Torsdag 10. november 2016
HÅP: Tilhengere av Donald Trump feirer seieren i presidentvalgkampen på den store valgvaka på Manhattan i New York tirsdag. FOTO: JONATHAN ERNST, REUTERS/NTB SCANPIX
Donald Trumps valgseier er båret fram av dyp mistillit til de politiske og økonomiske elitene.
Liberalt nederlag

Så skjedde det likevel. En presidentkandidat som har spydd ut av seg nedsettende karakteristikker om kvinner, meksikanere og hispanics, som kaller sin motstander en forbryter og en «nasty woman», blir USAs neste president. Hvordan kunne det skje? En måling fra Reuters/Ipsos som ble tatt opp blant over ti tusen velgere på valgdagen, forteller noe om hvorfor: 75 prosent av de spurte mener USA «trenger en sterk leder som kan ta landet tilbake fra de rike og mektige»; 72 prosent er enige i at «amerikansk økonomi er fikset til fordel for de rike og mektige»; 72 prosent svarer at «tradisjonelle partier og politikere ikke bryr seg om mennesker som meg», og 76 prosent tror at «‘mainstream media’ er mer interessert i å tjene penger enn å fortelle sannheten». Dette forteller om en dyp politisk systemkrise der folk føler seg forlatt av politikere, som i stedet tjener interessene til de økonomiske elitene. Og langt på vei har de rett. De økonomiske elitene og næringslivsinteresser har en sterk makt over politikken som utøves av det amerikanske regjeringsapparatet, mens vanlige innbyggere og fag­bevegelse knapt har innflytelse i det hele tatt.

Donald Trump har spilt på disse oppfatningene som er svært utbredt i flere samfunnslag, men kanskje mest blant de gruppene i arbeiderklassen og middelklassen som har tapt på utviklingen de siste tiårene. Trumps kampanje var lenge en vandrende katastrofe, men mot slutten ble den mer konsistent. Den siste videoen Trump-leiren la ut, var nærmest en tro kopi av Bernie Sanders budskap, med appeller om at vanlige folk skulle gjenvinne makt og innflytelse, med sterke angrep på finanseliten. Dette budskapet har gått hjem hos breie velgergrupper, som har opplevd at levevilkårene har blitt dårligere, arbeidsdagen lengre og det daglige slitet for å få livet til å gå rundt, vanskeligere. Etter år i strevsomme jobber har disse amerikanerne håpet på at forbedringene skulle komme. Kanskje de kunne flytte til et bedre nabolag, kanskje de skulle få råd til å gi barna utdannelse? I stedet har det blitt verre. Boligområdene forslummes, narkotikamisbruket tiltar, og raseriet mot myndighetene vokser. En gang var de kanskje med i fagforeningen, kjempet mot miljøødeleggelser og håpet på Det demokratiske partiet, men så har det seget inn: Den politiske og økonomiske eliten har ikke tenkt til å legge to pinner i kors for at deres liv skal bli bedre og lettere. Trump har i denne valgkampen gitt et uttrykk for fortvilelsen, sinnet og avmakten disse amerikanerne føler.

I møte med disse velgerbevegelsene var Hillary Clinton kanskje den dårligste kandidaten Demokratene kunne ha valgt. Den amerikanske forfatteren Thomas Frank («What’s the Matter with Kansas?») skriver i en artikkel i The Guardian at hvis det å vinne hadde vært det viktigste for partiet, ville det ha vært en rekke andre mer passende kandidater, for eksempel Joe Biden med sitt kraftfulle og folkelige språk, eller Bernie Sanders, en inspirerende politiker uten en skandalebefengt fortid.

Hun ble likevel valgt, til tross for hennes tette forbindelser til bankene, hennes «forkjærlighet for krig» og hennes sårbarhet på handelsspørsmål, saker som Trump visste å utnytte. «Hvis Trump er en fascist, som liberalerne ofte sier, så skulle de i hvert fall ha stilt med den sterkeste spilleren for å stoppe ham, ikke en som ble valgt fordi det var hennes tur», skriver Frank. Han snakker om en slags kronisk selvtilfredshet blant amerikanske liberale, en hybris som sier at de ikke trenger å gjøre noe annerledes, de trenger ikke å levere noe til noen, «bortsett fra til sine venner på Google og hyggelige folk i Goldman Sachs». Det er en liberalisme for de rike, en liberalisme som har sviktet arbeiderklassen og middelklassen og nå også har feilet i sin evne til å vinne valg, skriver Thomas Frank.

Det er harde ord. Men i mange vestlige land sprer det samme inntrykket seg av at liberale politiske eliter sliter med å møte de nye sosiale utfordringene som har oppstått i kjølvannet av deres egen politikk: Global frihandel, overføring av makt fra folkevalgte forsamlinger til lobbyister og institusjoner utenfor demokratisk kontroll og økte sosiale forskjeller. Det amerikanske valget bør derfor føre til selvransakelse i disse miljøene. Hva er det med politikken som ikke treffer folk hjemme? Hvorfor slutter de seg til høyrepopulistene? I møtet med det delte USA må demokratene klare å uttrykke følelsene til breie lag av folket med en politikk for syssel­setting, sosial utjevning og forbedrede livsvilkår for det store flertallet av amerikanere. Et demokratisk, sosialt, progressivt og liberalt parti kan ikke være et parti for den økonomiske elitens interesser.

Donald Trump setter ord på arbeider- og middelklassens sinne i møte med globaliseringen, men han representerer også en lang republikansk tradisjon, slik vi kjenner den fra Ronald Reagan på 1980-tallet. Trump vil ha mindre stat, færre reguleringer – han vil fjerne offentlig helseforsikringer og gi skattelettelser til næringslivet. USA vil i mindre grad enn før være pådriver for handelsavtaler som TPP og immigrasjonsregimet vil bli forsøkt skjerpet. I utenrikspolitikken har Trump snakket om å ha gode forhold til andre land, inkludert Russland. Hva som vil komme ut av dette i møte med forsvarsstrategene i Pentagon og det militærindustrielle kompleks er det vanskelig å si, men det kan tenkes at han vil være mindre lysten på nye militære eventyr som koster amerikanske liv.

Med flertall både i Senatet og Representantenes hus har Republikanerne nå full kontroll over amerikansk politikk. Men fordi Donald Trump i så liten grad har utformet en egen helhetlig politikk, kan en regne med at Republikanernes tradisjonelle og høyreorienterte politikk til fordel for den økonomiske eliten vil fortsette omtrent som før. Donald Trump har lovt en gjenreisning av USA – «To Make America Great Again» – på grunnlag av solidaritet med den lille mann, men med de politiske virkemidlene Trump har til rådighet, vil det være umulig å gjennomføre. Det ville ha krevd en storstilt, statlig investeringsplan med sosial innsats i byene og i områder som er hardt rammet av den økonomiske nedturen. Trumps velgere må derfor forberede seg på bli latt i stikken nok en gang.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Fredag 23. februar 2018
• Alle som har pusset opp hjemme eller sittet i et borettslagsstyre, vet at det i byggeprosjekter kan tilkomme ekstra utgifter. Kanskje var ikke grunnen som antatt, det elektriske anlegget måtte i tillegg oppgraderes, eller arbeidet tok...
Torsdag 22. februar 2018
• Den generelle kriminaliteten i samfunnet øker ikke, men det er urovekkende at flere barn og ungdom trekkes inn i kriminelle miljøer. En oppsummering fra Sør-Vest politidistrikt, som er omtalt i Stavanger Aftenblad, viser at kriminaliteten...
Onsdag 21. februar 2018
• Arbeiderpartiets stortingsgruppe har utformet en liste med «forutsetninger» som må innfris før partiet kan godkjenne EUs tredje energimarkedspakke, inkludert tilslutning til det overnasjonale energibyrået Acer. Det er høyst uklart hvem det...
Tirsdag 20. februar 2018
• Økonomiprofessor Dani Rodrik skriver i en artikkel i Project Syndicate om den doble trusselen mot det som gjerne kalles det «det liberale demokratiet». Rodrik hevder at det under de fleste demokratiske gjennombrudd er to krefter på banen.
Mandag 19. februar 2018
• I desember 2002 døde to afghanere i amerikansk fangenskap i et militæranlegg i Bagram. Amerikanske soldater lenket fangene til taket, og slo og sparket dem over flere dager til de til slutt døde. Den ene fangen, drosjesjåføren Dilawar...
Lørdag 17. februar 2018
• Norge er midt inne i en større forsvarsdebatt der det er påvist store svakheter i den nasjonale forsvarsevnen. De militære even­tyrene i Afghanistan og Libya er sterkt omstridt og har ikke gitt landet større trygghet – snarere tvert imot.
Fredag 16. februar 2018
• I 2015 fikk Høyre/Frp-regjeringen med støtte fra Venstre flertall for å endre arbeidsmiljøloven slik at det ble enklere for arbeidsgivere å ansette folk midlertidig. Forslaget ble begrunnet med de mest fantasifulle argumenter fra daværende...
Torsdag 15. februar 2018
• Fylkestinget i Vest-Agder vedtok denne uka å bevilge 25 millioner kroner til etableringen av et nytt kunstmuseum i en ombygd kornsilo i Kristiansand. Det har lenge stått strid om dette prosjektet. Den har handlet om på hvilke premisser det...
Onsdag 14. februar 2018
• Utenriksdepartementet har bedt lovavdelingen i Justisdepartementet om en ny vurdering av forslaget om å knytte Norge til EUs energiregulatorbyrå, Acer. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier at lovavdelingen skal vurdere om norsk...
Tirsdag 13. februar 2018
• Tidligere professor i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved Universitetet i Tromsø, Nils Aarsæther, skriver i Aftenposten at stortingsvedtaket om å slå sammen Finnmark og Troms, på tvers av fylkestingsvedtak, er et stort feilgrep.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk