Mandag 14. november 2016
LYS: Etter at neisida vant folkeavstemningen om fredsavtalen i Colombia, inngikk partene en ny avtale i helga. Her fra en fredsmarkering i Cali i oktober. 8FOTO: UIS ROBAYO, AFP/NTB scanpix
Regjeringen i Colombia og Farc-geriljaen er enige om ny fredsavtale:
Har tent nytt håp om fred
GERILJA: Farc-soldater ved San Vicente del Caguan, avbildet i 1999. 8 8FOTO: Marcelo SALINAS, AFP/NTB scanpix
LEDER: President Juan Manuel Santos får Nobels fredspris i år. FOTO: REUTERS/NTB scanpix
I LAND: Lørdag ble partene i Colombia enige om en ny fredsavtale. Nå spørs det om den godtas av landets opposisjon og nei-side.

Colombia

Lørdag kunngjorde regjeringens forhandlingsleder Humberto de la Calle og Farc-geriljaens forhandler Ivan Marquez i Cubas hovedstad Havanna at de er enige om en ny revidert fredsavtale. Cuba har spilt en sentral rolle i meklingen, mens Norge har deltatt som tilrettelegger.

Avtalen gir håp om at det settes strek for en blodig konflikt som har kostet over 260.000 mennesker livet og drevet åtte millioner mennesker på flukt i landet.

I september i år ble den tidligere fredsavtalen nedstemt i en folkeavstemning med 50,2 prosent, etter fire års intense forhandlinger.

Den nye avtalen imøtegår en del av nei-sidas krav til forbedringer. Det er ikke klart om den skal legges ut for en ny folkeavstemning eller om den skal behandles i landets nasjonalforsamling. Grunnloven pålegger ikke en ny folkeavstemning.

– Det har vært 15 dager og netter med intensive forhandlinger med Farc. Den nye avtalen gir nye muligheter, først og fremst til å forene oss, sa forhandlingsleder De la Calle, og la til at den nye avtalen «er mye bedre enn den første».

– Nå gjenstår det å implementere avtalen for å sikre fred i Colombia, uttalte Marquez.

Fakta

Fredsavtalen:

• Colombias regjering og Farc-geriljaen ble lørdag enige om en ny fredsavtale. Den forrige ble nedstemt i en folkeavstemning i september.

• Farc-geriljaen ble opprettet i 1964 og er Colombias største opprørsgruppe.

• Minst 260.000 mennesker er blitt drept i krigen. Kampen har stått om en mer rettferdig fordeling av jord og andre goder.

Omstridt

Den nedstemte avtalen sikret Farc-soldater og regjeringssoldater som hadde gjort seg skyldig i overgrep, samfunnstjeneste istedenfor fengselsstraff.

Dessuten skulle Farc få utnevnt et antall plasser i nasjonalforsamlinger med talerett, men uten stemmerett, inntil geriljaen får etablert seg som politisk parti og kan delta i valg. Farc skulle dermed bli en del av det etablerte politiske landskapet i landet.

Nei-sida, som ledes av den tidligere presidenten Álvaro Uribe, mente avtalen var for myk. Uribe krevde blant annet at strafferammen for overgrep under konflikten skulle strammes inn, og at Farc skulle utestenges fra politisk deltakelse.

Ny avtale

Den nye avtalen som partene ble enige om lørdag, har endret flere av punktene rundt rettsforfølgelse av soldater på begge sider av konflikten som har gjort seg skyldige i overgrep. De la Calle kunngjorde at partene har utarbeidet detaljer for hvordan og hvor de som blir dømt for krigsforbrytelser skal sone sine straffer.

Den nye avtalen omfatter også en plan om kartlegging av Farc-geriljaens eiendommer og penger, som blant annet skal brukes til å utbetale kompensasjoner for konfliktens ofre.

I tilfeller der parter i konflikter finnes skyldig i narkotikahandel, skal disse falle inn under den kolombianske straffeloven.

Klausulen som sikret oppnevnte parlamentsseter, er fjernet, men Farc er ikke utestengt fra politisk deltakelse framover.

– Vi vil ikke utdele parlamentsseter til Farc. De vil måtte delta i valg for å sikre seg seter, og de vil ikke innta regjeringsposisjoner. Men ja, det betyr at de kan komme til å gjøre det om de blir valgt, sa president Juan Manuel Santos i en tv-tale lørdag.

Santos er tildelt Nobels fredspris i år for sitt arbeid med å skape fred i Colombia.

Uribe har ifølge BBC uttalt at den nye avtalen «ikke går langt nok», og det er dermed uvisst om Santos får flertallet med på den nye reviderte fredsavtalen.

Jobber for fred

Forrige måned startet myndighetene i Colombia forhandlinger med ELN-geriljaen, landets nest største etter Farc. Venezuela, Norge, Cuba, Chile, Brasil og Ecuador stiller som garantister under forhandlingsprosessen.

Farc-, og ELN-geriljaen er begge venstreradikale grupper som siden 1960-tallet har vært i krig med sentralmyndighetene i Colombia. Begge ønsker en sosialistisk stat med en mer rettferdig sosial fordeling av landets goder.

amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 16. juni 2018
TAUST: Av hensyn til allierte og militskrigerne selv vil regjeringen ikke si hvem Norge har trent i Syria. USA slår fast at koalisjonen støtter gruppa MaT, som bekrefter å ha fått norsk trening.
Fredag 15. juni 2018
KRIG: Med stormløpet mot havnebyen Hodeida forsøker Saudi-koalisjonen, med støtte fra USA og Vesten, å avgjøre krigen i Jemen militært.
Torsdag 14. juni 2018
SPRIK: Theresa May avverget brexit-mytteri i parlamentet, men er ennå under hardt press fra fløyene i eget parti.
Onsdag 13. juni 2018
MØTE: Møtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump i Singapore framstår som viktigere enn dokumentet.
Tirsdag 12. juni 2018
DØMT: Syriske militssoldater trent av Norge skøyt og drepte en mann og hans 17 år gamle sønn etter en feide i en flyktningleir. Det bekrefter en rekke kilder – inkludert en soldat som ble dømt for drapene.
Mandag 11. juni 2018
VALGPLAN: Donald Trump innfrir løfter om kamp mot frihandel. Men også frihandelskritikere mener planen er en «katastrofe».
Lørdag 9. juni 2018
VALG: Målinger viser at Sverigedemokraterna kan bli Sveriges nest største eller største parti. Høyrepopulistene dominerer debatten fullstendig, sier eksperter.
Fredag 8. juni 2018
RIKE VENNER: Emmanuel Macrons valgkamp gås etter i sømmene. Presidentens kampanje fikk fordeler i form av vennepriser og solide rabatter.
Torsdag 7. juni 2018
ADVARER: Barn og kvinner tilknyttet IS skal ha blitt sendt til terrorgruppa i bytte mot kurdiske fanger. Terroreksperter mener Europa bidrar til å styrke IS ved å nekte å hente fremmed­krigerne hjem.
Onsdag 6. juni 2018
AVTALE: Iran fyrer opp før G7-toppmøtet fredag og varsler at de kan gjenoppta anrikingen av uran. Presset øker på EU for å sikre atomavtalens framtid.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk