Klassekampen.no
Torsdag 10. november 2016
SAKSØKER: Henrik Kristoffersen.
Alpinist Henrik Kristoffersen bør vinne i bakken, ikke i rettssalen.
Lite heltemodig

Slalåmhelten Henrik Kristoffersen og faren hans er i strid med Norges Skiforbund om retten til å bruke private sponsorer. De får det ikke som de vil og bruker nå rettsvesenet for å tvinge Skiforbundet i kne.

Hendingen illustrerer to viktige samfunnsproblemer: for det første hvordan rettsvesenet trekkes inn i stadig flere spørsmål som tidligere ble avgjort av valgte organer i nasjoner eller organisasjoner. For det andre hvordan næringslivsaktører stadig utfordrer den demokratiske idrettsbevegelsens interesser. Disse to fenomenene henger dessuten sammen fordi rettssalen gjerne er kapitalens lekegrind.

Hvis Kristoffersen vinner fram, kan det få dramatiske konsekvenser. Kristoffersen-seier kan nemlig bryte ned det viktigste prinsippet idretten i dag lever av, nemlig at den selv eier rettighetene til utøverne og arrangementene. Det er de nasjonale skiforbundene som setter opp terminlister og tar ut landslag. Det er Fis (det internasjonale forbundet) som tildeler mesterskap og tar opp nasjonale forbund som medlemmer.

Idrett er lukrativt. Manchester United betalte 900 millioner kroner til italienske Juventus for den franske midtbanespilleren Paul Pogba. 12.000 deltakere betaler hvert år 1200 kroner hver til Geilo IL for å delta i Skarverennet, Barcelona alene solgte 3,6 millioner supportertrøyer sist sesong. Tv-selskapene betaler milliarder for sendingsrettigheter til idrettsorganisasjonene, noe som blant annet skyldes at direktesendt sport er den aller siste forsvarslinjen for såkalt lineært tv.

Mange av disse milliardene går i siste instans til idretten selv, til å dekke anlegg, utvikling, bredde og organisasjon – i tillegg til lønninger til eliten. Det er riktignok svært mye å si om internasjonale idrettsforbund, men det reelle alternativet er at idretten kontrolleres av kapitalen. Det siste vil ganske enkelt bety at private selskaper organiserer konkurransene etter eget hode og henter ut mest mulig av de verdiene som skapes, slik for eksempel den britiske milliardæren Bernie Ecclestone gjorde med motorsportens Formel 1 inntil han i høst solgte arrangementet til et amerikansk kabel-tv-selskap. Taperne blir de nest beste, de mindre kommersielt interessante og – ikke minst – bredden.

Idrettens kontroll over seg selv utfordres på en rekke felt. Kristoffersen- og Northug-sakene, der enkeltutøvere i samarbeid med næringslivet vil oppheve forbundenes kontroll over utøvernes sponsoravtaler, er bare et av stridsområdene. Andre framstøt kommer fra kommersielle stevnearrangører som utfordrer idrettens egne turneringer og fra europeiske fotballklubber som blir overtatt av monopolselskaper og rikinger. De truer stadig med å etablere en egen europeisk liga hvis ikke europacupene tilfredsstiller deres ønsker.

Men i dag kan spillerne i klubber som bryter ut, stenges ute fra VM, og skiløpere som ikke vil innordne seg skiforbundets regelverk bli utestengt fra landslaget – og fra OL. Slik kan den demokratiske idrettsbevegelsen forsvare sine inntekter. Det er denne makta Henrik Kristoffersen nå vil bruke rettsvesenet for å knekke.

Slike idretts«helter» trenger vi ikke.

paul.bjerke@de-facto.no

Paul Bjerke er professor ved Høgskulen i Volda og forskningsleder i De Facto. Han skriver i Klassekampen hver torsdag.

«Hvis Kristoffersen vinner fram, kan det få dramatiske konsekvenser»

Artikkelen er oppdatert: 30. november 2016 kl. 13.43

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk