Klassekampen.no
Onsdag 9. november 2016
8illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Landene øst i EU risikerer å utvikle en farlig avhengighet av unionen.
Periferikapitalismen

I min tidlige ungdom arbeidet jeg som vit.ass. ved det Latinamerikanske instituttet ved Universitetet i St. Gallen. Som latinamerikanist fikk jeg oppdrag for UNCTAD i flere søramerikanske land. Et av formålene var å redusere landenes ensidige økonomiske avhengighet, spesielt til USA, det som den gang het dependencia.

Etter EUs store utvidelse østover i 2004 skrev jeg, sammen med en estisk kollega, en artikkel som hevdet at Europa kunne stå foran en latinamerikanisering. En effekt var at de tidligere kommunistlandene i forhold til Vest-Europa kunne bli en periferi med en avhengighet som lignet Latinamerikas forhold til USA. I Romania opplevde jeg nylig hvordan denne prosessen har utviklet seg.

Som i de fleste østblokkland hadde sjokkterapien på 1990-tallet katastrofale følger for Romanias produksjonsstruktur. På ti år falt industriens andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) fra 41 til 28 prosent, og mer forbausende sank også landbrukets prosent av BNP fra 22 til 11. Veksten kom i sekkeposten «tjenester» med en stor grad av arbeidsløshet og underbeskjeftigelse. 1990-tallet var også en periode da mange unge rumenere kom inn i arbeidslivet. Dette var babyboom-generasjonen som i Romania kalles decre? eii («barn av dekretet»): de som kom til verden som et resultat av Ceau?escus dekret mot abort i 1966. Til sammen gjorde disse faktorene Romania til det EU-landet der flest borgere må utenlands for å skaffe seg jobb.

Som i Latinamerikas dependencia er de fleste viktigste firmaene i Romania kommet under utenlandsk kontroll, også supermarkedene. De store bankene er østerrikske eller franske. I oljeindustrien var Romania en historisk pioner, men denne industrien er blitt overtatt av det tidligere statseide østerrikske oljeselskapet. Den mest interessante strukturelle avhengigheten som har utviklet seg er i landbruksproduksjonen. I hele Øst-Europa er supermarkedene preget av det gamle EUs vellykkede forsøk på å bli kvitt sin kraftig subsidierte overproduksjon av matvarer. På et stort supermarked i Moskva var det for et par år siden umulig å finne en ost som ikke var produsert i EU. Hver høst bugner Estland av kvalitetsepler som råtner på bakken mens supermarkedene kun selger hollandske og andre vesteuropeiske epler av andre- og tredjesortering.

En viktig brikke i denne prosessen er at lokale avdelinger av de store vesteuropeiske supermarkedkjedene fungerer som trojanske hester for subsidierte matvarer fra det gamle EU. Kjedenes internasjonale distribusjonskanaler knuser totalt det som måtte være av lokale distribusjonskanaler. Unge rumenske kolleger var opprørt over at EU faktisk subsidierte den tyske kjeden Lidls etablering i Romania. Lidl sier selv at de ikke vil ha nasjonale merkevarer, de satser på egne merker og fungerer dermed som en importmaskin for varer fra det gamle EU.

En interessant detalj er at Romanias statsminister Dacian Ciolo? i nesten fem år var EUs Landbrukskommisær. Rumenske kolleger var opptatt av at Ciolo? hadde forsøkt å få flere rumenere som tidligere hadde arbeidet i EU inn i regjeringen, men delvis var blitt nedstemt. Noen er bekymret over at politisk makt gradvis forflyttes til rumenere med større lojalitet til Brussel enn til sitt hjemland.

Det synes som det eksisterer en symbiose mellom EUs landbrukspolitikk og EUs finanspolitikk. EUs store overskudd av sterkt subsidierte matvarer pådyttes Europas fattige periferi. Landbruket svekkes og landene må ta opp lån for å dekke underskuddene på handels- og betalingsbalansen. Den europeiske sentralbanken skaper så likviditet som finansierer underskuddene. Tyskland har et astronomisk overskudd på handelsbalansen, i tillegg kan tyske banker (sammen med andre banker) også tjene penger på å finansiere andre lands underskudd overfor Tyskland på den samme balansen.

Det ironiske her er at denne forgjeldelsesprosessen ligner den forhatte prosessen som på tysk het Zinsknechtschaft (rente-livegenskap), og som bidro til at Hitler fikk makten. Øst-EU påføres nå denne samme økonomiske urettferdigheten. På et møte i det rumenske vitenskapsakademiets marmorpalass trakk en eldre professor en parallell fra Merkel bakover via 1930-tallet til Bismarck. EUs periferi kan være i ferd med å oppleve en dependencia som på sikt kan bli styggere enn den Latin-Amerika opplevde på 1970-tallet.

eriksreinert@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Marianne Marthinsen, Rune Skarstein, Camilla Øvald og Chr. Anton Smedhaug skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 28. november 2016 kl. 10.45

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk