Torsdag 24. november 2016
TVILER: Mediebedriftenes Landsforening tror ikke Kvikkas har levert så mange lørdagsaviser som selskapet selv hevder. – Vi mottar ganske mange henvendelser fra frustrerte redaktører som rapporterer om aviser som ikke er blitt levert, sier administrerende direktør Randi Øgrey. 8foto: Tom Henning Bratlie
Distributøren Kvikkas hevder å ha levert 95 prosent av lørdagsavisene de har mottatt:
Tror ikke på Kvikkas-tall
Bjørn Wisted
I sine egne avviksrapporter skryter avisdistributøren Kvikkas av høy leveringskvalitet. Mediebedriftenes Landsforening tror ikke på tallene.

Medier

Etter tre uker står problemene fortsatt i kø for det Ålesund-baserte distribusjonsselskapet Kvikkas og underleverandøren Norpost. Det viser selskapets egne avviksrapporter, som Klassekampen har fått utlevert av Samferdselsdepartementet.

En av hovedårsakene til leveringsproblemene er at mange av budene ikke har hatt tilgang til digitale rutebøker med tilstrekkelig informasjon om abonnentenes adresser.

Den første lørdagen var to tredeler av abonnentene ikke registrert korrekt i Kvikkas’ digitale apper. Disse appene skal gjøre det enkelt for budene å finne fram til postkassene ved hjelp av gps-posisjoner.

Fredag 4. desember, kvelden før Kvikkas skulle overta ansvaret for 77.682 aviser, måtte selskapet ty til en nødløsning.

«Kvikkas og Norpost utarbeidet fredag kveld manuelle kjørelister til budene», står det i avviksrapporten som ble sendt departementet.

Fakta

Lørdagsombæring av aviser:

• 5. november overtok logistikkselskapet Kvikkas ansvaret for å distribuere lørdagsavisene som Posten har delt ut fram til nå.

• Kvikkas og deres underleverandør Norpost har ansvaret for å dele ut aviser til i alt 128.000 abonnenter over hele landet. Dette er abonnenter som ikke dekkes av avisenes egne budtjenester.

• Flere aviser er blitt hardt rammet av omleggingen, blant dem Firda og Tidens Krav.

Peker på departementet

To uker seinere rapporterer Kvikkas om «en klar forbedring», selv om halvparten av abonnentene fortsatt står oppført med utilstrekkelig adresse­informasjon.

– Dette er adresser som Posten har levert til i all tid uten problemer. 12 prosent av husstandene i Norge har heller ikke gateadresse, og det kreves lokalkjennskap for å kunne levere til disse, sier Bjørn Wisted, fagsjef for næringspolitikk i Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Han peker på at Kvikkas’ datasystem krever 100 prosent gjenkjenning for å godta en adresse. Hvis det står «Drammensvn.» i registeret i stedet for «Drammensveien», blir den forkastet i Kvikkas-systemet.

– Er det ikke medienes ansvar å levere inn fullstendige adresselister?

– Jo, men disse listene har fungert utmerket fram til Kvikkas overtok. Hvis Samferdselsdepartementet hadde sørget for en bedre prosess i forkant, hadde dette vært unngått. Vi anbefalte å utarbeide anbudet i tett dialog med bransjen, men det har ikke skjedd, sier Wisted.

Høy klageprosent

I de samme rapportene står det at den totale leveringskvaliteten er svært høy. Ifølge Kvikkas leverte de ut 95 prosent av lørdagsavisene som de mottok sist lørdag.

Mediebedriftenes Landsforening stiller seg tvilende til om disse tallene gir et korrekt bilde. Og hvis de skulle være det, er feilprosenten uansett altfor høy.

– Innenfor distribusjon opererer man med klagepromiller, men for Kvikkas-distribusjonen har det vært klager på inntil 10 prosent av leveringene de skulle ha foretatt, sier Bjørn Wisted.

Kvikkas rapporterer også for hver enkelt region og hevder at i underkant av 100 prosent av avisene ble levert i Nord-Norge sist helg, mens 95 prosent ble levert i Sør-Norge.

– Det er uklart hva disse tallene er basert på, og det gjør det krevende å vite hvor god løsningen egentlig er blitt. Tallene synes veldig høye ut fra den informasjonen vi får fra avisene og kundesentrene, sier Wisted.

Kristoffer Fausa, markedssjef i Kvikkas, forteller at leveringsprosenten er basert på antall aviser Kvikkas har mottatt, kontrollert mot antall rest­aviser på selskapets terminaler. I utgangspunktet skal budene levere inn alle aviser de ikke har fått distribuert til terminalene, sier han.

Han understreker at Kvikkas ikke har mottatt alle aviser som skal leveres. Sist helg var det i underkant av 5000 aviser som ikke kom fram til Kvikkas’ leveringspunkter.

– Det kan være at vi snakker om epler og pærer her. Når vi ikke mottar 300 eksemplarer av en lokalavis, kan avisa oppleve at vi ikke får ut 50 prosent av den. Men det vil ikke påvirke den totale leveringskvaliteten, sier Fausa.

Markedssjefen forteller at Kvikkas jobber med å få klagelister fra hver avis, slik at de kan følge opp hver enkelte abonnent. Fausa sier at det er flere årsaker til at Kvikkas fortsatt mangler adresseinformasjon om 44 prosent av abonnentene. Blant annet er det fortsatt stavefeil i en del av gateadressene som må rettes opp.

– Alle involverte parter i denne bransjeomleggingen jobber hardt for å bedre datakvaliteten, sier Fausa til Klassekampen.

Kan vurdere søksmål

Under et debattmøte om medie­politikk i Oslo i går varslet Ketil Solvik-Olsen at departementets jurister kan vurdere erstatningssøksmål hvis Kvikkas ikke leverer som avtalt. I avtalen står det blant annet at Kvikkas må levere avisene innen klokka 17.00.

– Vi synes det er betryggende at samferdselsministeren bekrefter at Kvikkas må levere på anbudet slik det er avtalt, sier Randi Øgrey, administrerende direktør i MBL.

MBL har lagt fram ni forslag til løsninger for lørdagsombæringen for Solvik-Olsen. Blant annet bes det om kunnskapsoverføring fra Posten til Kvikkas, avviksrapportering fra Kvikkas til avisene og å sørge for et system som håndterer adresseendringer i ferier.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 24. juni 2017
Selv om millioner av nye brukere strømmer til strømmetjenestene for musikk, går butikken dårlig. Nå vil Spotify tjene ­penger på at plateselskap betaler seg inn på spillelister, men møter motbør.
Fredag 23. juni 2017
Utformingen av minnestedene etter 22. juli skal ikke lenger ledes av kunstfaglig ekspertise. – En fallitt-erklæring, mener bildekunstner Lars Elling.
Torsdag 22. juni 2017
For første gang synker annonse­inntektene til norske­ aviser på nett. Nå sår en ny undersøkelse tvil om digitale brukerinntekter kan redde mediebransjen.
Onsdag 21. juni 2017
Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer om hackerangrep mot kontoene til de politiske partiene under årets valgkamp. På Stortinget er partiene satt i alarm­beredskap.
Tirsdag 20. juni 2017
Facebook henter inn 150 terroreksperter og bruker kunstig intelligens i sin nye offensiv mot terror. Forskere strides om hvorvidt tiltakene er nyttige eller negative.
Mandag 19. juni 2017
Senterpartiet vil stoppe omstillingene i Arkivverket. Prosessen gjør at de regionale statsarkivene blir svekket, mener Kjersti Toppe (Sp).
Lørdag 17. juni 2017
Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) håper en ny regjering kan stanse planene om å samle departementene i et nytt regjeringskvartal. – Jeg frykter det kan bli en monolittisk steinørken.
Fredag 16. juni 2017
Flere arkitekter og byplanleggere krever at regjeringskvartalet blir tegnet på nytt. – Jeg tror planene blir reversert hvis vi får ny regjering, sier Peter ­Butenschøn.
Torsdag 15. juni 2017
Nettsteder som er kritiske til islam og innvandring har blitt en etablert del av den svenske offentligheten. – Normaliseringsprosessen har gått ekstremt fort, sier kulturredaktør i Aftonbladet Åsa Linderborg.
Onsdag 14. juni 2017
I går var Facebook på Stortinget for å selge inn sine tjenester. Medieforsker Gunn Enli mener de største partiene stiller sterkest i kampen om oppmerksomhet på sosiale medier.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk