Torsdag 3. november 2016
Elementært: Strømmegiganten Netflix har snappet de globale rettighetene til den populære BBC-serien «Sherlock» fra 150 tv-selskaper. FOTO: HARTWOOD FILMS
• Store strømmetjenester snapper populære tv-serier fra tv-kanalene • SVT har klaget til BBC
Netflix vinner tv-kampen
Vilde Schanke Sundet
Gunn Enli
NRK og SVT får ikke lenger vise tv- serien «Sherlock» fordi Netflix har kjøpt den. Nasjonale tv-kanaler blir nødt til å satse mer på eget innhold, sier forskere.

tv

Gjennom tre sesonger har Sherlock Holmes og doktor Watson løst krimgåter i tv-serien «Sherlock» på NRK og SVT. Nå er den populære serien snappet av strømmegiganten Netflix – som har sikret seg globale rettigheter til å vise den.

Mer enn 150 tv-selskaper får dermed ikke lenger vise serien, ifølge Aftonbladet.

– Det er synd at vi ikke har mulighet til å sende de nye sesongene av «Sherlock», men dette er ikke noe vi har kunnet påvirke. NRK er en liten aktør i verdenssammenheng, sier Fredrik Luihn, leder av innkjøpsavdelingen i NRK.

Kampen om rettigheter til populære tv-serier har tilspisset seg etter at globale aktører som Netflix og Amazon har vokst seg større.

I motsetning til nasjonale tv-kanaler er de opptatt av å sikre seg rettigheter til å vise film og tv-serier i hele verden. Netflix er nå tilgjengelig i over 190 land.

– Netflix gjør som enhver smart strømme­aktør: Kjøper populære tv-serier med verden som marked. For nasjonale kringkastere er dette et problem, sier Vilde Schanke Sundet, medieforsker ved Høgskolen i Lillehammer.

Fakta

Netflix:

• Verdens største internett­baserte tv-selskap.

• Opprettet i 1997 som en side for filmutleie på nett.

• Introduserte strømming i 2007.

• Har 86 millioner abonnenter i over 190 land.

• I tredje kvartal 2016 omsatte selskapet for 2,2 milliarder dollar.

SVT er kritiske til BBC

SVT har tatt opp «Sherlock»-kjøpet med høyeste ledelse i BBC Worldwide, uten hell. BBC Worldwide selger og distribuerer tv-programmer fra BBC og andre tv-selskaper.

«Vi ville uttrykke vår skuffelse over avgjørelsen om å prioritere Netflix framfor SVT og de over 150 andre tv-selskapene som har etablert ‘Sherlock’ som varemerke og gjort serien til det verdens­fenomenet det er i dag», skriver Henrik Palm, innkjøpssjef i SVT, i en e-post.

Ifølge Palm er Netflix ekstremt sultne etter rettig­heter, og kan tilby store penge­summer som det er vanskelig for en lokal aktør å stå imot.

«Det virker som at de kjøpe­sterke internasjonale spillerne er her for å bli, og det øker ytterligere konkurransen på tv-markedet i Sverige for eksisterende nordiske og lokale aktører», skriver han.

Skifter beite

Strømmetjenestene har begynt å gå etter godt etablerte tv-serier. I fjor signerte de tidligere program­lederne av «Top Gear» en avtale med Amazon om å lage et nytt bilprogram, og science fiction-serien «Black Mirror», som hadde gått i to sesonger, ble kjøpt av Netflix.

Medieforsker Gunn Enli ved Universitetet i Oslo sier at Netflix beveger seg mer i retning av de tradisjonelle tv-­kanalenes beite.

– Tv-serier som «Sherlock» har vært arvegodset til de tradisjonelle tv-kanalene. De betyr mye for identiteten til en kanal og kan brukes i merkevarebygging. Men nasjonale tv-kanaler taper i konkurransen om de store rettighetene, sier Enli, som er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon.

Hun peker på at Netflix tidligere har vært mest opptatt av nye og egenproduserte serier.

– Noe av det nettstrømmetjenestene mangler, er historie, tradisjoner og forankring i kulturen. Jeg tror de nå vil påberope seg litt historie, og gjøre grenseoppgangen mellom tradisjonelle tv-stasjoner og strømmetjenester mindre synlig, sier hun.

Satser mer på norsk

Vilde Schanke Sundet forsker på endringer i tv-bransjen. Hun sier at det foregår en posisjoneringskamp mellom tradisjonelle tv-kanaler og strømmetjenestene om innholdsrettigheter.

– For å møte konkurransen fra strømmeaktørene må norske tv-kanaler sitte på rettighetene selv, sier Sundet.

Hun tror dette er noe av grunnen til at norske tv-kanaler satser mer på egen­produsert tv-drama.

I høst er «Nobel» på NRK, «Frikjent» på TV 2 og «Aber Bergen» på TV3 blant de største produksjonene. Sundet forteller at de store strømmetjenestene er opptatt av to typer innhold: filmer og tv-serier som kan fylle et stort arkiv, og symbolserier som «Game of Thrones» og «House of Cards» som får mye oppmerksomhet og sikrer nye abonnenter.

«Sherlock» er et eksempel på sistnevnte, og Sundet mener det er en god strategi av Netflix å kjøpe globale rettigheter til en serie som allerede er godt likt og som mange er villige til å betale for.

– Denne strategien gjør at de nasjonale aktørene må tenke annerledes. Co-produksjoner blir mye viktigere: Da får man større budsjett og er sikret rettighetene til å vise innholdet i ettertid, sier Sundet.

De nordiske samarbeider

I Norden er det allerede god tradisjon for co-produksjoner. NRK har for eksempel co-produsert «Nobel» med Danmarks Radio, SVT og den islandske kringkasteren RUV, og «Lilyhammer 2» ble co-produsert med Netflix.

Fredrik Luihn i NRK forteller at kanalen også slår seg sammen med de andre allmennkringkasterne i Norden for å kjøpe rettigheter til det nordiske markedet.

– Vi har gjort felleskjøp i flere tilfeller for å være konkurransedyktige i situasjoner hvor det kommer pannordiske bud, sier han.

Det viktigste grepet tv-kanalene kan ta for å møte konkurransen fra de store aktørene, er å lage godt egeninnhold, mener Vilde Schanke Sundet.

– Seerne er blitt kresne og har fått god forståelse for hva godt tv-drama skal være. Det trenger ikke være så dyrt, bare se på hvor bra det går med «Skam». NRK har vært flinke til å endre seg og snappe opp tendenser, sier hun.

Gunn Enli tror at tv-kanalene må bli mer nasjonale.

– Vi ser allerede at de går mer for det stoffet som ikke er på det globale markedet, mot egenproduksjoner og serier som er rettet mot mindre markeder.

mari.vollan@klassekampen.no

Fredag 23. februar 2018
Universitetet trenger finansieringsordninger som lar oss teste ut dristige ideer, mener biolog Dag Hessen.
Torsdag 22. februar 2018
Munchmuseet frykter at det vil gå glipp av utstillinger med verdenskjente kunstnere hvis ikke den statlige forsikringsordningen for museer blir bedre.
Onsdag 21. februar 2018
Det finnes knapt digitale lydbøker på norske biblioteker i dag. Det vil kulturminister Trine Skei Grande (V) gjøre noe med.
Tirsdag 20. februar 2018
Er du med i Den norske forfatterforening, har du har ni ganger større sjanse for å få midler fra vederlagsfondene enn ikke-medlemmer. Jan Ove Ekeberg i Forfatterforbundet stiller spørsmål ved jobben DNF gjør.
Mandag 19. februar 2018
Bibliotekene vil tilby digitale lyd­bøker, men hevder at forlag nekter dem å kjøpe. Nå ber de kulturministeren gripe inn.
Lørdag 17. februar 2018
Åsne Seierstad skal skrive bok om ­hvordan metoo-kampanjen traff Trond Giske, Jonas Gahr Støre og resten av ­Arbeiderpartiet.
Fredag 16. februar 2018
Kinobesøket gikk ned i både Norge og EU i fjor. Hvis trenden fortsetter, er det stor grunn til bekymring, ifølge eksperter.
Torsdag 15. februar 2018
Jakten på bestselgerforfattere gjør forlagene likere hverandre, mener forlagsveteran Janneken Øverland.
Onsdag 14. februar 2018
Verken politikere eller kritikere av Kunstsilo-prosjektet har fått innsyn i hvilke verker Nicolai Tangen har lovet bort til det nye kunstmuseet i Kristiansand.
Tirsdag 13. februar 2018
Det er umulig å si hvor stor plass kunstsamlingen til Nicolai Tangen vil få i kunstsiloen i Kristiansand, hevder museet og Tangen selv. Men i 2016 ble det lagt til grunn at den vil fylle halve museet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk