Mandag 7. november 2016
KLIMASMELL: Stortinget har vedtatt store nasjonale kutt i CO2, men for statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Vidar Helgesen gjenstår fortsatt den største jobben. Foto: Carina Johansen, NTB Scanpix
• Regjeringen lovet store utslippskutt innen 2020 • Til nå har vi brukt mer CO2
Kan bli klimafiasko
Undersak

– Blir utrolig vanskelig å nå mål

Venstres mål er fortsatt å oppfylle 2020-målene vedtatt i klimaforliket, sier Sveinung Rotevatn, stortingsrepresentant for Venstre.

– Vi har ikke forlatt målene i klimaforliket. Vårt mål er rett og slett å få Stortinget til å følge opp de forpliktelsene de har pålagt seg selv, sier han.

Rotevatn har imidlertid lite håp om tilstrekkelig gjennomslag hos regjeringen til å nå 2020-kuttene.

– Vi må være ærlige og si at de blir utrolig vanskelige å nå, men vi må fortsette å prøve å nå dem, sier han.

Han er ikke fornøyd med klimapolitikken regjeringen har ført, men mener mye av skylden for at man er så langt unna å nå målene må plasseres hos den rødgrønne regjeringen, som var lite interessert i å kutte i Norges CO2-utslipp.

Venstre har satset tungt på at et samarbeid med en borgerlig regjering vil gi uttelling for klimaet, men har slitt med å vinne de store klimaseirene. Nå gir de pågående budsjettforhandlingene partiet en ny sjanse for CO2-kutt.

– Vi pusher alt vi kan. Forhandlingene er viktigere enn noen gang, sier Rotevatn til Klassekampen.

Elin Lerum Boasson
TOMME LØFTER: Regjeringen gikk til valg på å styrke klimaforliket, men er milevis unna å kutte de nær 7 millionene tonn CO2 som de forpliktet seg til å kutte innen 2020.

KLIMA­Forliket

Regjeringen og støttepartiene KrF og Venstre sitter i opp­hetede budsjettforhandlinger hvor klimapolitikk er et av stridstemaene.

Innsatsen er høy, særlig for Venstre, som valgte å støtte enn blåblå regjering fordi de ville levere bedre på klimakutt.

Nå tyder alt på at regjeringen vil svikte for­pliktelsene i klima­forliket om store utslippskutt i Norge innen 2020. Fra 2014 til 2015 steg Norges CO2-utslipp med 1,5 prosent.

Klimaforliket er vedtatt i to omganger i Stortinget, i 2008 og 2012, og pålegger Norge tøffe kutt i egne CO2-utslipp. Forliket krever at maksimalt utslipp skal være på 47 millioner tonn CO2 i 2020. Denne målsettingen har blitt gjentatt flere ganger fra Stortingets talerstol. Stortinget vedtok seinest i juni at 2020-målene fortsatt gjelder.

Fakta

Klimaforliket:

• Klimaforliket er vedtatt i to omganger på Stortinget i 2008 og 2012 og ble inngått mellom alle partiene på Stortinget, med unntak av Frp.

• Forliket har en internasjonal og en nasjonal del. Nasjonalt har man forpliktet seg til at utslippene ikke skal overstige 47 millioner tonn CO2 i året i 2020. I 2015 slapp vi ut nesten 54 millioner tonn.

• Norge har også inngått en avtale med EU om å redusere utslippene sine med 40 prosent innen 2030.

• Fra 2014 til 2015 steg norske CO2-utslipp med 1,5 prosent.

Krever omveltende kutt

Ifølge Statistisk sentralbyrå slapp Norge ut 53,9 millioner CO2 i 2015. Det betyr at vi må kutte årlig forbruk av CO2 med 6,9 millioner tonn på tre år for å nå kravet i klimaforliket, cirka 13 prosent av Norges totale utslipp.

Til sammenlikning står landbruket alene for 4,4 millioner tonn CO2 årlig. Lys og oppvarming i alle landets boliger og næringseiendommer tilsvarer utslipp på 1,3 millioner tonn CO2.

Å gjennomføre kuttene ville tilsvare:

At man fjerner 1,5 millioner biler fra veiene, altså to tredeler av dagens bilpark

At man kutter utslippene fra landindustrien med 60 prosent, eller

At man halverer utslippene fra oljeindustrien.

– Teknisk sett er det mulig å få til, men spørsmålet er om det er politisk mulig. Det tviler jeg på, sier Elin Lerum Boasson, forsker ved Cicero senter for klimaforskning.

Boasson mener ingenting av det som så langt har vært oppe i budsjettdiskusjonen, vil gjøre Norge i stand til å nå målsettingene om hjemlige kutt i 2020:

– Skulle man nådd målet, måtte det skjedd noe dramatisk ganske raskt. Noen øre ekstra i drivstoffavgifter, som man diskuterer nå, vil ikke være i nærheten av å ha nok effekt. Det måtte kommet helt nye ting på bordet.

Boasson mener politikerne i realiteten forkastet 2020-målene for flere år siden, selv om de er vedtatt på papiret.

Dårlig rulleblad

Hun mener staten må innta en langt mer aktiv rolle enn det regjeringen legger opp til, hvis Norge skal klare å kutte sju millioner tonn CO2 på så kort tid.

– Det er jo bare fire år til. Hvis alt du skal bruke er indirekte virkemidler og markedsmekanismer, vil ting ta lang tid. Skal ting skje fort, krever det en helt annen grad av direkte statlig inngripen.

Politikerne har knappe tre år å nå målene for utslippskutt. Norges rulleblad for kjappe klimakutt er så langt ikke mye å skryte av.

Ifølge ferske tall fra BP Statistical Review of World Energy er Norge og Bulgaria de eneste to landene i Europa som ikke har lykkes med å redusere klimautslippene sine siden år 2000.

Utslippene har fortsatt å øke under den blåblå regjeringen, og totale CO2-utslipp steg med 1,5 prosent fra 2014 til 2015.

jos@klassekampen.no

Torsdag 14. desember 2017
NY TID: Aps partiledelse bretter opp ermene etter valgnederlaget. Kjersti Stenseng varsler endringer i parti­strukturen og ny politikk på felt etter felt.
Onsdag 13. desember 2017
SOSIALUTGIFTER: 16 OECD-land bruker en større andel av BNP på offentlig velferd enn Norge. Inkluderes private ordninger, er vi nede på 21. plass.
Tirsdag 12. desember 2017
SPLITTA HERSK: Frps landsstyre er meir samla om at Venstre skal gå i regjeringsforhandlingar enn kva Venstres landsstyre er.
Mandag 11. desember 2017
JA OG NEI: Halvparten av ordførarane til Venstre seier ja til regjering. Fleire meiner det er ein myte at Distrikts-Venstre er regjeringsmotstandarar.
Lørdag 9. desember 2017
VI SEI NEI, NEI, NEI: Sp er heilt imot å opne den raudgrøne alliansen for Raudt og MDG. Torbjørn Røe Isaksen meiner Aps MDG-flørt gjer jobben lettare for Høgre.
Fredag 8. desember 2017
ALLIANSE: Ap-leder Jonas Gahr Støre må ta Rødt og MDG og bygge en ny allianse, mener Raymond Johansen. Han ønsker Martin Kolbergs oppgjør med partiet velkommen.
Torsdag 7. desember 2017
NERVEKRIG: Stadig færre norske krigsveteraner får erstatning for psykiske lidelser påført i utenlandstjeneste. I flere av sakene velger statens byråkrater å se bort ifra medisinske erklæringer om psykologiske krigsskader.
Onsdag 6. desember 2017
GENTABBE: Oslo universitetssykehus får refs for gentesting i en ekstern rapport. Samtidig viser det seg at flere enn 21 kvinner er rammet av skandalen.
Tirsdag 5. desember 2017
VIKTIG VEKE: Denne veka landar Venstre på om dei skal gå i regjeringsforhandlingar. Ingen av fylkesleiarane seier nei til å gå vidare med regjerings­praten.
Mandag 4. desember 2017
ULIKHET: Klasseskiller henger sammen med hva du bekymrer deg for, og hvor mye. Arbeiderklassen er de som har flest bekymringer.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk