Onsdag 16. november 2016
MANDAT: Mindretallsregjeringen til statsminister Lars Løkke Rasmussen (Venstre) fikk aldri mandat i Folketinget for Ceta-avtalen før den ble undertegnet i Brussel 30. oktober. Foto: Simon Læssøe, NTB scanpix
Kravet om å blokkere frihandelsavtalen Ceta brer om seg i Europa:
Felles front mot Ceta
Undersak

LO-toppen går for Ceta-avtalen

Ledelsen i dansk LO går inn for Ceta-avtalen, flagget LO-leder Lizette Risgaard på kongressen til fagforbundet 3F i september. Det blir nå bekreftet av referatet fra LO-ledelsens møte som Dagsavisen Arbejderen har fått tak i. Her står det at «LO stiller seg positivt overfor Ceta-avtalen», fordi det «kan være viktig for danske bedrifter og investorer at det fins mekanismer som sikrer at en ikke utsettes for diskriminering i forhold til innenlandske investorer når en investerer i utlandet».

LOs hovedbestyrelse skal etter planen ta stilling neste fredag, med støtte til ISDS-domstolen, hvilket bryter med fellesorganisasjonen European Trade Union Confederation (ETUC), med 84 medlemmer fra 36 land, og Canadian Labour Congress (CLC).

3F, som er det største fagforbundet med 349.000 medlemmer, opprettet 1. januar 2005 som fusjon av Specialarbejderforbundet i Danmark (Sid) og Kvindeligt Arbejderforbund (KAD), er kritisk.

– Jeg vet godt at LOs jurister ser noe mer positivt på Ceta enn jeg gjør. Men når jeg spør alle mulige andre, er det en rekke bekymringer som gjør at jeg ikke er så skråsikker, sier 3F-leder Per Christensen til Ugebrevet A4.

Frykt for privatiseringer og lisiteringer er påtakelig i Fag og Arbejd (FOA), tredje størst med 186.000 medlemmer.

– Jeg er for frihandel generelt, men det er en rekke problemer i Ceta og de liknende handelsavtalene TTIP og Tisa som en ikke kan lukke øynene for. Vi er særlig bekymret for om den risikerer å føre til ytterligere liberalisering av velferden, sier FOA-leder Dennis Kristensen til Ugebrevet A4.

Halmstrået for LO-ledelsen er at Canada er mer forpliktet til ILOs kjernekonvensjoner.

Søren Pind
SIER NEJ: Folkebevægelsen mod EU jobber for folke­avstemning om handelsavtalen Ceta. Justisministeren sier nej.

Den nye frihandelen

I september demonstrerte 320.000 tyskere mot frihandelsavtalene TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) og Ceta (Comprehensive Economic and Trade Agreement) med USA og Canada. Forfatningsdomstolen i Karlsruhe har bare sagt foreløpig ja til Ceta-avtalen.

I Irland anbefalte Seanad Éireann (senatet) regjeringen til å stemme imot Ceta, mens motstanden fra regionalparlamentet i Vallonia i Belgia tvang EU-kommisjonen og Canada til å skrive en tilleggsprotokoll som holder den omstridte ISDS-klausulen (Investor State Dispute Settlement) og belgisk landbruk utenfor – foreløpig.

Fakta

Ceta-avtalen:

• Folkebevægelsen mod EU arbeider for folkeavstemning i Danmark om Ceta, frihandelsavtalen mellom EU og Canada.

• 41.000 amerikanske selskap i Canada vil bli del av av­talen.

• 602 av 696 tvistesaker mellom selskaper og stater er anlagt av selskap fra USA, Canada og EU.

• Canada er saksøkt 37 ganger via Nafta-avtalen (mellom USA, Canada og Mexico), og er dømt for 171 millioner dollar.

Folkeavstemning

I Nederland er Ceta-motstanderne godt på vei med å samle underskrifter for folke­avstemning. I Danmark bygger Folkebevægelsen mod EU og Netværket mod Ceta og TTIP opp om kravet om folkeavstemning etter å ha gått på det første nederlaget i Folketinget.

De mener TTIP og Ceta betyr betydelig avståelse av suverenitet som krever fem seksdels flertall i Folketinget eller folkeavstemning, mener advokat Georg Lett som har vurdert avtalene for Folkebevægelsen.

Det er i overensstemmelse med rapporten «Ceta – Trading Away Democracy» som blant annet Corporate Europe Observatory, Friends of the Earth og European Public Services Union (EPSU) har lagt fram. De bruker blant annet erfaringene fra de nordamerikanske og mellomamerikanske frihandelsavtalene Nafta og Cafta.

Mindretallsregjeringen til statsminister Lars Løkke Rasmussen (Venstre) fikk aldri mandat i Folketinget for Ceta-avtalen før den ble undertegnet i Brussel 30. oktober, verken fra salen eller Europa­udvalget på Christiansborg. Utvalget fikk ikke engang forelagt forhandlingsopplegget, innrømmer utenriks­minister Kristian Jensen i svar til Europaudvalget, skriver Dagsavisen Arbejderen.

Utvalget har bare ni ganger blitt informert under forhandlingene, men uten mulighet til å ta stilling eller legge føringer for regjeringen fordi «den daværende regjering vurderte at det ikke var tale om en sak av større rekkevidde», ifølge Jensen.

Det er stikk i strid med tidligere praksis, konstaterer Søren Søndergaard, EU-politisk talsmann for Enhedslisten, og en «måte å snigløbe de demokratiske prosesser ved å innføre Ceta via bakdøra», ifølge Rina Ronja Kari, Folkebevægelsens medlem av EU-parlamentet og medlem av Enhedslisten.

Satte foten ned

Enhedslisten og Alternativets forslag om at Danmark skal si nej til Ceta ble stemt ned 13. oktober, med 67 mot 42 stemmer og 70 fraværende. Nei-partiene fikk med seg Socialistisk Folkeparti (SF) og Dansk Folkeparti.

Socialdemokratiet slo følge med Venstre, Konservative og Liberal Alliance og stemte for avtalen.

En knapp uke etter satte justisminister Søren Pind foten ned for folkeavstemning med henvisning til at Ceta ikke betyr suverenitetsavståelse. Det var før Vallonia tvang EU-kommisjonen til å komme med tilleggsprotokollen.

Justisdepartementets jurister avviser vurderingen til voldgiftseksperten Lett og føyer seg i rekken av konfrontasjonene mellom justis­departement og jurister i flere EU-land.

– Grunnlovens paragraf 20 skiller ikke mellom om det er staten Danmark eller danske borgere som er gjenstand for sivilrettslige krav tilkjent av en overnasjonal domstol. Det er suverenitetsavståelse uansett, fastholder Lett til Arbejderen og viser til at utenlandske selskap kan gå utenom danske domstoler.

– Justisdepartementet er ingen upartisk instans, påpeker han.

Departementets vurdering betyr at det ikke er nødvendig med fem seksdels flertall i Folketinget, hvilket det ikke er om Enhedslisten, SF og Alternativet står fast på sitt nej.

Ta samfunnshensyn

EU-talsmann for Socialdemokratiet, Peter Hummelgaard, mener at multinasjonale investorer skal ha egen lovgivning, rettigheter og domstol på lik linje med flyktninger». Han støtter opp om å «fjerne handelshindringer og lette import og eksport» og anser ISDS som uproblematisk, fordi den trer i kraft etter at avtalen er ratifisert.

– Det er min aller beste overbevisning at domstolen vil ta samfunnshensyn og ikke dømme Danmark for å innføre lovgivning til gagn for helse, miljø og så videre, sier Hummelgaard til Arbejderen.

Dansk Folkeparti er beredt til å stemme for Ceta, tross forrige avstemning, fordi det bare er tale om å avgi avgrenset suverenitet, ifølge EU-talsmann Kenneth Kristensen Berth.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Mandag 21. august 2017
TRAPPES OPP: – Det foregår en maktkamp i Venezuela. Ingen av partene har demokrati som hovedprinsipp, sier Venezuela-kjenner Eirik Vold.
Lørdag 19. august 2017
DILEMMA: Den islamistiske terroren skader europeiske samfunn hardt, sier forsker Petter Nesser. Han mener strenge mottiltak vil presse seg fram, som mer overvåking av internett.
Fredag 18. august 2017
BRÅK: Donald Trump sanket støtte i valgkampen på løfter om å skape jobber. Nå trekker stadig flere seg fra rådet som skal få dette til.
Torsdag 17. august 2017
SAMLES: Det såkalte alternative høyre går fra å være en internettbevegelse til å mobilisere i USAs gater.
Onsdag 16. august 2017
SKAL UT: Britene foreslo i går en overgangsavtale etter at de forlater EU i 2019. – Helt nødvendig, sier Storbritannia­ekspert John Todd.
Tirsdag 15. august 2017
URO: – Det er en sterk polarisering og det finnes mange tungt væpnede militser. Det gjør sjansene for politisk vold større, sier forsker Svein Melby.
Mandag 14. august 2017
VOLD: Rasistisk motivert vold øker i USA. Terroren i Charlottesville er en del av en høyreekstrem bølge.
Lørdag 12. august 2017
BLANDET: Mens president Donald Trump nekter å trappe ned krigstruslene, snakker USAs utenriksminister Rex Tillerson om et diplomati som virker.
Fredag 11. august 2017
PENGEPLAN: Med Donald Trump i Det hvite hus ser leiesoldatgründer Erik Prince mulighet til å tjene store penger på krigen i Afghanistan.
Torsdag 10. august 2017
BEROLIGER: På tross av høylytte krigstrusler fra begge sider, avviser Prio-forsker Stein Tønnesson at noen av partene i Korea-konflikten vil ty til våpen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk