Klassekampen.no
Mandag 21. november 2016
Elitelitteratur: Roseromanen var en del av den høviske litteraturen, som ble lest ved hoff og av framtredende intellektuelle i middelalderen. Her en side fra et manuskript fra 1400-tallet. Foto: Wikimedia Commons
Senmiddelalderens store litterære debatt dreide seg om en blomst.
Rose­debatten
Kritisk: Christine de Pizan var den som kom med den mest sviende kritikken av Roseromanen. Illustrasjon ra Christine de Pizans samlede verk, 1413 / British Library
Da Guillaume de Lorris ikke fikk fullført sin Rose­roman, skrev Jean de Meun den ferdig. Det ble det bråk av.

«Kom inn i min hage, min søster, min brud». Slik lyder ordene i Salomos Høysang fra Det gamle testamente. Og det fortsetter med vers om de to elskende i hagen, hvordan de skal drikke seg fulle på kjærlighet, hender som drypper av myrra og mager som sitrer.

Kirken som brud

Sangen var, kanskje overraskende på mange i dag, svært populær blant middelalderens teologer. Bernard av Clairvaux, den store kirke­lederen og cisterciensermunken, skrev 86 prekener over Høysangen på 1100-tallet, mens pave Innocens III noen år senere tolket seg selv og Kirken som bruden. Teologen tolket de nokså erotiske gammeltestamentlige tekstene som en analogi over forholdet mellom Gud og Kirken, men siden bruden samtidig ble framstilt som jomfru Maria, kunne bildespråket bli nokså komplekst.

På slutten av 1100-tallet og 1200-tallet ble hagen også brukt i høviske allegorier, der språket fra romanser om riddere, jomfruer og deres kjærlighet ble blandet med den komplekse religiøse mystikken. Rundt 1230 skrev Guillaume de Lorris et verk kjent som «Roseromanen». Det er et dikt på 4000 verselinjer hvor kjærlighet, og det å «plukke rosen», var en dannelsesreise for mannen, som bare kunne oppnå sine drømmer om han først kunne overvinne Sjalusi og Sladder, som lukker Rosen inne i et bevoktet slott. Verket ble ikke fullført av Guillaume, og elskeren fikk aldri sin rose.

Kjærlighet er overvurdert

Noen år senere, omkring 1275, fortsatte Jean de Meun å dikte der Guillaume slapp, og la til rundt 18.000 verselinjer. Dessuten endret han helt verkets karakter: Jean de Meun var skeptisk til kjærlighetens vesen – det var lite mer enn simpel seksualdrift pakket inn i fine ord.

Selv om den allegoriske formen ble beholdt og utvidet, med karakterer som Fornuft, Latskap, Munterhet og Glede, og erobringen av rosen fortsatt var sentral, hadde Jean de Meun ikke høye tanker om kvinner, og heller ikke til høviskhet, kirkelige institusjoner eller munkers og presters luftige åndelighet og dobbeltmoral. Men Jean var en lærd mann, som innarbeidet referanser til antikkens mytologi og lærd litteratur, samt satiriske observasjoner fra samtidens forhold.

Pilegrimsstaven

Roseromanen ble svært populær blant eliten utover på 1300-tallet, noe de rundt 200 kostbare og illustrerte manu­skripter av dette verket fra senmiddelalderen viser. Blandingen mellom den ofte selvhøytidelige allegorien, referanser på folkespråket av en mengde litterære verker fra antikken og samtiden, og den nokså ramme satiren, appellerte til både lek og lærd i de øvre sjikt.

Et eksempel er hvordan Jean de Meun lar Elskeren forakte dikternes metaforer og fabler, men samtidig protestere mot Fornuftens direkte omtale av testikler – han foretrekker i stedet å omtale penis som «pilegrimsstaven» og pungen som «sekken med to hamre». Verkets publikum kunne på den ene side vektlegge det allegoriske i verket, mens andre kunne lese Roseromanen som en parodi på den allegoriske og pretensiøse, lærde tradisjonen.

Delte meninger

Meningene om verket var derfor noe delt, og i 1401 blusset det opp en het litterær debatt om Roseromanen i Paris. På våren sendte nemlig Jean de Montreuil, som var utdannet ved Universitetet i Paris, diplomat og sekretær til den franske kongen, et forsvarsskrift for Roseromanen til Pierre d’Ailly, en av de fremste intellektuelle i Paris på denne tiden.

Montreuils skrift ble tydeligvis sirkulert blant eliten i Paris, men Pierre d’Ailly ble ikke begeistret. Han skrev en lang preken senere samme år der han sakraliserte den vakre hagen der kjærlighetens Gud holder til og rosens belønning finnes. Gud var den eneste virkelige Guds kjærlighet, og Kristus var Elskeren som ville erobre sin elskede, den kristnes sjel.

Alle kristne skulle dermed, som i Høysangen, søke å finne kjærligheten som foredler, men det var den åndelige, ekte kjærligheten som ga innpass i den vakreste hagen, Paradis. En lignende kritikk kom også fra Jean Gerson, den ledende teologen og kansleren ved Universitetet i Paris.

Kvinnelig kritiker

Den kanskje mest sviende kritikken kom fra en kvinne, Christine de Pizan. Hun hadde fått lese Jean de Montreuils skrift om Roseromanen, og tidlig på sommeren i 1401 sendte hun et langt brev til ham. Der anførte hun en rekke innvendinger mot Jean de Meuns verk, blant annet at det ledet naive lesere til synd. Man fikk inntrykk av, skrev hun, at seksuelle aktiviteter ledet til himmelen. Dessuten var hun opprørt over at leserne ble oppfordret til å ikke stole på kvinner. De kunne erobres, men menn ble frarådet å leve med dem.

Jean de Montreuil svarte ald­ri på brevet fra Christine de Pizan. I stedet sendte han en rekke brev til andre intellektuelle i Paris i løpet av 1401, der han klaget over hvordan han ble urettmessig angrepet for sitt skrift om Roseromanen. Flere sendte brev til Christine, der de kunne anklage henne for blant annet å kritisere Roseromanen for å være for obskøn – hvordan visste hun at erobringen av rosen og slottet i siste del pekte på samleie, om hun ikke tenkte på slike synder selv?

Christine hadde imidlertid gode kontakter og var framsynt. Hun samlet korrespondansen hun selv skrev og mottok, og andre brev hun kom over (dessverre ikke Jean de Montreuils skrift som satte i gang debatten), og skrev dem ned i et eget manu­skript. Dette gjør at vi i dag kjenner til uenighetene omkring rosen. Slik sørget Christine de Pizan at det var hun som fikk siste ord i debatten.

bjorn.bandlien@hbv.no

Artikkelen er oppdatert: 10. mars 2017 kl. 12.42

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk