Onsdag 16. november 2016
NY STOLTENBERG? Klimaminister Vidar Helgesen signerer felleserklæring om regnskog med USAs utenriksminister John Kerry i Oslo i sommer. Nå viser det seg at Helgesen vil bruke regnskogssatsingen for å slippe ut like mye som før. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix
Klassekampen har fått innsyn i Norges posisjoner for klimaforhandlingene i Marrakech:
Vil kjøpe seg fri med skog
Undersak

Illustrert med «Skrik»

Under toppmøtet i Marrakech i går måtte Norge opp til klima­tentamen. Flere land kunne stille spørsmål om Norges innsats for å redusere klimagassutslippene.

Kina mente vi ikke var i stand til å nå 2020-målene, og ba Norge redegjøre for en eventuell plan for å redusere mer av utslippene hjemme.

Norge svarte at vi var på rett spor for å nå målene, men særlig overbevisende var det ikke. Den norske PowerPoint-presentasjonen av hvordan vi skal nå 2020-målene, var illustrert med Munchs «Skrik».

I den samme redegjørelsen hadde Norge laget en tabell med 20 klimatiltak som er iverksatt siden forrige statusrapport i 2014. For kun fire av disse tiltakene var klima­effekten kvantifisert. Flere land, deriblant Frankrike og Brasil, i tillegg til EU, lurte på hvorfor Norge ikke klarer å kvantifisere hvor store utslippskutt politikken vår vil bidra med fram til 2030.

Anders Haug Larsen
TO ANSIKT: Norge jobber for at milliardene vi gir til bevaring av regnskog, skal gi oss mulighet til å fortsette å forurense som før. Dette er stikk i strid med signalene fra miljø­vernminister Vidar Helgesen.

KLIMA

– Æraen da Norge kunne kjøpe seg vekk fra klimaforpliktelsene sine, er forbi.

Det sa miljøvernminister Vidar Helgesen til Klassekampen lørdag.

Han la mye av ansvaret for at Norge ligger etter med klimakutt på tidligere statsminister Jens Stoltenberg. Stoltenberg var tilhenger av å gjøre mest mulig effektive klimainvesteringer i utlandet, heller enn å innføre mindre kostnadseffektive tiltak i Norge.

– Vi kan ikke fortsette Stoltenberg-doktrinen, sa Helgesen.

Klassekampen kan i dag avsløre at Stoltenberg-doktrinen lever i beste velgående. Det kommer fram av de norske posisjonene til det pågående klimatoppmøtet i Marrakech, som vi har fått tilgang til.

Fakta

Klimatoppmøtet:

• FNs første store klimatoppmøte etter Paris i fjor holdes i Marrakech i Marokko fra 7. til 18. november.

• En rekke afrikanske stats­ledere og USAs utenriksminister John Kerry vil være til stede under høynivådelen, som begynte i går.

• Møtet er formelt sett det 22. partsmøtet for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon. Omtales som COP 22.

• Reglene for gjennomføringen av Parisavtalen er et viktig tema i forhandlingene.

Kilde: NTB, UNFCCC

Kan øke utslippene

Det er særlig i Norges arbeid for implementering av et nytt kvotehandelssystem, kalt bærekraftig utviklingsmekanisme (SDM), at Stoltenbergs sosialøkonomiske klimaløsninger gjør seg gjeldende. SDM ble vedtatt i Paris og er en kvotehandelsmekanisme som skal gjelde etter 2020. Arbeidet med å fylle den med innhold vil bli påbegynt under forhandlingene i Marrakech.

Hva Norge vil jobbe for kommer fram i posisjons­dokumentet:

Kvotehandel med u-land skal få et breiere nedslagsfelt enn det gjorde under den grønne utviklingsmekanismen (CDM).

• Norge skal jobbe for at regnskogsatsingen Redd+ blir en del av det markedsbaserte samarbeidet.

• Norge vil også jobbe for at det nye kvotehandelssystemet skal «favne samarbeid som omfatter hele sektorer (større deler av økonomien)».

Bård Lahn er forsker ved senter for klimaforskning Cicero og forfatter av boka «Klimaspillet – en fortelling fra innsiden av FNs klimatoppmøter». Han sier til Klassekampen at det nye handelssystemet med kvoter mellom u-land og i-land skiller seg fra det gamle ved at det kan ta for seg hele sektorer i land, og ikke bare prosjekter.

Lahn mener det er fordeler med dette systemet, men dersom man først regner feil, er konsekvensen større.

– Problemet oppstår dersom du legger feil referansebane til grunn, altså forventede utslipp. Da kan antall utslippskvoter uten reell klimaeffekt bli langt flere enn tidligere, og det totale utslippet vil øke, sier han.

Regnskogfondet advarte i sommer mot at utslippene kan øke dersom man i framtida vil bruke kvoter fra skogbevaring til å tillate ekstra utslipp av CO2: «Hvis skogen seinere skulle gå tapt, ender man opp med et dobbelt utslipp», skreiv de i en pressemelding.

Roser Stoltenberg

Anders Haug Larsen følger klimaforhandlingene tett for Naturvernforbundet. Han mener æraen da Norge kunne kjøpe seg vekk fra klimaforpliktelsene, langt fra er over, slik Helgesen hevdet lørdag.

– Norges forhandlere i Marrakech bruker mye tid og krefter på å lage et nytt kvotesystem, selv om Helgesen sier at vi ikke skal benytte oss av dette, sier han.

Larsen mener det er særlig oppsiktsvekkende at Norge vil jobbe for at regnskog­satsingen skal bli en del av et kvotesystem.

Jens Stoltenberg lanserte regnskogsatsingen under klimatoppmøtet på Bali i desember 2007. Siden har Norge bidratt med 17 milliarder kroner til å bevare regnskogen. Å la være å hogge tropisk skog er den mest kostnadseffektive måten å redusere globale klimagassutslipp på, argumenterte Stoltenberg. Men han foreslo ikke at regnskogmilliardene skulle gi Norge tillatelse til å fortsette å slippe ut klimagasser, slik dagens regjering går inn for.

– Gjør Helgesen seg til mer Stoltenberg enn Stoltenberg med denne posisjonen?

– Ja. En av de tingene som var bra med Stoltenberg-regjeringen, var at de klarte å holde regnskogsatsingen og kvotehandelen separat, sier Larsen.

Vidar Helgesen benekter ikke at markedsmekanismer er viktig i norsk klimapolitikk.

Han kommenterer kritikken fra Naturvernforbundet slik i en e-post:

«Vi er tilhengere av globale markedsmekanismer. Men vi kan ikke oppfylle 2030-forpliktelsen med globale mekanismer. Det er en av de store endringene med vår 2030-politikk sammenlignet med 2020-målene.»

aseb@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
FOTEN NED: Knut Arild Hareide meiner vi ikkje har råd til store skattelettar i åra som kjem. Regjeringserklæringa er ei av dei vagaste han har lese.
Mandag 15. januar 2018
TRYGD: Beza betalte 300.000 kroner til staten, men fikk ikke trygd da barna ble født, eller da han mistet jobben.
Lørdag 13. januar 2018
STANS: Unge Høgre innfører umiddelbar alkoholforbod på ubestemt tid etter Riise-saka. Ungdomspartia er delt om alkoholbruk på partisamlingar.
Fredag 12. januar 2018
SPLITTER: Samme uke som partisekretær Kjersti Stenseng gikk beinhardt ut mot Hans Kristian Amundsen, ble han i et lukket møte på Stortinget tatt varmt i forsvar av klubblederen for Aps stortingsansatte, Ingunn Yssen.
Torsdag 11. januar 2018
STASING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) takka for maten under NHOs gallamiddag. I same slengen lova han ei heilt ny reform.
Onsdag 10. januar 2018
BREMS: Selv om norsk økonomi går bedre, bør ikke arbeidstakerne forvente et bedre lønnsoppgjør i år. Det mener flere topper i norsk næringsliv.
Tirsdag 9. januar 2018
UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer.
Mandag 8. januar 2018
OPPRUSTING: I 2018 skal USA bruke nesten 40 milliarder norske kroner på å avskrekke Russland. Norge spiller en stadig større rolle i planene.
Lørdag 6. januar 2018
GODT, NYTT ÅR: Om dette blei valresultatet, ville Ap gjere det dårlegare enn det katastrofale 2001-valet. Nestleiar Hadia Tajik peikar på «krevende uker». På Jeløya er det derimot kjempestemning.
Fredag 5. januar 2018
PRESSER PÅ: Etter press fra Esa vurderer regjeringen å lage regler om at offentlige tjenester må skilles ut i egne selskap. Barne­hager og treningsanlegg kan være utsatt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk