Mandag 28. november 2016
FOR OG MOT: Mens Per Sandberg (Frp) er motstander av både EU og EØS, er ministerkollega Elisabeth Aspaker (H) en ivrig forsvarer av begge deler. Her er de på et brexit-møte i sommer. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix
Per Sandberg tror på ny kamp om EØS-utmeldelse når Frp nå tar stilling mot EU:
Varsler EØS-kamp i Frp
MOT: Støtten til EØS har økt i den norske befolkningen, men i Frp øker nå motstanden mot avtalen. Partiets nestleder Per Sandberg sier han ville stemt imot avtalen i dag.

EØS

EU-skepsisen er i ferd med å vokse seg sterk i Frp: Tidligere i høst gikk en enstemmig programkomité inn for at partiet for første gang skal ta stilling mot norsk EU-medlemskap. Nå varsler program­komiteens leder Per Sandberg at partiet kan komme til å innta et liknende standpunkt mot EØS-avtalen.

– Det er en betydelig og sterk motstand mot EØS-avtalen i de innspillene vi har fått fra medlemmer og tillitsvalgte. Skepsisen vokser seg større, og det kommer til å bli en omfattende debatt om dette på vårens landsmøte, sier Sandberg, som også er nest­leder i Frp.

– Hva mener du selv om EØS-avtalen?

– Om det hadde vært en folkeavstemning for eller mot EØS i dag, ville jeg stemt nei, sier Sandberg.

Fakta

EU- og EØS-måling:

• Sentio har på oppdrag for Klassekampen og Nationen gjennomført en undersøkelse blant 973 respondenter om synet på EU og EØS.

• Undersøkelsen ble gjennomført i november, og respondentene har blitt bedt om å svare på følgende spørsmål:

• Spørsmål 1: «Hvis det hadde vært folkeavstemning om EU-medlemskap nå – ville du ha stemt ja eller nei?»

• Spørsmål 2: «Dersom det skulle være folkeavstemning om EØS-avtalen i morgen, ville du da stemt ja eller nei.»

• Respondentene har også blitt bedt om å svare på partipreferanse.

Økende støtte til EØS

Det er et standpunkt folk flest ikke deler med Frp-nestlederen, ifølge en meningsmåling Sentio analyse har gjennomført på oppdrag for Klassekampen og Nationen.

I målingen har 973 respondenter blitt bedt om å oppgi hva de ville stemt dersom det var en folkeavstemning om henholdsvis norsk medlemskap i EU og om EØS-avtalen.

Målingen viser at motstanden mot EU fremdeles er betydelig i Norge. 70 prosent svarer at de er motstandere av EU, mens bare 19 prosent er for norsk medlemskap.

Et klart flertall på 53 prosent er for EØS-avtalen, mens 29 prosent er mot. Da det samme spørsmålet ble stilt i 2012, svarte 46 prosent ja og 34 prosent nei til avtalen.

Bakgrunnstallene fra målingen bryter både EU- og EØS-standpunktene ned på partitilhørighet. Her kommer det fram at 78 prosent av Frps velgere er mot EU, mens 54 prosent oppgir at de er mot EØS-avtalen. Av dem som har svart på undersøkelsen, oppgir 81 at de er Frp-velgere.

Dermed er det bare Senterpartiet som har større motstand mot EØS blant sine velgere enn Frp.

– Handler om suverenitet

Per Sandberg er ikke overrasket over EØS-motstanden blant egne velgere.

– Jeg skjønner det veldig godt, og dette handler om norsk suverenitet. EØS ble lansert som et alternativ som skulle bevare norsk suverenitet, men nå merker våre velgere at avtalen har gitt EU en betydelig rolle i norsk lov­givning. Jeg har sittet på Stortinget siden 1997, og ulike regjeringer har bare kvittert ut EU-direktiver, raskt som bare det.

Han siterer fra Europa­utredningen fra 2012 om at «Norge i realiteten har bundet seg til å overta politikk og regler fra EU over et svært bredt felt».

– Dette er klar tale, og det er rart at utredningen ikke har ført til mer debatt, sier Sandberg.

Frps nestleder sier han har gått fra å være EU-tilhenger i 1994 til å være sterk motstander i dag. Det samme uttalte Frp-leder Siv Jensen i sommer, dagen etter britenes nei til EU i juni.

Men der EU-motstanden nå er tydelig i Frp-toppen, er EØS-spørsmålet langt mer kontroversielt. I 2013 vedtok partiet at EØS-avtalen må «på enkelte områder tolkes strengere og om nødvendig reforhandles», men partiprogrammet slår også fast at EØS «er av vital betydning for norsk næringsliv».

Så seint som i 2014 ble et forslag om å si opp avtalen forkastet.

Tror på ny kamp

– Jeg er 100 prosent overbevist om at EØS-avtalen kommer opp som en ny debatt på vårt landsmøte. Jeg tror partiet har behov for en slik debatt, og det er viktig at vi får en oversikt over hva som er konsekvensene og hva som er mulig å gjøre. Vi har sett resultatet av brexit og hva som skjer i resten av Europa, og dette er viktig å ta med i debatten, sier Sandberg.

Han viser til at ytre forhold uansett kan tvinge fram en ny EØS-avtale.

– Forhandlingene om frihandelsavtalen TTIP ligger litt rolig nå, men det vil dukke opp på et annet tidspunkt. Jeg tror det skjer utrolig mange globale forhandlinger som kan ende med at også EØS-avtalen blir reforhandlet.

siment@klassekampen.no

Torsdag 20. juli 2017
OPP: Omfanget av arbeidskraftinnleie øker. I Oslo-området er rundt hver sjette bygningsarbeider innleid. Fellesforbundet mener det trengs strengere regulering.
Onsdag 19. juli 2017
HARD NØTT: Jonas Gahr Støre innrømmer at det er svært vanskelig å hindre større forskjeller, men mener en styrket fagbevegelse er et godt sted å starte.
Tirsdag 18. juli 2017
ALEINE: Medan EU og OECD publiserer fattigdomstal, har Statistisk sentralbyrå gått over til omgrepet låginntekt. Det meiner omgrepet «fattig» blir for sterkt i norsk samanheng.
Mandag 17. juli 2017
Fattigdom: Barnefattigdommen i Norge har økt kraftig. Organisasjoner for vanskeligstilte i Norge krever strakstiltak.
Lørdag 15. juli 2017
FORSKJELL: Norsk arbeidsliv blir tryggare, tydar tal frå Arbeidstilsynet. Men det gjeld ikkje utanlandske arbeids­takarar. – Uakseptabelt, seier LO-topp.
Fredag 14. juli 2017
INNSATS: Arbeidsmiljøloven settes til side for å gjennomføre et skippertak på vedlikehold. Tillitsvalgt mener Forsvaret kaller vanlig arbeid for «øvelse» for å unngå normale arbeidstidsregler.
Torsdag 13. juli 2017
DYRT: Venner og fagfolk samlet inn penger så Ronny Bjørnestad kunne kjøpe en kur mot hepatitt C i utlandet. Det kostet 7500 kroner. I Norge koster samme medisin over en halv million.
Onsdag 12. juli 2017
MAKTA RÅR: Høy ulikhet avler motstand mot velferdsordninger, minoriteter og omfordeling i delene av befolkningen med mest makt, viser ny forskning. Det vinner høyrekrefter på.
Tirsdag 11. juli 2017
STRYK: Heimevernet mangler utstyr, trener for lite, og får ikke rekruttert befal med rett kompetanse. I en gradert årsrapport for 2016 gir forsvarssjefen Heimevernet strykkarakter.
Mandag 10. juli 2017
KRISE: I en gradert rapport slår forsvarssjefen fast at han ikke er i stand til å mobilisere Forsvaret i krise og krig. Beredskapen i Hæren, Heimevernet, Luftforsvaret og Cyberforsvaret får alle strykkarakter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk