Fredag 4. november 2016
STORE ENDRINGER: Michael Tesfaghiorgis har vært postbud siden 1987. Her går han sin faste rute på Haugenstua i Oslo. Regjeringens nye stortingsmelding om posttjenester kan få konsekvenser for både arbeidsplasser og tilbud i distriktene.
• Nytt forslag skaper frykt i avisbransjen • 500.000 nordmenn kan få post bare to ganger i uka
Postreform truer aviser
Undersak

– Tilbake til 1950-tallet

Avisforsker Sigurd Høst mener endringene som Samferdselsdepartementet foreslår i postsektoren, vil være et stort tilbakeslag for papiravisenes muligheter til å nå ut til sine lesere.

– Dette kan bringe oss tilbake til situasjonen på 1950-tallet, da det var mange steder i landet som ikke hadde post hver dag. Den gangen var det forståelig, vi var et fattig og tungdrevet land med tilsvarende dårlig kommunikasjon. Nå gjør vi det bare for å spare penger, sier Høst.

Medieforsker Helle Sjøvaag leder et forskningsprosjekt om avismangfold ved Universitetet i Bergen. Hun påpeker at avisdistribusjon utgjør en bærebjelke i medienes infrastruktur, og som staten ifølge Grunnlovens paragraf 100 er pålagt å støtte opp under.

– Mange glemmer at medielovgivningen er laget for å være til støtte for folket og demokratiet, ikke for å underbygge forretningsmessige vilkår i en spesifikk bransje, sier hun.

Sjøvaag frykter at lokal­avisene vil være spesielt sårbare for endringer.

– Selv om innovasjonstakten øker i hele bransjen, er det ikke gitt at alle aviser bør følge VGs digitale forretningsmodell.

Rune Hetland
Kjell-Idar Juvik
I morgen står 45.000 abonnementer i fare for ikke å få lørdags­avisa i postkassa. Men et nytt forslag fra regjeringen kan legge avisdistribusjonen død, frykter avisbransjen.

Medier

I morgen overtar det lille logistikkselskapet Kvikkas ansvaret for å omdele lørdags­aviser som tidligere ble distribuert av Posten. Ifølge Mediebedriftenes Landsforening vil omleggingen føre til at 45.000 avisabonnenter ikke lenger får lørdagsavisa i postkasse eller -boks.

Dette er likevel bare småtteri sammenliknet med hva som kan bli konsekvensene dersom regjeringen får gjennomslag for sin nye stortingsmelding om posttjenester, «Post­sektoren i endring».

I meldingen, som skal vedtas av Stortinget om bare fire uker, foreslår regjeringen at Posten skal ha fullmakt til å redusere frekvensen på postbud ytterligere for de mest ulønnsomme rutene i tynt befolkede strøk.

I dag har Posten adgang til å unnta inntil 1250 husstander fra hovedregelen om fem leveringsdager i uka. Men i stortingsmeldingen legger Samferdselsdepartementet til grunn at denne fullmakten bør utvides til 10 prosent av befolkningen. Dette tilsvarer om lag 230.000 husstander, eller en halv million nordmenn.

– En ganske stor andel av befolkningen vil få et vesentlig redusert tilbud om Posten skulle benytte denne fullmakten, sier Bjørn Wisted i Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Fakta

Avistilgang i endring:

• I morgen vil Kvikkas og Norpost overta distribusjonen av aviser som Posten inntil nå har levert over hele landet.

• I Stortingsmeldingen «Postsektoren i endring» åpner regjeringen for flere endringer i Postens tjenester, som sammenslåing av a- og b-post og redusert budfrekvens i grisgrendte strøk.

• Avisbransjen frykter at disse endringene kan få langt større konsekvenser enn omleggingen av lørdagsavis­distribusjonen.

Rammer regionaviser

Som Klassekampen omtalte på nyhetsplass i går, inneholder stortingsmeldingen også et forslag om å slå sammen a-post og b-post til én felles poststrøm. Posten har allerede varslet de berørte fagforeningene om omfattende stillingskutt som følge av denne omleggingen, som trolig blir gjennomført i løpet av neste år.

For den allerede hardt pressede avisbransjen vil også denne endringen gjøre det vanskeligere å få avisa fram til abonnentene. Dette gjelder blant annet aviser som trykkes seint og deretter skal fraktes med fly eller bil til abonnenter som bor langt unna utgiverstedet.

For eksempel risikerer regionaviser som Adresseavisen og Bergens Tidende å bli distribuert i postkasse først dagen etter i Oslo og andre byer.

– Distriktsfiendtlig

I dag distribuerer Postens bud 13 prosent av alle abonnementsaviser. Resten blir delt ut av avisenes egne budtjenester. Men i en mediebransje som allerede sliter med små marginer på grunn av opplagsfall og kraftig fall i annonseinntekter, kan svikt i distribusjonsleddet få store konsekvenser, frykter MBL.

– Vi ser ganske mørkt på dette forslaget, som bare vil legge stein til byrden for avishusene. Vi er redd for at dette er første skritt mot en utvikling der Posten ikke lenger går post hver dag i uka, men annenhver dag. For mange av avisene som benytter Postens bud, vil en slik løsning gjøre det så godt som umulig å nå fram til abonnentene, sier Wisted. Også mange av lokal­avisenes abonnenter kan miste papiravisa si hvis stortingsmeldingen blir vedtatt som den står, advarer generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser. Dette gjelder særlig lesere som har flyttet fra hjemstedet til en annen landsdel, og som fortsatt abonnerer på lokalavisa.

– Hvis Posten slipper kravet om å levere a-post over natta, og samtidig kan kutte ned på antall leveringsdager i de mest grisgrendte strøkene, da er avisdistribusjonen i Norge lagt død, sier Hetland.

Han mener forslagene som Samferdselsdepartementet kommer med, er direkte distrikts­fiendtlige, og at krav til lønnsomhet i Posten ikke må få bestemme om avisene skal fortsette å komme ut over hele landet.

– Nå må politikerne bestemme seg for om de vil drive business eller bygge landet. Posten Norge er til for innbyggerne, og for at vi skal ha en god infrastruktur for alle som bor i dette landet, sier Rune Hetland.

Vil stanse forslaget

Arbeiderpartiets Kjell-Idar Juvik er saksordfører i transport- og kommunikasjons­komiteen på Stortinget. Han anklager Samferdselsdepartementet for å forsøke å snik­innføre endringer i Postens rammevilkår, noe som kan få svært uheldige ringvirkninger. Ikke bare for avisbransjen, men for andre deler av næringslivet og for folk flest som bor utenfor de store byene.

– Regjeringen går for langt i sin tolkning av loven når den vil gi Posten fullmakt til å innføre to dagers framføring for ti prosent av befolkningen. Dessuten er det i strid med femdagerskravet i EUs postdirektiv, mener Juvik.

Han vil nå forsøke å få med seg de andre partiene, ikke minst støttepartiene Venstre og KrF, på å stanse de foreslåtte endringene.

– Så store endringer i postombæringen skal ikke avgjøres i styrerom eller av statsråden selv. Dette er en sak som det tilligger Stortinget å avgjøre, og i så fall må vi få en ny melding på bordet med eventuelle forslag om lovendring, sier Ap-representanten.

Han er svært bekymret for papiravisenes framtid om forslaget skulle bli vedtatt.

– Reduserer Posten til to dager i uka for en så stor andel av befolkningen, vil det helt klart bety slutten for enkelte aviser. Dette er dramatisk, ikke minst når vi vet at 80 prosent av avisenes inntekter fortsatt kommer fra papir.

Posten avdramatiserer

Postens pressesjef John Eckhoff understreker at Posten ønsker dialog med avis­bransjen for å få til gode løsninger.

– Endringen til én poststrøm er ikke noe som er kan gjøres over natta. Vi må ha god tid til omstilling, både av hensyn til våre ansatte og for å kunne legge om produksjonsapparatet, sier Eckhoff.

– Hva med redusert bud­frekvens for deler av befolkningen?

– Det er noe som ligger lenger fram i tid. I første omgang er det overgang til én poststrøm vi vurderer, noe som kan føre til endringer i inn­leveringssteder og tidspunkter for avisene som distribueres med oss.

Bakgrunnen for endringene i frekvens og poststrøm som foreslås i Stortings­meldingen «Postsektoren i endring», er at nordmenn sender stadig mindre brevpost. Fra 2000 til i dag er brevmengden halvert, og statlig kjøp av ulønnsomme bank- og posttjenester har økt tilsvarende. Andre europeiske land, som Italia, Island og Danmark, har lempet på kravene om bud­frekvens, særlig i tynt befolkede områder.

John Eckhoff mener avisene ikke vil bli skadelidende som følge av sammen­slåingen av a- og b-post.

– Innleveringstidspunktet for avisene blir i mange til­feller faktisk forlenget eller uendret. For noen aviser blir det imidlertid endret inn­leveringssted, men dette går vi i dialog med avisene om for å finne gode løsninger.

jonas.braekke@klassekampen.no

Mandag 11. desember 2017
Norsk-amerikansk litteraturfestival har betalt opptil 50.000 kroner i honorar til utenlandske deltakere. – Det må bli slutt på dugnadsånden i Festival-Norge, mener arrangør Frode Saugestad.
Lørdag 9. desember 2017
John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag mener Kulturdepartementet bør stole mer på egne byråkrater framfor å øke ­bruken av private konsulenter.
Fredag 8. desember 2017
Konsulentbruken har skutt i været siden Høyre overtok Kulturdepartementet. Arbeiderpartiet etterlyser økt politisk handle­kraft framfor flere utredninger.
Torsdag 7. desember 2017
Full mobilisering fra teaterfeltet ga uttelling for teatervitenskap i Bergen. I stedet mister historie en stilling.
Onsdag 6. desember 2017
Foreningen for statsstipendiater protesterer mot at Høyres kulturminister Helleland (H) ikke vil utnevne nye statsstipender i år. Den ber Stortinget sørge for at regjeringen snur.
Tirsdag 5. desember 2017
Norske medie­bedrifter anklager Altibox og andre tv-distributører for å innkassere flere hundre millioner kroner i moms­fritak som de ikke skulle hatt. Men Finansdepartementet ønsker ikke engang å utrede saken.
Mandag 4. desember 2017
SAK-satsingen skulle hindre fragmentering av fagfelt på universitets- og høyskolenivå. Men for noen fag førte samarbeid til nedbygging. – Jeg kan ikke detaljstyre universtitetene, svarer kunnskapsministeren.
Lørdag 2. desember 2017
Menn som trakasserer kvinner, er gjerne­ autoritære og har machiavelliske trekk, viser forskning. Er det på tide å ta #metoo til divanen?
Fredag 1. desember 2017
Norske elever lærer om samhold og rosetog når 22. juli er tema. Lise Granlund mener skolen også må undervise i Anders Behring Breiviks radikalisering.
Torsdag 30. november 2017
Kulturinstitusjoner som har kommuner eller fylker som eiere, er mer utsatt for kunstnerisk innblanding og usikker finansiering, viser ny rapport. Tidligere teatersjef Catrine Telle kjenner seg igjen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk