. juli 2017
• En stadig mindre andel nordmenn har en jobb å gå til. Mens sysselsettingsgraden øker i Sverige, Tyskland og Storbritannia, faller den i Norge. Nedgangen i andelen sysselsatte er særlig stor blant unge menn. Blant menn i aldersgruppen 30...
Tirsdag 11. juli 2017
• Forsvarets operative evne er «mindre god, på grensen mot ikke tilfredsstillende». I tilfelle krig eller krise, er Forsvaret «ute av stand» til å mobilisere. Hæren, Luftforsvaret, Heimevernet og Cyberforsvaret får alle stryk. Av alle...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk