Klassekampen.no
Onsdag 2. november 2016
8illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Sammenligninger på spekulativt grunnlag er ikke god folkeopplysning.
Kontrafaktisk

«What is the counterfactual?» Da jeg tok doktorgraden min i økonomisk historie hørte jeg dette spørsmålet hver onsdag. Spørsmålet kom i ukens forskningsseminar fra professorene som grillet doktorgradsstudentene, og henviste til en manglende sammenligning. Om noen sier at «fisk er viktig for Norges økonomi» så høres det riktig ut. Men en godt metodisk drillet økonomisk historiker ville straks tenkt på den kontrafaktiske historien, regnet på størrelsen på den kontrafaktiske norske økonomien uten fisk, og så sammenlignet den med den faktiske norske økonomien.

Dominansen til denne metodiske vinklingen skyldes vel særlig ett bidrag til økonomisk historie fra nobelprisvinner Robert Fogel. Fogel gjorde en av de første store studiene som brukte økonometri for å tallfeste og teste påståtte årsakssammenhenger. Han forsøkte blant annet å kvantifisere jernbanens bidrag til USAs økonomiske vekst i det 19. århundre. At jernbanen var viktig var en selvsagt sannhet, men Fogel påpekte at ingen hadde målt akkurat hvor viktig den var. Og han ga seg i vei med å spørre «What’s the counterfactual?»

For å undersøke dette måtte Fogel sammenligne transportkostnadene i den faktiske amerikanske økonomien i 1890 med kostnaden i en hypotetisk 1890-økonomi hvor transportinfrastrukturen var begrenset til bruk av vogner og båter. Uten jernbane, påpekte Fogel, ville et omfattende kanalsystem eller forbedrete veier ytterligere redusert hvor nødvendig jernbanen var. Til slutt landet han på at den samlede økningen i transportkostnader uten jernbanen var liten: Besparelsen med jernbane var 2,7 prosent av USAs BNP i 1890. Tallet er helt sikkert feil, og om det er lite, kan diskuteres. Hadde jeg plassert 2,7 prosent av USAs BNP på en bankkonto med god rente i 1890, hadde jeg vært latterlig rik i dag.

Øvelsen forblir kontroversiell. Det finnes et sted hvor den kontrafaktiske metoden opphører å være nyttig og beveger seg inn i et spekulativt og urealistisk terreng. Et USA uten jernbaner ville vært et helt annet sted, og forskjellen lar seg ikke reduseres til dollarforskjellen på å frakte kull på båt i stedet for med jernbane. Den enkle regelen for bruken av kontrafaktuelle sammenligninger er at dersom verden må endre seg mye for å gjennomføre sammenligningen, så virker den ikke. Det er lett å regne på hvordan reiseveien min til jobb er med sykkel versus bil, men umulig å tenke seg det 20. århundres historie uten bilmotoren.

En slik unyttig sammenligning har figurert i ulike kronikker, for eksempel fra den danske økonomen Bjørn Lomborg, og ble nylig brukt som bakteppe i NRK-programmet «Folkeopplysningen». Den handler om hvor mye dyrka mark man ville trenge om man brukte økologiske prinsipper i stedet for konvensjonelle metoder i landbruket. Lomborg kan fortelle oss at om all maten i USA hadde blitt dyrket økologisk, vil det krevd en økning av jordbruket på nesten to ganger Storbritannias areal.

Per i dag dyrkes 0,6 prosent av jorda i landbruket i USA økologisk. Om de resterende 99,4 prosentene hadde blitt omlagt og blitt dyrka av hippier som dyrket mat for hånd, holdt bier og hadde en i overkant stor interesse i å lage grønnsakssupper fra grunnen av, tør jeg påstå at vi hadde stått ovenfor et fundamentalt endret amerikansk samfunn. Hvordan matvareindustrien, fra gjødsel til supermarkeder, ville måttet reorientere seg kan man bare gjette på. Men at konsumet av økologisk mat går fra under én til 100 prosent kan bare skje gjennom en revolusjonerende endring i hvordan mennesker forholder seg til mat og matproduksjon.

Om Folkeopplysningen faktisk skulle levere opplysning, burde de framheve en åpen, nyansert og vitenskapelig holdning til hvorfor slike spørsmål er så vanskelig å svare på. Ofte er premissene for hvordan vi måler satt på forhånd, slik at svarene gir seg sjøl – ingen sitter vel hjemme og lurer på om kunstgjødsel faktisk funker.

Den som viste seg å være den beste folkeopplyseren i programmet var Esben Holmboe Bang, kokken på Maaemo. Da programlederen Andreas Wahl spurte om han ville blindteste en økologisk vare mot en konvensjonell vare, sa Bang blankt nei takk, fordi han ikke aksepterte premissene for testen og sammenligningen.

mortenjerven@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Marianne Marthinsen, Rune Skarstein, Camilla Øvald og Chr. Anton Smedhaug skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 8. november 2016 kl. 12.50

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk