Klassekampen.no
Mandag 14. november 2016
Menneskets verdi og egenart

Humanisme

Takk til Atle Kjærvik (11. november) fra MDG som holder frem Miljøpartiets humanistiske grunnvoll i sitt svar til mitt spørsmål: «Går det an å løse klimaproblemene uten å miste mennesket av syne?» (I god tro-spalten 27. oktober). Hvis han hadde lest min tekst grundig, ville han sett at jeg er fullstendig enig i alt han skriver.

Min hensikt var nettopp å rette søkelys mot strukturer, også i den kristne tenkningen, som setter mennesket over naturen, i stedet for å forstå mennesket som en del av den. Sånn sett stemmer min tenkning overens med Alte Kjærviks. (For nyansens skyld må jeg tilføye at jeg først og fremst ville rettet skytset mot opplysningstidens reduksjon av naturen til forbrukbart råstoff, og ikke den kristne kirken, slik han gjør det).

Det som imidlertid ikke stemmer, for ham, er at jeg bekymrer meg for konsekvensene av et artsnøytralt menneskesyn. Han tolker det som «i beste fall et kristent skrekkscenario». Et av mine spørsmål var «Hvorfor skal vi vaksinere verdens fattige barn hvis befolkningen helst bør tynnes ut?»

Når jeg brukte akkurat dette som en mulig problemstilling, så var det ikke noe jeg hadde spekulert meg frem til på kontoret på det kristne menighetsfakultetet, men noe som dukket opp på bloggen til miljøaktivist Kathleen Rana Hagen, i kjølvannet av hennes kronikk «Reproduksjon i klimakrisens tid» (31. august).

Atle Kjærvik er en annen generasjon enn Hagen. En yngre generasjon, som vokser opp med et artsnøytralt menneskesyn, vil ha andre svar på utfordringer som gjelder menneskelivet, enn det vi har sett til nå. Hagens refleksjon står ikke alene.

Aksel Braanen Sterri er en annen representant for denne generasjonen, som fremmer «artsisme» på linje med rasisme og sexisme. For Sterri betyr det blant annet at menneskets vern ikke kan forankres i dem selv qua mennesker, men i deres verdi for andre (Dagbladet 25. februar). Hva det vil bety for ensomme eksemplarer av menneskearten, er ikke vanskelig å forutse, og eutanasidebatten er også like om hjørnet. Og i et regnestykke vil regnskogen selvsagt veie tyngre enn å holde slike mennesker i live.

Jeg er glad for Kjærviks insistering på MDGs humanisme, men håper samtidig han er klar over at premissene er i endring. Jeg ønsker å være del av en klimabevegelse som ikke oppløser menneskets verdi, men som holder mennesket ansvarlig for naturen rundt seg nettopp på grunn av sin verdi og sin egenart som menneske.

eivor.a.oftestad@mf.no

Artikkelen er oppdatert: 5. desember 2016 kl. 11.11

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk