Klassekampen.no
Torsdag 27. oktober 2016
JOKER: Siv Jensen.
Det blir aldri regjeringskrise på en sak. Man finner en sak når man ønsker krise.
Krise?

Neste uke starter forhandlingene om statsbudsjettet mellom regjeringa og dens erklærte støttepartier Venstre og KrF. Media spekulerer nok en gang om krise og Ernas mulige fall. Bakgrunnen er striden om «det grønne skatteskiftet».

I fjor fikk nemlig Venstre regjeringa med på en formulering om at budsjettet for 2017 skulle øke avgiftene på CO2-utslipp oppveid av tilsvarende avgiftslettelser i andre avgifter. Samlet skulle endringene gi «betydelige» reduksjoner i klima­utslippene.

I sitt forslag til statsbudsjett har regjeringa svart på dette ved på å øke diesel- og bensinavgiftene med henholdsvis 35 og 15 (!) øre per liter og kompensert dette med lavere bomavgifter og økt pendlerfradrag. Venstre syns med rette dette er puslete greier. Frp sier det ikke er mer å gi, og støynivået er høyt.

Men dette er skuespill. Riktignok har en regjering tidligere gått av på grunn av bensinavgiften. Det skjedde i 1986 da Kåre Willoch trakk seg etter at Frp, SV og Ap i fellesskap stemte ned et forslag om å øke bensinavgiften med ti øre. Men den gangen var situasjonen helt annerledes. Carl I. Hagen ville ikke lenger bli tatt for gitt. Willoch fant det «uansvarlig» å styre ved hjelp av Hagens upålitelige stemmer.

Arbeiderpartiet var (veldig) klare til å gå i regjering. Man lette etter en passende sak, og bensinavgiften dukket opp. Året etter forsøkte de borgerlige å ta tilbake makta ved hjelp av landbruksoppgjøret. Men da så Hagen seg best tjent med fortsatt Ap-regjering og fikk avsløre og begrunne standpunktet direkte på Dagsrevyen. Ingen brydde seg om bensinprisene i 1986 eller landbruket i 1987. Det handlet om politisk posisjonering.

Hvis det skal bli regjeringskrise, må regjeringa ønske å gå av og opposisjonen ønske å ta over. Slik er det ikke nå. Ap vil overhodet ikke overta før valget; det vil ødelegge hele valgkampstrategien. Høyre ønsker for all del ingen krise; det vil gi Arbeiderpartiet anledning til å snakke om «borgerlig kaos» hele neste år. Og det er nokså vanskelig å tenke seg at Trine Skei Grande vil bidra til å gjøre Jonas Gahr Støre til statsminister.

Men det fins en joker: Fremskrittspartiet. Partiet (og dets velgere) vet at politisk gjennomslag ikke handler om argumenter i budsjettforhandlinger, men om stemmer. Etter at flyktningestrømmen til Norge avtok, har oppslutningen på meningsmålingene gått ned. Da kan Frp se seg tjent med å gå ut av regjering og innta rollen som frittgående opposisjonsparti for å sikre et godt valgresultat og fortsatt innflytelse. I så fall kan Erna Solberg bytte ut Frp med Venstre og KrF.

En slik strategi har en bakside: Den gjør det umulig å komme tilbake i regjeringsposisjon neste år. Hvis «Nydalen»-partiene beholder stortingsflertallet etter valget neste høst, vil Erna Solberg fortsette å regjere med Venstre og KrF og tvinge Siv Jensen til å velge mellom seg og Ap.

Det er slike overveielser som avgjør om Frp ønsker å gå ut av regjeringa og dermed vil gjøre bensin­avgiften til en passende kriseutløsende sak.

paul.bjerke@de-facto.no

Paul Bjerke er professor ved Høgskulen i Volda og forskningsleder i De Facto. Han skriver i Klassekampen hver torsdag.

«Ap vil over­hodet ikke overta før valget»

Artikkelen er oppdatert: 1. november 2016 kl. 13.42

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk