Lørdag 12. november 2016
INN I FRAMTIDA: Regjeringen og Arbeiderpartiet har forkastet klimamålene for 2020 og ser mot 2030. Klimaministeren er overbevist om at man vil lykkes med de store kuttene i norske utslipp man har forpliktet seg til ovenfor EU. Foto: Berit Roald, NTB Scanpix
• Årlige CO2-kutt for EU for å nå 2030-mål er 0,5 prosent • Norge må kutte 3,5–5 prosent
Må kutte ti ganger så mye
Vidar Helgesen
PRØVER IGJEN: Norge har lovet EU å kutte CO2- utslipp med 40 prosent innen 2030. For å komme i mål må andelen årlige norske utslippskutt være opptil ti ganger høyere enn i EU.

Klima

Regjeringen har droppet alle ambisjoner om å nå de omfattende klimakuttene for 2020, vedtatt i klimaforliket.

Arbeiderpartiets alternative budsjett, som ble lagt fram torsdag, gjør det klart at heller ikke de har noen planer om å kutte de sju millionene tonn CO2 som Stortinget har vedtatt må bort innen 2020.

Nå gjør regjeringen og Ap det norske politikere tradisjonelt har gjort når de ikke når vedtatte klimamål: Øker ambisjonsnivået og skyver målsettingene fram i tid.

Fakta

Klimakutt i 2030:

• Regjeringen og Arbeider­partiet har gitt opp å nå klimaforlikets mål om å kutte norske utslipp med sju millioner tonn CO2 innen 2020.

• Nå er fokus på 2030. Norge har avtalt med EU å redusere klimautslippene med 10,5 millioner tonn, nær 20 prosent av totale utslipp.

• Klimaminister Vidar Helgesen lover at store deler av kuttene skal tas i Norge.

2030 er det nye 2020

Flertallet på Stortinget retter nå blikket mot år 2030. Da har Norge lovet EU å redusere klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent fra 2005-nivå. Kvotepliktig sektor omfatter områder som industri og oljesektoren, så avtalen innebærer omfattende kutt på områder som transport, oppvarming og landbruk.

Klima- og miljødepartementet anslår at Norge må kutte årlig utslipp av CO2 med 10,5 millioner tonn innen 2030. Det er tilsvarer utslipps­kuttene man ville oppnådd hvis man fjernet samtlige biler og trailere fra norske veier.

Ti ganger mer i året

Klima- og miljødepartementet har sammenliknet behovene for årlige kutt i Norge for å nå 2030-målene, med EU-landene.

Tallene viser at EU vil kunne nå målet om 40 prosent utslippskutt med en årlig reduksjon i samlede utslipp på rundt en halv prosent.

Norge må få til årlige utslippskutt på mellom 3,5 og 5 prosent for å komme i mål. Altså må Norge årlig kutte mellom sju og ti ganger så mye som EU, for å oppfylle klima­forpliktelsene sine.

I motsetning til samtlige EU-land med unntak av Bulgaria, har Norge så langt ikke lykkes med å kutte CO2-utslipp. Fra 2014 til 2015 økte utslippene med 1,5 prosent, og det ligger an til økning også i 2016.

Må kutte hjemme

– Hvis man lykkes med store kutt i ikke-kvotepliktig sektor i Norge, vil det være begynnelsen på et nytt kapittel i norsk klimahistorie, sier Asgeir Tomasgard, professor i industriell økonomi ved NTNU.

Professoren frykter imidlertid at punktet i avtalen med EU om såkalte fleksible mekanismer gjør at Norge vil ende opp med å kjøpe seg unna forpliktelsene sine ved å betale for klimakutt i andre land, slik man har gjort tidligere.

– Politikerne må sende et klart signal om at det aller meste av disse kuttene skal tas her hjemme. Hvis man ikke kommer i mål med store nasjonale omstillinger, tror jeg toget har gått for målsettingen om å bli karbon­nøytrale innen 2050, sier Tomasgard til Klassekampen.

Skylder på Stoltenberg

Klimaminister Vidar Helgesen (H) er optimistisk på vegne av de nye målene.

– Norge er forpliktet til å kutte syv til ti ganger så mye som EU i året, er det mulig å få til?

– Ja, jeg mener det er realistisk, omstillingen er allerede i gang. Det nye er at vi må levere en årlig rapport om hvordan vi ligger an med målene til EU, og hvis vi havner bakpå, kan vi få tilleggsforpliktelser, sier han.

Helgesen er enig i at størsteparten av kuttene må tas i Norge.

– Æraen da Norge kunne kjøpe seg vekk fra klimaforpliktelsene sine, er forbi, sier han.

Helgesen legger mye av ansvaret for at Norge ligger etter med klimakutt på tidligere statsminister Jens Stoltenberg. Stoltenberg var tilhenger av å gjøre mest mulig effektive klimainvesteringer i utlandet, heller enn å innføre mindre kostnadseffektive tiltak i Norge.

– Vi kan ikke fortsette Stoltenberg-doktrinen. Vi har forpliktet oss ovenfor både FN og EU til å bli et lavutslippssamfunn, sier Helgesen.

jos@klassekampen.no

Mandag 24. september 2018
NED: Kommersielle velferdsbedrifter i NHO kaster ut konsulenter. Fra 2017 til 2018 sank konsulentandelen i psykisk helsevern fra 38 til 22 prosent, viser NHOs egne tall.
Lørdag 22. september 2018
BØNN: – Jeg ligger våken om natta og ber for Inga Marte Thorkildsen, sier Åse Pedersen. Vi tok tempen på Thorkildsen-saken på et lærerværelse.
Fredag 21. september 2018
VOLD: – Dette er systemsvikt og et direkte resultat av norsk asylpolitikk. Disse guttene tåler ikke mer, sier Ine Johannessen, tidligere verge for den siktede i dobbeltdrapssaken i Trondheim.
Torsdag 20. september 2018
KRITISK: Varselet mot skolebyråd Inga Marte Thorkildsen kan ende med at varslerne får sparken, tror advokat Olav Lægreid. Han mener det er gjort flere feil i varslingen.
Onsdag 19. september 2018
SNUDDE: Etter «nærmere dialog med departementet» stokket forsvarssjefen om på innstillingen til ny sjef i Heimevernet. Dermed rykket Eirik Kristoffersen opp fra bunnen til toppen av lista.
Tirsdag 18. september 2018
MEGAPROSJEKT: Equinor søker Enova om 2,5 milliarder i støtte for å elektrifisere to oljefelt med havvind. Det tilsvarer hele Enovas støttepott i fjor.
Mandag 17. september 2018
HØVLAR: Kutt i sjukehusbudsjett skal spara millionar. No åtvarar både tillitsvalde og direktørar om at det går ut over pasientar og arbeidsvilkår.
Lørdag 15. september 2018
IVRIG: Statsministeren hyllet amerikanske soldater i forkant av norgeshistoriens største Nato-øvelse. Landet rundt forberedes motdemonstrasjonene.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
BOMBER: 9. mai 2011 sa Jonas Gahr Støre til Stortinget at Gaddafi ikke var et mål for krigen. Omtrent samtidig deltok Norge i bombingen av diktatorens hovedkvarter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk