Mandag 7. november 2016
KLIMASMELL: Stortinget har vedtatt store nasjonale kutt i CO2, men for statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Vidar Helgesen gjenstår fortsatt den største jobben. Foto: Carina Johansen, NTB Scanpix
• Regjeringen lovet store utslippskutt innen 2020 • Til nå har vi brukt mer CO2
Kan bli klimafiasko
Undersak

– Blir utrolig vanskelig å nå mål

Venstres mål er fortsatt å oppfylle 2020-målene vedtatt i klimaforliket, sier Sveinung Rotevatn, stortingsrepresentant for Venstre.

– Vi har ikke forlatt målene i klimaforliket. Vårt mål er rett og slett å få Stortinget til å følge opp de forpliktelsene de har pålagt seg selv, sier han.

Rotevatn har imidlertid lite håp om tilstrekkelig gjennomslag hos regjeringen til å nå 2020-kuttene.

– Vi må være ærlige og si at de blir utrolig vanskelige å nå, men vi må fortsette å prøve å nå dem, sier han.

Han er ikke fornøyd med klimapolitikken regjeringen har ført, men mener mye av skylden for at man er så langt unna å nå målene må plasseres hos den rødgrønne regjeringen, som var lite interessert i å kutte i Norges CO2-utslipp.

Venstre har satset tungt på at et samarbeid med en borgerlig regjering vil gi uttelling for klimaet, men har slitt med å vinne de store klimaseirene. Nå gir de pågående budsjettforhandlingene partiet en ny sjanse for CO2-kutt.

– Vi pusher alt vi kan. Forhandlingene er viktigere enn noen gang, sier Rotevatn til Klassekampen.

Elin Lerum Boasson
TOMME LØFTER: Regjeringen gikk til valg på å styrke klimaforliket, men er milevis unna å kutte de nær 7 millionene tonn CO2 som de forpliktet seg til å kutte innen 2020.

KLIMA­Forliket

Regjeringen og støttepartiene KrF og Venstre sitter i opp­hetede budsjettforhandlinger hvor klimapolitikk er et av stridstemaene.

Innsatsen er høy, særlig for Venstre, som valgte å støtte enn blåblå regjering fordi de ville levere bedre på klimakutt.

Nå tyder alt på at regjeringen vil svikte for­pliktelsene i klima­forliket om store utslippskutt i Norge innen 2020. Fra 2014 til 2015 steg Norges CO2-utslipp med 1,5 prosent.

Klimaforliket er vedtatt i to omganger i Stortinget, i 2008 og 2012, og pålegger Norge tøffe kutt i egne CO2-utslipp. Forliket krever at maksimalt utslipp skal være på 47 millioner tonn CO2 i 2020. Denne målsettingen har blitt gjentatt flere ganger fra Stortingets talerstol. Stortinget vedtok seinest i juni at 2020-målene fortsatt gjelder.

Fakta

Klimaforliket:

• Klimaforliket er vedtatt i to omganger på Stortinget i 2008 og 2012 og ble inngått mellom alle partiene på Stortinget, med unntak av Frp.

• Forliket har en internasjonal og en nasjonal del. Nasjonalt har man forpliktet seg til at utslippene ikke skal overstige 47 millioner tonn CO2 i året i 2020. I 2015 slapp vi ut nesten 54 millioner tonn.

• Norge har også inngått en avtale med EU om å redusere utslippene sine med 40 prosent innen 2030.

• Fra 2014 til 2015 steg norske CO2-utslipp med 1,5 prosent.

Krever omveltende kutt

Ifølge Statistisk sentralbyrå slapp Norge ut 53,9 millioner CO2 i 2015. Det betyr at vi må kutte årlig forbruk av CO2 med 6,9 millioner tonn på tre år for å nå kravet i klimaforliket, cirka 13 prosent av Norges totale utslipp.

Til sammenlikning står landbruket alene for 4,4 millioner tonn CO2 årlig. Lys og oppvarming i alle landets boliger og næringseiendommer tilsvarer utslipp på 1,3 millioner tonn CO2.

Å gjennomføre kuttene ville tilsvare:

At man fjerner 1,5 millioner biler fra veiene, altså to tredeler av dagens bilpark

At man kutter utslippene fra landindustrien med 60 prosent, eller

At man halverer utslippene fra oljeindustrien.

– Teknisk sett er det mulig å få til, men spørsmålet er om det er politisk mulig. Det tviler jeg på, sier Elin Lerum Boasson, forsker ved Cicero senter for klimaforskning.

Boasson mener ingenting av det som så langt har vært oppe i budsjettdiskusjonen, vil gjøre Norge i stand til å nå målsettingene om hjemlige kutt i 2020:

– Skulle man nådd målet, måtte det skjedd noe dramatisk ganske raskt. Noen øre ekstra i drivstoffavgifter, som man diskuterer nå, vil ikke være i nærheten av å ha nok effekt. Det måtte kommet helt nye ting på bordet.

Boasson mener politikerne i realiteten forkastet 2020-målene for flere år siden, selv om de er vedtatt på papiret.

Dårlig rulleblad

Hun mener staten må innta en langt mer aktiv rolle enn det regjeringen legger opp til, hvis Norge skal klare å kutte sju millioner tonn CO2 på så kort tid.

– Det er jo bare fire år til. Hvis alt du skal bruke er indirekte virkemidler og markedsmekanismer, vil ting ta lang tid. Skal ting skje fort, krever det en helt annen grad av direkte statlig inngripen.

Politikerne har knappe tre år å nå målene for utslippskutt. Norges rulleblad for kjappe klimakutt er så langt ikke mye å skryte av.

Ifølge ferske tall fra BP Statistical Review of World Energy er Norge og Bulgaria de eneste to landene i Europa som ikke har lykkes med å redusere klimautslippene sine siden år 2000.

Utslippene har fortsatt å øke under den blåblå regjeringen, og totale CO2-utslipp steg med 1,5 prosent fra 2014 til 2015.

jos@klassekampen.no

Fredag 20. oktober 2017
US MARINES: SV krever svar på om de amerikanske marinesoldatene i Norge har kommet for å erstatte en svak landmakt i Norge.
Torsdag 19. oktober 2017
MUSKLAR: Fagforbundets leiar Mette Nord seier alliansebygging er avgjerande for å styrka miljøa som dyrkar idear for ein alternativ politikk.
Onsdag 18. oktober 2017
PÅ VEI: De første soldatene fra US ­Marines kan stasjoneres i norske militærleirer i indre Troms allerede i vinter. Det bekrefter sjefen for den norske Hæren.
Tirsdag 17. oktober 2017
TRENING: Regjeringen legger til rette for økt trening med Nato på norsk territorium. En egen gruppe ser nå på hvordan det kan gjøres i praksis.
Mandag 16. oktober 2017
MEDGIFT: Milliardverdiar kan stå på spel når to vestlandsfylke skal slå seg saman. Motstandarane brukar tvil om kraftmilliardane for å hindre samanslåinga.
Lørdag 14. oktober 2017
NEDERLAG: Ap åpner for å stoppe de planlagte kuttene i Heimevernet. Nå ligger regjeringen an til flere sviende nederlag.
Fredag 13. oktober 2017
FORSKJELL: Finansminister Siv Jensen (Frp) vil gi flere skattekutt som skal «fremme vekst». SV og Rødt mener regjeringen skaper et «kaldere klassesamfunn».
Torsdag 12. oktober 2017
KUTT: Det eneste regjeringen gjør med formuesskatten i 2018-budsjettet, er å gjennomføre aksjerabatten Ap foreslo i skatteforliket.
Onsdag 11. oktober 2017
HANDLING: Norge trenger en handlingsplan mot muslimhat, mener likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
Tirsdag 10. oktober 2017
I SKJUL: Forsvaret jobber med å finne husrom i Troms til amerikanske soldater – som Stortinget ikke har hørt noe om.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk