Klassekampen.no
Lørdag 5. november 2016
OMSORG: Lille «Baby Ron» våkner etter en blund og får morsmelkerstatning og nærhet av Suzanne Valle. Hun hadde sett for seg en rolig pensjonisttilværelse, men må i stedet ta seg av tantebarna fordi lillebroren og kona er rammet av narkotikaepidemien som preger området.
I Appalachene bor USAs fattigste hvite. De setter sin lit til Donald Trump:
Virkelighetsflukten
SMÅBY: Portsmouth i Ohio har vært episenter for narkotikaepidemien som har bredt seg i det hvite USA.
POSTERBOY: En pizzarestaurant i Athens i Ohio har dekorert fasaden med Donald Trump.
Helsekrise: Iris Harper Coalmire måtte steppe inn som ekstrahjelp en natt akutten fikk inn ekstra mange overdosetilfeller. Hun kom egentlig for å få behandling selv.
PÅMINNELSE: En evangelisk kristen har betalt for å få dette skiltet langs motorveien mellom Columbus og Cincinnati.
TILBAKELIGGENDE: Under Barack Obama har det aller meste av økonomisk framgang gått til store byer. Det er lite optimisme å spore i Ohios avsidesliggende områder.
Nye BRØDRE? Liam (9) tar seg av Ron når fostermor Suzanne har for mye å henge fingrene i. Kanskje får de fortsette å bo sammen.
OMPLASSERT: Delaney (lengst til høyre) vet at foreldrene hennes er avhengige av narkotika. Fra venstre Liam, Fin og Connelly (7), som vokser opp sammen med søsteren hos tante Suzanne.
NEDSLITT: Et bruktbilutsalg i Portsmouth i Ohio, byen som ble kjent som delstatens «pill mill»-hovedstad.
RURALT: Mange driver landbruk og dyrehold i fjellområdet i Ohio. Finanskrisa rammet folk her hardt.
VALG 2016: Det hvite USA flykter fra smerten. Resepten heter Oxycontin, heroin og Donald Trump.

Dypt inne i fjellkjeden Appalachene, ved Blue Creek, sørøst i staten Ohio, holder Suzanne Valle (61) lille «Baby Ron» i armene sine. Hun fikk ham da han var tre dager gammel. Nå er han tre måneder og har nettopp roet seg etter to flasker med morsmelkerstatning. Valle stryker ham forsiktig over de svarte hårtustene og sier at hun vurderer å beholde ham for godt. Så ber hun Liam (9) ta over byssingen. Liam plukker forsiktig opp det som kan bli hans nye bror. Med den lille gutten tett inntil brystet setter han seg ned med sine tre søsken, som nettopp er ferdig med leksene og har fått lov av «Tante Suz» til å se på tv.

Den eldste av barna, Delaney (12), som drømmer om å bli øyelege, vet at foreldrene hennes er avhengige av narkotika. Hun vet at de er inn og ut av rehabilitering, inn og ut av fengsel, og ikke er i stand til å ta seg av henne og søsknene. Det er derfor de bor her hos tante og onkel.

Suzanne Valle har ikke fortalt denne historien til Fin (10), Liam og Connelly (7) ennå. Foreldrene deres er Valles bror og svigerinne.

Fakta:

Valginnspurt i USA

• Tirsdag 8. november holdes det presidentvalg i USA.

• Tre dager før valget har Demokratenes kandidat Hillary Clinton fortsatt en knapp ledelse på Republikanernes kandidat Donald Trump på menings­målingene.

• Klassekampen har besøkt vippestaten Ohio, som kommer til å være avgjørende i valget.

• Gjennom Ohio i øst går fjellområdet Appalachene, som strekker seg fra New York i nord til Alabama i sør.

• Området kom på den politiske dagsordenen da dyp fattigdom ble av­dekket på 1960-tallet, og det ble satt i verk tiltak for å bygge opp en breiere økonomi og øke levestandarden.

• Til tross for dette regnes Appalachene fortsatt som et av USAs fattigste områder.


Rammer også hvite

I 2012 fikk hun full omsorgsrett for barna. Den siste uka i november skal hun møte broren og kona i retten igjen. Valle håper dommeren lar henne og mannen, mot foreldrenes ønske, få adoptere de fire barna. Valle skulle så gjerne ønske det ikke hadde blitt sånn. Men en giftig mikstur av farmasøytindustriens pengejakt, meksikanske kartellers nytenkning og vedvarende økonomiske krisetider har eksplodert i en epidemi som nå rammer USA med full kraft. Særlig ille er det her i den gamle industri­staten Ohio, en av presidentvalgets viktigste vippestater.

– Epidemien har rammet oss hardt. Og vi er ikke aleine. Problemet er overalt, sier hun.

Mens tidligere narkotikaepidemier stort sett har rammet minoriteter, er det denne gangen også det hvite USA som får behov for behandling, rehabilitering og fosterforeldre; nå er det også det hvite USA som dør av overdoser på fast-food-restaurantenes toaletter.


Svart tjære

De bølgende, trekledde fjellene lyser sterkt i rødt, gult og oransje. Suzanne Valle sier det er en spesielt vakker høst i år. De to store hundene, Rocky og Tank, har hun for å skremme vekk svartbjørner, pumaer og uvedkommende. Men tidligere på dagen drepte Rocky en av kaninene. Skrotten ligger fortsatt utenfor huset. Valle sier hun skjøt noen ganger i lufta for å skremme bikkja, «men den vet at jeg har et godt hjerte, og brydde seg ikke».

Mannen hennes, Jesus Valle (61), kom fra Mexico for 30 år siden. I dag har han reist av gårde grytidlig for å rekke et oppdrag med sin lille snekkervirksomhet, Valle Constructions. Varmen i den garasjelignende bygningen vi sitter i, kommer fra en treovn han har installert på egen hånd. Vannet får familien fra en brønn de har gravd utenfor.

En av de nærmeste naboene har nettopp sluppet ut av fengsel. Han ble dømt for å koke metamfetamin i kjelleren. Innimellom kan Valle kjenne lukta fra det lille narkobryggeriet litt lenger nede i åsen. Han er i gang igjen.

Men det er ikke lenger «meth» som dominerer misbruket her omkring. Det er smertestillende tabletter som Oxycontin og «svart tjære», heroin fra Mexico. I Adams County, der Valle bor, er 45 prosent av alle avhengighetsbehandlinger knyttet til såkalte opiater – reseptbelagte smertestillende eller heroin. I nabokommunen Scioto, der avindustrialiserte Portsmouth ligger helt nede ved Ohio River på grensa mot Kentucky, var tallet i 2014 nesten 70 prosent.


Fire barn ekstra

Suzanne Valle viser oss rundt på eiendommen. Hun forteller at det pleide å være veldig vakkert her. På det meste, i «de virkelig gode dagene på begynnelsen av 2000-tallet», hadde Valle 27 hester. Innenfor inngjerdingen er det i dag to hester og en liten ponni. Her om dagen kom en av hestene seg ut og spiste opp hundematen, og «vet du hvor mye hundemat koster, eller?». Den siste kua ble nettopp slaktet, og en liten geit de hadde, ble drept av hunden Rocky.

Hovedbygningen var en gang verkstedet til Valles trykk- og broderibedrift. Finanskrisa kostet henne bedriften og huset hun og mannen hadde bygd like ved. Nå har de gjort om bedriftsbygget til et hjem for seg, de fire tantebarna, hundene og stadig nye barn som barnevernet kommer med. Slike som tre måneder gamle Baby Ron, som nå har sovnet i Liams armer.

Foruten de fem barna som er her nå, har Valle de siste årene hatt omsorg for elleve andre fosterbarn. Alle med foreldre med narkotikaproblemer. I dag har hun dårlig samvittighet for å ha sagt nei til å ta inn en tenåringsjente. Men etter at hun og mannen og alle barna var i bryllupet til en av mannens sønner i Tennessee i helga, holder det med ekstra ansvar for Baby Ron. Særlig klokka tre om natta. Etter å ha oppdratt sine egne tre barn og deltatt i oppdragelsen av mannens seks barn, hadde Valle drømt om en rolig pensjonisttilværelse. Hun og mannen skulle bygge et hus i Mexico og være seks måneder der og seks måneder i USA. Men nå er alle slike planer skrinlagt.


– Jeg vet ikke hva som kommer til å skje, men jeg vet at det koster å oppdra fire ekstra barn.


Fortsatt fattige i fjellet

Helt siden protestantiske immigranter fra Irland slo seg ned i disse karrige fjellene på 1700-tallet, har Appalachene vært hjem for noen av USAs aller fattigste. I det kupperte terrenget har storskala landbruk vært vanskelig, og industrien har styrt unna på grunn av dårlige transportnettverk og fordi «man enten er i en fjellskrent eller i en flomsone». De stadig færre kullgruvene har vært en sentral arbeidsplass for menneskene som USAs eliter gjerne omtaler som «white thrash» og «hillbillies».

På 1960-tallet lanserte Lyndon B. Johnson sin War on Poverty og reiste rundt i Appalachene på såkalte Poverty Tours. De store resultatene uteble. I dag, over 50 år seinere, har den økonomiske framgangen Barack Obama skryter av, i liten grad nådd menneskene her. På samme måte har den i liten grad nådd andre områder enn sentrum i USAs store byer.


USAs ebola

På parkeringsplassen utenfor Health Recovery Services i Athens i Ohio sitter en gutt på rundt ti år og venter i baksetet i en bil. I forsetet sitter en eldre kvinne med tørkle rundt hodet. Det andre forsetet er ledig. De to venter på noen som er inne på helsesenteret og får behandling for avhengighet. Behandlingen skjer i første etasje. I andre etasje er det et venterom med noen kasser med leker. Daglig leder Ellen Martin forklarer at misbruket og avhengigheten av smertestillende og heroin har eksplodert etter finanskrisa i 2008.

Senterets psykolog, Joe Gay, har jobbet med avhengighet i Ohio i 30 år. Han forteller at opiatepidemien på mange måter startet her i Appalachene, «mens resten av staten var økonomisk stabil». Gay sammenligner narkoepidemien med ebola i Afrika, ved at epidemien rammer fattige områder med allerede svake helsesystem hardest. Men da billig heroin ble lettere tilgjengelig samtidig som finanskrisa slo inn, spredde problemene seg til hele delstaten, sier han.

– Nå ser vi at dette sprer seg i alle lag av befolkningen. I mer velstående forsteder er heroin nå et partydop. Det skremmer meg, sier Gay.


En egen by

Hvis alle Ohios rundt 200.000 junkier hadde bodd på samme sted, hadde de utgjort delstatens femte største by. I Ohio døde et mennesket av overdose hver tredje time i 2015. Telt sammen utgjorde de 3050 lik. Overdosedøds­fallene ble enda hyppigere etter at dealere begynte å blande ut heroinen med fentanyl og carfentanil. Fentanyl brukes til bedøvelser under kirurgiske inngrep og er 50 ganger sterkere enn heroin. Carfentanil brukes til bedøvelser av elefanter og bjørner og er 100 ganger sterkere enn fentanyl.

I 2014 døde til sammen 47.055 mennesker av overdoser i hele USA. Det er flere enn de 32.000 menneskene som døde i bilulykker, eller de 33.600 som døde av å bli skutt.

Så godt som alle vi treffer i løpet av en snau uke i Ohio, uansett alder og klasse, har en historie om narkotika å fortelle. De kjenner noen som misbruker opiater, eller som har dødd av overdose.

I delstatshovedstaden Columbus treffer vi Iris Harper Coalmire, som forteller at hun en helg i september i år brant det ene brystet på stekeplata på komfyren. Men behandlingen måtte vente: På sykehuset endte Coalmire, som har jobbet 41 år som sykepleier, isteden som ekstra hjelpepleier fordi akutten var overfylt av overdoseofre. Lokale nyhetsrapporter den uka vi er i Ohio viser at det i løpet av et døgn var 27 mennesker som tok overdose.


Vi hører også historier om en 40 år gammel mann med tre barn som flere ganger har prøvd å ta livet sitt på grunn av smerter og skam over misbruket. En maler falt ned fra en stige og brakk ryggen. Han ble avhengig av de smertestillende tablettene han fikk av legen. Nå jobber han knallhardt for å ha råd til en daglig dose Subotex verdt 60 dollar. Alternativet er å begynne med heroin.


Smertelindring

En kvinne tidlig i 20-årene måtte sone flere år i fengsel fordi hun forfalsket resepten hun tilfredsstilte avhengigheten med. En mor visste ikke at datteren brukte heroin før datteren, en tobarnsmor, ble funnet død av en overdose på et toalett på en fast-food-restaurant.

Psykolog Joe Gay mener hoved­årsaken til epidemien er måten amerikanske leger fra slutten av 1990-tallet kastet resepter etter folk som klaget over smerter. Flere leger var den gang opptatt av at smerter ble underbehandlet og mente man måtte medisinere oftere. Dette sammenfalt med at selskapet Purdue Pharma kom med en ny pille, Oxycontin. Pillen består av de samme molekylene som heroin, men slipper dosen ut i kroppen over tid. Purdue hevdet, på basis av syltynn forskning, at dette hindret avhengighet.

Påstanden viste seg å være løgn, og nå vokser køene av avhengige utenfor legekontorene. Dette skapte igjen en lukrativ business for såkalte «pill mills», der pasienter visste at legene ville gi dem det de ba om. Portsmouth ble kjent som delstatens «pill mill»-hovedstad.

I 2013 strammet myndighetene inn lovverket. Men det var for seint. Nesten 25 prosent av Ohios befolkning hadde i 2015 resept på opiater.


Konger av verden

Legemiddelindustriens spredning av opiater var en lissepasning til andre pengetørste aktører. I åsene på Mexicos vestlige kyst mot Stillehavet, i området rundt den lille byen Xalisco, har opiumblomsten nemlig alt den trenger for å vokse seg til en lukrativ eksportvare. Blomsten høstes og foredles til det som på gata i Ohios byer er kjent som black tar, svart tjære. Denne heroinen er enda mer potent, og ikke minst billigere, enn heroinen fra Asia, som fram til slutten av 1990-tallet dominerte det amerikanske markedet.

Narkotikamarkedet er fullt av konkurrenter, som ikke går av veien for å drepe og lemleste hverandre for å beskytte egne markedsandeler. Derfor så Xalisco Boys, et løst sammensatt nettverk av heroinprodusenter fra Xalisco, seg om etter områder hvor de kunne etablere seg i fred. Det fant de i det døende industrielle Midtvesten.

Kartellet bygde seg opp i deler av Appalachene og i det såkalte rustbeltet, der avhengighet av Oxycontin er særlig høy. Eller som forfatteren Sam Quinones sier det i boka «Dreamland»: «Der medlemmer av familier dypt inne i andregenerasjons arbeidsledighet, var desperate etter noe som ville få dem til å føle seg som konger av verden.»

Xalisco-kartellet lanserte en målrettet PR-kampanje mot hvite områder med utstrakt misbruk av legemidler som Oxycontin. Og kan du konkurrere på både pris og tilgjengelighet, har du gode kort på hånda. Xalisco Boys sørget for at tusenvis av pillemisbrukere erstattet eller komplementerte misbruket med heroin. De organiserte seg som et budbyrå, slik at kunder kunne ringe og få levert heroinen på døra. Blir et bud tatt, blir han erstattet av en annen fra den meksikanske landsbygda. I mellomtida sprer misbruket og overdosene seg.


Avhengige mødre

I kuvøsene på Nationwides barnesykehus i Columbus ligger nyfødte babyer med ulike komplikasjoner. Legen Kristina Reber viser oss rundt på avdelingen og forteller at ti prosent, rundt 300 av alle 3000 årlige innleggelser, dreier seg om narkotikaskader. Mens 14 av alle 10.000 fødte hadde abstinenssymptomer i 2004, var tallet i 2014 134 av 10.000.

I dagene etter fødsel kan rammede nyfødte utvikle abstinenssymptomer, som sterk irritabilitet, problemer med å suge til seg mat, diaré og anfall med spasmer. Barna som kommer hit, blir behandlet med metadon eller suboxone for å dempe abstinensene.

Reber forteller at hun lenge var sint på mødrene. Hun kunne ikke forstå hvordan de kunne gjøre noe slikt mot barna sine. Men etter å ha hørt utallige historier om situasjonene mange av disse mødrene befinner seg i, er hun i dag mindre dømmende. Samtidig mener hun, på samme måte som flere av fagfolkene vi snakker med, at det har blitt mindre stigma og mer forståelse rundt misbruk.

I 2014 ble skuespilleren Philip Seymour Hoffman funnet død i en leilighet på Manhattan i New York. Heroinsprøyta hang fortsatt i armen hans. Stjernas død brakte også økt oppmerksomhet mot epidemien.

Reber mener det er trist, men sant at epidemien har fått større oppmerksomhet etter at den for alvor begynte å spise seg inn i den mer velstående delen av befolkningen. Selv om en klar majoritet av pasientene hennes er på Medicaid, noe som indikerer lav inntekt, er ikke lenger misbruk bare knyttet til de aller fattigste.


– Dette har også blitt et stort problem blant mødre i forstedene, sier Reber.


Trump i kulissene

Huset oppe i fjellet ved Blue Creek er på alle måter milevis fra forstedene. Vi står ute nå, og Suzanne Valle peker ut hvilke åser de beste hesteturene går over. Hun sier hun aldri er lykkeligere enn på hesteryggen, dypt inne i fjellet.

Valle har pakket Baby Ron inn i et lite teppe. Hun forteller at han hadde abstinenser da hun fikk ham, men at det ikke var så ille som hos andre spedbarn hun har passet på. Delaney, Fin, Liam og Connely leker i høyet, balanserer på trestokker og lekeslåss. Da Valle som 18-åring holdt sin nyfødte bror i armene for første gang, hadde hun aldri hadde trodd hun skulle oppdra barna hans, forteller hun.

Nå er hun redd for at broren er fortapt i avhengigheten for alltid. Valles eldste bror er død etter en feilslått operasjon. En annen bror er også avhengig og har nettopp kommet ut av fengsel. Valle og søsteren er de eneste som har unnsluppet misbruk. Hun sier hun har fått styrken av Gud. Hun sier at livet ikke er lett. Men at hun vil fortsette å kjempe for å gi barna den sjansen de fortjener. Hun vil gi Delaney en sjanse til å bli øyelege. Og hun vil fortsette å dele varmen hun er velsignet med, med barn som trenger det.

– Jeg kommer til å dø mens jeg oppdrar barn. Jeg håper bare de ikke dytter meg utover et stup i rullestolen for å endelig bli kvitt meg, men at de elsker meg og er takknemlige for det jeg har gitt dem, sier hun.


Så sier Valle at dette landet holder på å falle fra hverandre, at presidentvalget handler om USAs framtid og at hun selvfølgelig skal stemme på Donald Trump. Folk mangler gode jobber og «hele systemet er korrupt», sier hun. Valle vil at Trump skal «dra til Washington og rive systemet fra hverandre». Hun sier at for henne er nasjonal sikkerhet og økonomien det viktigste.

Men det er heller ikke rettferdig at «vi, bare se rundt deg», skal betale for meksikanske immigranter. Selvfølgelig finnes det rasisme her, sier hun. Selvfølgelig trenger mange meksikanere hjelp. Men meksikanere er også med på å fôre avhengigheten som har splittet familien hennes, påpeker hun.

Hennes meksikanske mann, Jesus, har sagt at han skal reise ned til grensa for å hjelpe Trump å bygge muren mot Mexico.

eirikgs@klassekampen.no

christophero@klassekampen.no


Artikkelen er oppdatert: 25. november 2016 kl. 13.50

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk