Klassekampen.no
Tirsdag 22. november 2016
Leder an: De som rammes av den økonomiske elitens manipulering har latt seg lede til valgurnene av storkjeften Trump, skriver Ottar Brox. Her fra en demonstrasjon mot Trump i Oakland. foto: stephen larm, reuters/ntb scanpix
I USA har byttedyret dannet koalisjon med jegeren.
Sirkus Trump

Debatten etter presidentvalget i USA har vært langt mer opplysende og interessant enn de konkurrerende partienes programmer, for ikke å snakke om det infantile babbelet som ble sendt på tv, under betegnelsen «valgdebatt» mellom kandidatene. Når en velger kan oppnå noe viktig med sin stemmeseddel – for eksempel beholde jobben – driver ho eller han ikke med finregning for og imot. Industriarbeidere veit at folk i eller fra andre land kan utføre jobbene deres billigere, til stor fordel for deres motparter – arbeidsgiverne. Det er nok informasjon for velgeren, som ikke lar seg vippe av pinnen av damer som opplyser folket om at kandidaten tafser på dem.

Mye deprimerende klokt har vært sagt om dette valget. For eksempel at Demokratene har blitt så vant til at arbeiderklassen stemmer på dem at det ikke er nødvendig å hefte seg bort med å utvikle planer og strategier for å ta fra de rike og gi til de langt mindre rike, som veit at de er i ferd med å bli fattige. Det minner oss litt for sterkt om vårt eget Arbeiderparti, som for mange år siden fant ut at mulighetene til å sikre seg regjeringsmakt lå i «å komme den velutdannete middelklassen i møte».

For valgforskere må det mest uventede og interessante være det som ser ut til å være en koalisjon mellom Jegeren og Byttedyret: Alle de som rammes av den økonomiske elitens manipulering har så dårlige politiske muligheter til å fremme sine interesser at de lar seg lede til urnene av en storkjeft som lover å redusere mulighetene for sin egen klasse.

Vi i Norden har vel litt for lenge vært bortskjemt gjennom noe som av noen statsvitere har vært kalt «effektivt demokrati», altså parlamentarisme og flerpartisystem, som har sørget for at om flertallet synes at nå blir ulikhetene for store, kan vi ved valgene velge et parti eller en koalisjon som endrer spillereglene såpass at kursen justeres i samsvar med flertallets interesser. Fører dette til at stadig flere for eksempel synes at nå blir det for mye byråkrati, kan det bli ei borgerlig regjering ved neste valg – eller at den venstreorienterte regjeringa justerer kursen såpass at den beholder makta.

Dette demokrati-idealet er det vanskelig å vedlikeholde etter at partiene sluttet å skolere sine medlemmer, og det absurde politiske fenomenet Frp dukket opp: Et høyreparti som lovte arbeiderklassen at den skulle slippe å få sin markedsmakt redusert gjennom arbeidskraftimport – presis som Trump.

De mulighetene som den amerikanske silkerampen har brukt for å bli president, foreligger altså også i Norge, og en norsk «trumpist» kan fortsatt få god hjelp på vår såkalte venstreside.

Men i USA har det politiske forfallet gått så langt at om landet fremdeles kan kalles et demokrati, så er det i alle fall ikke noe som likner et effektivt demokrati, slik det er forsøkt definert ovafor. Det er for eksempel vanskelig å tenke seg at dette samfunnet skal kunne justere kursen mot større eller mindre likhet ved at flertallet ved valg forlangte mer omfordeling. Presidenten, Representanthuset, Senatet og Høyesteretten kan alle blokkere hverandres forslag, og under valgkampen så vi også filmer av småbarn som ble instruert i våpenbruk av foreldrene, slik at de skulle kunne «forsvare grunnloven», antakelig mot «de korrupte pampene i Washington».

Men hva med faren for krig, som var den viktigste grunnen til at SF-SV kom til verden for et par menneskealdre siden? Det er her Trumps samfunnsklasse virkelig har skutt gullfuglen – eller skal vi si det slik: De som eier USA har fått i sekk så vel som i pose.

Vi har alle sett filmer fra andre verdenskrig, der kvite og svarte unggutter fra slummen eller plantasjene ble drept i Normandie eller på Okinawa sammen med kamerater fra Fifth Avenue og andre mangemillionærstrøk. Men det var «den gongen, det, og itte no…»: Har foreldrene dine penger nok, slipper du militærtjeneste, og den eneste måten du med blakke foreldre kan få skikkelig utdannelse på, er ved å være disponibel som kanonføde i flere år. Kakser i politiske verv, med aksjer i rustningsindustrien, kan ta beslutninger som fører til krig og gode aksjeutbytter uten risiko for at arvingen skal komme heim i svart plastpose eller rullestol.

De som har arvet jorda har gjort den til et farlig miljø – og det før Trump ble valgt.

ottar.brox@gmail.com

Ottar Brox, Knut Kjeldstadli, Arne Johan Vetlesen, Bente Aasjord og Wegard Harsvik skriver i Klassekampen tirsdager.

Artikkelen er oppdatert: 12. desember 2016 kl. 12.53

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk