Klassekampen.no
Mandag 14. november 2016
Vant Norges husmødre: Singer symaskinene, her på et annonsepostkort fra Australia. foto: rememberingletters, flickr
Damebladet er ikke hva det engang var.
For Hus og Hjem

Hvordan skrelle løk uten tårer? Skjær opp løken foran trekkdøren på komfyren. Hvordan anvende appelsinskall? Tørk skallene i ovnen, støt dem dernest til fint pulver og oppbevar det i en tettsluttende boks. Bruk litt pulver i hvetebrødsdeigen, pannekakerøren eller havregrøten. Det smaker meget godt. Hvordan anvende gamle korker? Legg dem i en skål med petroleum og la dem trekke en stund. De gamle korkene blir da meget gode til å gjøre opp ild med.

Slik lyder noen av husrådene som sto på trykk i «For Hus og Hjem Ugeblad for Damer» i året 1890. Det gamle damebladet er en pageturner. Der er ingen bilder, kun side opp og side ned med tekst. Foruten føljetonger om moten, moten var alltid viet rikelig plass, enkle motetips. Som om å fornye sommerhatten med selvlaget pynt av kongler og strå. Der er fortellinger fra det virkelige liv, om Møllers guvernante, balldronningen og ungpikens farefulle togreise.

Men damebladet var også et aktualitetsmagasin. Der er artikler om tjenestepikespørsmålet, om orden i husholdningen og om fordelen ved å bruke lorgnetter fremfor briller. Der er oppskrifter på potetkake, kålruletter og kaffebrød. Etter ukemenyene å dømme, hadde damebladet målgruppe i de øvre samfunnslag. I første uke av mars ble grønnkål med kjøttboller, kalvestek og eplekompott anbefalt som søndagsmiddag. Ellers i uken var det ingen dessert, men alltid to retters middag. Bortsett fra lørdag da middagen var riktig bestandig. Først øllebrød, så sild, så lapskaus og helt til slutt pannekaker.

«Høi Arm, smedet Staal, stilbare Lagere, flyttbare Dele, selvsættende Naal, selvtrædende Skytte, syr hurtigst, larmer minst, varer længst.» Det lover annonsen for Whites amerikanske Peerless, symaskinen som hadde fått gullmedalje ved Verdensutstillingen i Paris i 1889. I Norge var allerede 4000 Peerless i bruk! Vidunderet av en symaskin er gjengitt i et grafisk trykk. Nei, damebladet årgang 1890 er ikke uten bilder. I hvert nummer fins en symaskin avbildet, og det i en ganske stor reklameannonse. Peerless satset tydeligvis tungt i det norske markedet. Ja, det var to amerikanske symaskinfabrikker som konkurrerte om å vinne med Norges husmødre for sitt produkt. Peerless og Singer. Og Singers Originale var ifølge annonsen «De bedste i Verden». Tenk, Singer hadde solgt henimot sju millioner symaskiner.

Amerika, dit titusener av nordmenn utvandret i året 1890, var det moderne livs innovasjonsnasjon fremfor alle. Og på alle områder. I «For Hus og Hjem» rykket doktor A. Friedman, tannlege fra Philadelphia med adresse i Kristiania, inn annonse. Han var anerkjent for sine amerikanske gullplomberinger og vakre tenner! Tenner som kunne settes inn med eller uten plate.

Året 1883 utkom «Ladies’ Home Journal», Amerikas første og eldste dameblad. Tre år etter fikk også Norge sitt første dameblad. Altså «For Hus og Hjem Ugeblad for Damer». Det må ha vært litt av en sensasjon, dette bladet, som utkom i Stavanger. Og det var, som det står, «udgivet under medvirkning av erfarne husmødre og vitenskapeligt dannede menn». En lege ved navn Arnt Moe var fast bidragsyter med stoff om hygiene (helse). Men det mest interessante ved foretaket var medvirkningen til de erfarne husmødrene. De sto oppført på samme linje som vitenskapsmenn. Bladet rakk så vidt å bli voksen, i 1914 skulle det gå inn i «Hver 8. Dag».

Kvinnesakens fortropp var ikke bidragsyterne i damebladet. På den politiske skala må de kalles moderate. Grunnakkorden er sunn fornuft. Således konstaterte damebladet, med henvisning til Sigfred Levys bok om skjevhet hos pikebarn, at snøreliv er naturstridig og fordervelig. Det var intet mindre enn en forbrytelse å tvinge tolv år gamle piker inn i snøreliv for å korrigere skjevhet. Damebladet fremholdt også at kvinner nærer altfor stor tillit til snørelivets forskjønnende virkninger på figur og holdning. Skjevhet og rundryggethet kan jo forebygges og behandles på annen måte.

Damebladet er ikke hva det engang var. Men det er jo det som er gleden med å lese i gamle blader. Det kan sette ett og annet av vårt eget i perspektiv og minne oss om noe vi har tapt. Den gamle hansken for eksempel. Visste du at du kan lage pennevisker av den gamle hansken, etter at den har vært brukt til hus- og hagearbeid?

bodist@getmail.no

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton og Kristina Leganger Iversen skriver i Klassekampen mandager.

Artikkelen er oppdatert: 5. desember 2016 kl. 11.08

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk