Fredag 18. november 2016
SATSER: – Det er et hull blant de meningsbærende avisene i Norge, sier Minerva-redaktør Nils August Andresen. 1. januar håper han å fylle hullet med «høyresidas dagsavis».
Trygdeordninger, Midtøsten og islam blir noen av kjernesakene for «høyresidas dagsavis»:
Minerva starter avis
Tidsskriftet Minerva håper å få to millioner kroner i pressestøtte til sin nye nettavis. I oppstartfasen må redaksjonen nøye seg med midler fra rike onkler som Felix Tschudi og Nicolai Løvenskiold.

medier

– Nå kommer borgerpressen! sier Nils August Andresen, redaktør i det liberalkonservative tidsskriftet Minerva.

5. desember starter han det som mange på høyresida har drømt om lenge: en egen avis. Den nye nettavisa skal dekke et hull i markedet for de meningsbærende avisene, forteller Andresen.

Mens Klassekampen er en avis for venstresida, Dagsavisen er tuftet på arbeider­bevegelsens ideer, Vårt Land og Dagen dekker kristne spørsmål og Nationen er distriktenes avis, mangler det et presseorgan for høyresida.

– Mange deler av det norske politiske livet har publikasjoner som dekker samfunnet fra deres ideologiske ståsted i en bred avistradisjon. Det mangler på borgerlig side. Vi vil lage en fullspektret avis som kan fylle det rommet, sier Andresen.

Han mener forholdene ligger til rette for å satse: Det er innført nullmoms for nettaviser, betalingsviljen for journalistikk øker, og digitale aviser kan også få pressestøtte.

– Dere skal bli høyresidas dagsavis?

– Ja, det er det som er målet.

Fakta

Ny borgerlig avis:

• 5. desember starter Minerva en ny nettavis for høyresida.

• Minerva er et liberalkonservativt tidsskrift som kommer ut på papir og nett.

• Den nye nettavisa har et budsjett på fem millioner kroner.

• Redaksjonen skal bestå av rundt ti personer fordelt på seks årsverk.

Trygd, Midtøsten og islam

I dag består Minerva hoved­sakelig av kommentarer, men nå skal de starte en nyhets­avdeling som skal lage nyheter om politikk og økonomi. Avisa lanseres 5. desember, men kommer først i gang for fullt på nyåret. Andresen anslår at de vil publisere mellom fem og ti saker daglig.

– Hvilke saker kommer dere til å dekke?

– Målet vårt er å være brede, og vi kommer til å jobbe med blant annet offentlige bevilgninger, trygdeordninger, Midtøsten, islam, ulikhet og fattigdom – hele spekteret. Vi vil være opptatt av saker som er aktuelle for hele det politiske Norge.

– Hva er det dere føler at mangler i norsk presse i dag?

– Mange saker om offentlig pengebruk dekkes med et annet utgangspunkt enn vi har. Journalistene tenker ofte ut fra at noen ikke får nok penger. Så er det de brede kulturdebattene, hvor vi mener at det trengs en moderat borgerlig stemme som kan definere seg på sine egne premisser. I dag har du en til dels aggressiv høyrenasjonalisme på den ene sida og et for liberalt segment i store deler av akademia og på venstresida, sier Andresen.

Setter opp betalingsmur

Minerva har ansatt Therese Sollien som journalist og har knyttet til seg Helge Øgrim som skribent og rådgiver. Sollien kommer fra Dag og Tid, er spaltist i NRK og er utdannet sinolog. Øgrim var redaktør for fagbladet Journalisten fra 2007 til han sa opp tidligere i år. Totalt skal redaksjonen bestå av seks årsverk fordelt på omtrent ti personer.

Budsjettet er på fem millioner kroner for neste år, og flere rike onkler har bidratt med midler. Blant dem er advokat Odd Gleditsch d.y., skipsreder Felix Tschudi, Westerdals-eier Nicolai Løv­en­­skiold og finansmann Johan H. Andresen. Sistnevnte er for øvrig fetter av Minerva-­redaktøren.

– Av alle steder vi mottar penger, deriblant Kulturrådet og Norad, er det disse pengene som kommer med desidert færrest bindinger. Flere privatpersoner har gitt en engangssum uten at de får noe annet igjen for det enn at prosjektet kommer ut av startgropen, fastslår Andresen.

Redaktøren påpeker at Minerva også blir en av Norges første abonnementsbaserte nettavis.

– Vi mener det er en omstilling som burde komme i medie­bransjen. Vi tror tida er moden for den, og vi vil gjerne lede an, sier han.

Nettavisa skal sette opp en betalingsmur etter modell fra New York Times. Det innebærer at man får lese et visst antall artikler før man må betale for et abonnement.

Ber om pressestøtte

Andresen forteller at avisa vil søke om å få produksjonsstøtte. Han håper at støtten vil utgjøre mellom 1,5 og 2 millioner kroner. For å kvalifisere til pressestøtte må en avis ha vært i drift i et helt kalenderår. Dermed blir 2018 det første året Minerva kan søke.

Det er ingen hemmelighet at høyresida er kritisk til pressestøtten, og flere skribenter i Minerva har tatt til orde for å fjerne ordningen.

– Hvorfor vil dere nå bidra til å legitimere pressestøtten?

– Det er selvfølgelig noe vi har diskutert. Personlig har jeg aldri vært imot ordningen, men jeg mener at den kan reduseres. Det er mange offentlige ordninger man skulle ønske seg annerledes, men som man benytter seg av, forklarer Andresen.

– Så du har ingen kvaler?

– Nei, egentlig ikke. Jeg har alltid skjønt begrunnelsen for pressestøtten; det er viktig å opprettholde mangfold i en sektor hvor det ikke er åpenbart at markedet vil gi det.

Tidligere i høst ble det kjent at den nye nettavisa Dagens Perspektiv får 6 millioner kroner i produksjonsstøtte for 2016. Avisforsker Sigurd Høst er bekymret for at presse­støtten blir uthulet når flere nettaviser melder seg på.

– Er ikke det en fare, Andresen?

– Det er krevende å komme i posisjon til å få pressestøtte. Man må lage en ordentlig avis i et helt kalenderår, og det koster mye penger. Dessuten mener jeg at det er et hull blant de meningsbærende avisene i Norge, og at det trengs en annen avis der. Det er dét pressestøtten er til for.

mari.vollan@klassekampen.no

Lørdag 24. juni 2017
Selv om millioner av nye brukere strømmer til strømmetjenestene for musikk, går butikken dårlig. Nå vil Spotify tjene ­penger på at plateselskap betaler seg inn på spillelister, men møter motbør.
Fredag 23. juni 2017
Utformingen av minnestedene etter 22. juli skal ikke lenger ledes av kunstfaglig ekspertise. – En fallitt-erklæring, mener bildekunstner Lars Elling.
Torsdag 22. juni 2017
For første gang synker annonse­inntektene til norske­ aviser på nett. Nå sår en ny undersøkelse tvil om digitale brukerinntekter kan redde mediebransjen.
Onsdag 21. juni 2017
Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer om hackerangrep mot kontoene til de politiske partiene under årets valgkamp. På Stortinget er partiene satt i alarm­beredskap.
Tirsdag 20. juni 2017
Facebook henter inn 150 terroreksperter og bruker kunstig intelligens i sin nye offensiv mot terror. Forskere strides om hvorvidt tiltakene er nyttige eller negative.
Mandag 19. juni 2017
Senterpartiet vil stoppe omstillingene i Arkivverket. Prosessen gjør at de regionale statsarkivene blir svekket, mener Kjersti Toppe (Sp).
Lørdag 17. juni 2017
Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) håper en ny regjering kan stanse planene om å samle departementene i et nytt regjeringskvartal. – Jeg frykter det kan bli en monolittisk steinørken.
Fredag 16. juni 2017
Flere arkitekter og byplanleggere krever at regjeringskvartalet blir tegnet på nytt. – Jeg tror planene blir reversert hvis vi får ny regjering, sier Peter ­Butenschøn.
Torsdag 15. juni 2017
Nettsteder som er kritiske til islam og innvandring har blitt en etablert del av den svenske offentligheten. – Normaliseringsprosessen har gått ekstremt fort, sier kulturredaktør i Aftonbladet Åsa Linderborg.
Onsdag 14. juni 2017
I går var Facebook på Stortinget for å selge inn sine tjenester. Medieforsker Gunn Enli mener de største partiene stiller sterkest i kampen om oppmerksomhet på sosiale medier.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk