Tirsdag 15. november 2016
GOD STEMNING: Canadas statsminister Justin Trudeau (t.v.) og EU-rådets president Donald Tusk signerer Ceta-avtalen i Brussel 30. oktober. FOTO: François Lenoir, REUTERS/NTB scanpix
Motstandere av EU og Canadas handelsavtale vil ha folkeavstemning i Nederland:
Ny handelsfloke venter
Cecilia Malmström
NERVER: Motstanden mot frihandelsavtalen Ceta i flere EU-land gjør Brussel urolig.

Den nye frihandelen

Statsminister Mark Rutte vet fortsatt ikke sine arme råd etter at Nederland 6. april i år stemte ned EUs assosieringsavtale med Ukraina, med vel 62 prosent av stemmene og med tilstrekkelig valgdeltakelse (over 30 prosent) til at resultatet står seg.

Nå tårner nye problemer seg opp for den høyreliberalistiske regjeringssjefen fra Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD) og den sosialdemokratiske koalisjonspartneren Partij van de Arbeid (PvdA).

Motstanderne av Comprehensive Economic and Trade Agreement (Ceta), frihandelsavtalen mellom EU og Canada, er nemlig godt i gang med å samle nok underskrifter til å kunne kreve folkeavstemning om avtalen. Denne avtalen var nær å bli stoppet av regionalforsamlingen i Vallonia i Belgia.

Det har skapt betydelig uro i Brussel. Fredag anslo EUs handelskommissær Cecilia Malmström at den transatlantiske handelsavtalen TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) mellom USA og EU havner «i fryseren en god stund» etter Donald Trumps valgseier i USA. EU-kommisjonen vet at det kan fyre opp under motstanden mot Ceta, som slett ikke er i boks, dersom ikke alle folkelige initiativ blir kvalt.

I underskriftskampanjen i Nederland er det samlet inn nær 200.000 av 300.000 underskrifter som er nødvendig for å utløse folkeavstemning i henhold til loven.

Fakta

Ceta-avtalen:

• Frihandelsavtalen Ceta mellom EU og Canada ble undertegnet 30. oktober med to års innkjøringstid før den er ratifisert av 28 nasjonale og ti regionale parlamenter i EU.

• Investor/stat-klausulen (ISDS) blir holdt utenfor til da.

• På grunn av motstanden i Vallonia (fransktalende del av Belgia) måtte EU og Canada legge ved en tilleggsprotokoll for å få midlertidig ja.

• Ceta-motstandere samler underskrifter for folkeavstemning i Nederland og er alt to tredeler på vei.

Sikker på folkeavstemning

Kritikken mot å gi multinasjonale selskap rett til å stevne stater på så vagt grunnlag som antatte tapte framtidige inntekter ved nye lovreguleringer, er utbredt i Nederland som i andre EU-land. De største selskapene har større omsetning enn bruttonasjonalproduktet i flere EU-land og har et batteri av advokater til disposisjon.

– Vi er sikre på at vi vil få folkeavstemningen, forsikrer journalisten Arjen Nijeboer, talsperson i «Meer Demokratie» og medforfatter av «Direct Democracy: Facts and Arguments about the Introduction of Initiative and Referendum» med Jos Verhulst.

Den vil komme på våren neste år, etter at nasjonalforsamlingen Tweede Kamer i Den Haag har ratifisert avtalen. Her vil avtalen møte motstand fra høyre og venstre, fra Geert Wilders’ Partij voor de Vrijheid (PVV) og Socialistische Partij (SP).

– Vi er særlig bekymret for de spesielle voldgiftsrettene som gir selskapene fortrinn, sier Nijeboer til britiske Daily Express.

Ikke juridisk bindende

Vallonias regionalsjef Paul Magnette og hans sosialdemokratiske Parti Socialiste (PS) som sitter i koalisjon med Centre démocrate humaniste (cdH) i Namur, ga etter for presset fra EU-kommisjonen og den føderale belgiske regjeringen.

Marxistiske PTB (Parti du Travail de Belgique) krever folkeavstemning, for hele Europa.

Avtalen som EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker undertegnet med Canadas statsminister Justin Trudeau i Brussel 30. oktober, er iverksatt på prøve inntil den er ratifisert av 28 nasjonale og ti regionale forsamlinger i løpet av to år.

Avtalen har fått en tilleggserklæring som var nødvendig for å innhente Vallonias oui, men som ikke er juridisk bindende, ifølge en rekke jurister, blant dem Gus Van Harten ved Law School of York University i Toronto.

– Tilleggsprotokollen forholder seg ikke til den egentlige kritikken, nemlig at med Ceta, står lovgivere og regjeringer overfor massiv, potensiell økonomisk risiko når de skal vedta lover og regler som er ulempe for utenlandske investorer. Problemet er ikke at Ceta forhindrer lover og regler. Problemet er at Ceta gjør det økonomisk risikabelt å vedta lover og regler fordi de blir utstyrt med usikker og potensielt kjempestor prislapp, advarer Van Harten.

Vage formuleringer

Tilleggsprotokollen er krydret med vage formuleringer om at EU og Canada «anerkjenner viktigheten» av retten til lover og reguleringer, og at «Ceta ikke forhindrer regjeringen i å regulere», som, ifølge Van Harten, unngår kjernen i problemet:

– Cetas tribunaldomstoler har makt til å idømme EU, medlemsland og Canada, kompensasjon til utenlandske investorer.

Enhver regjering vet at riset bak speilet vil bli hentet fram ut fra erfaringer som allerede er gjort med Investor-state dispute settlement (ISDS)-klausulen.

Når det gjelder forsikringen om at Ceta «ikke vil forhindre regjeringer (…) i å tilbakekalle privatiseringer til offentlig kontroll», underslår tilleggsprotokollen ifølge kritikerne at Ceta fortsatt gir private selskap rett til å saksøke og at det påløper ukentlig bøter for myndighetene som renasjonaliserer – med andre ord økonomisk utpressing.

Tilleggsprotokollen skal skrives inn i avtalen om den blir ratifisert, forsikrer kommissær Malmström.

– Dette dokumentet er tydelig skreddersydd for å berolige motstanderne av Ceta. Men det inneholder helt tydelig ingen muligheter for å hånd­heve ordene, skriver Gabriel Siles-Brügge ved University of Warwick i Coventry på nettstedet bilaterals.org.

101 jussprofessorer i 24 EU-land har skrevet under en felles erklæring om at ISDS og særegne investorrettigheter truer offentlige interesser, demokrati og offentlige budsjetter. Det gjelder selv rike land som USA, der TransCanada krever 15 milliarder dollar fordi amerikanske myndigheter stanset Keystone-rørledningen.

Vallonia ikke alene

Vallonia står ikke alene, og den europeiske eliten var ikke særskilt innstilt på å diskutere Ceta-avtalen med noen, konstaterer Peter Mertens, ledere for PVdA/PTB som nå har målinger på opp mot 15 prosent i Vallonia.

– Saken illustrerer hvordan EU virker: Først er det måneder med hemmelige forhandlinger, så legger EU-toppen lynraskt fram ultimatum: take it or leave it! Og til slutt utpressing og politisk press, sier Mertens.

– Vi merker tydelig elitepartienes frykt for debatt. De ønsker at vi skal følge et økonomisk flokkinstinkt: «Når alle gjør det, må det jo være bra!».

Store demonstrasjoner blir oversett, inntil de møter motstanden i døra. Ironisk nok hylte det flamske nasjonalistpartiet Nieuw-Vlaamse Alliantie (NVA) opp over at Vallonia lenge sa nei, til tross for at regjeringskoalisjonspartiets fanesak er nettopp regional autonomi – og løsrivelse av Flandern.

Ikke uventet har utenriksminister Didier Reynders fra det nyliberale Mouvement Réformateur gitt PvdA/PTBs framgang skylda for at Magnette og PS gikk imot Ceta. I september 2016 demonstrerte 320.000 i Tyskland mot TTIP og Ceta. Forfatningsdom­stolen i Karlsruhe har saken til behandling.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Torsdag 19. oktober 2017
LAST CALL: Konflikten mellom Spania og Catalonia eskalerer. Spanias statsminister truer nå for alvor med å bruke grunnlovsparagrafen som fratar Catalonia selvstyremyndigheten.
Onsdag 18. oktober 2017
KRISETID: Omgitt av ofre for USAs narkotikaepidemi, prøver Suzanne Valle å få livet til å gå opp. Hun mener Donald Trump gjør en god jobb.
Tirsdag 17. oktober 2017
VALG: Søndagens valg har snudd opp ned på det politiske landskapet i Østerrike og åpner for ny høyre­koalisjon i EU.
Mandag 16. oktober 2017
ANSPENT: – Muligheten for krig er veldig stor her nå, sier Wasta Rasul til Klassekampen over telefon fra fronten i utkanten av Kirkuk.
Lørdag 14. oktober 2017
STRID: Frontene skjerpes i den kurdiskkontrollerte provinsen Kirkuk i Irak.
Fredag 13. oktober 2017
AVTALE: President Donald Trump retter skytset mot Irans raketter og Revolusjonsgarden når han ikke vil bekrefte atom­avtalen fra 2015.
Torsdag 12. oktober 2017
LA JUEGA: Mens grasrota radikaliseres, spiller nasjonalistiske eliter i Spania og Catalonia et farlig spill for å dekke over eget vanstyre.
Onsdag 11. oktober 2017
I BRANN: Forskere mener klimaendringer har skylda for skogbrannene i USA, men landet sløyfer trolig sine klimagasskutt.
Tirsdag 10. oktober 2017
VENSTREVANSKER: Podemos-leder Pablo Iglesias ble buet ut av spanjoler på flyplassen i Barcelona.
Mandag 9. oktober 2017
MAKT: Det katalanske parlamentet har lite å stille opp med mot truslene om opphevelse av selvstyret. Samtidig øker splittelsen innad i Catalonia.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk