Torsdag 27. oktober 2016
MÅLET ER MOSUL: Kurdiske peshmerga-soldater skyter mot IS-posisjoner i Bashiqa under felttoget mot storbyen Mosul, som er IS sin siste bastion i Irak.
Rapport fra fronten ved Mosul, der kimen til nye konflikter har allerede blitt tydelig:
Den blodige veien til Mosul
BAKKESTYRKE: Kurdiske soldater utgjør bakkestyrken i Mosul-offensiven, sammen med den irakiske hæren, sjiamilits og andre.
VIKTIG: Posisjonene utenfor Bashiqa har blitt et av de viktigste frontavsnittene i Mosul-slaget.
INNKOMMENDE: Et amerikansk flyangrep nordøst for Mosul. Flere vestlige land deltar i operasjonen.
SLAG: Kurdiske krigere med joggesko og drømmer om eget land. Franske «rådgivere» med avansert panservern. Tyrkiske soldater på et oppdrag som handler om langt mer enn IS. Dette er alliansen som skal ta tilbake Mosul.

IRAK

Mosul ser ut om en lys flekk på et mørkt gulvteppe. Der borte i horisonten er Iraks nest største by fortsatt opplyst av bygninger og gatelykter, mens resten av sletten som kontrolleres av Den islamske staten (IS) er kullsvart. Hvorfor stenger ingen av elektrisiteten til en av hovedbasene til terrororganisasjonen IS, kan man lure på. Svaret er naturligvis at livet ville bli enda mer inhumant for en million sivile irakere som også finnes i Mosul.

– Svogeren min bor der fremdeles med sin familie, blant annet flere små barn. De har det vanskelig nok fra før, sier den kurdiske peshmergasoldaten Ray, som står på vakt bak noen sandsekker ved fronten mot IS.

Fakta

Slaget om Mosul:

• Rundt 30.000 soldater innledet 17. oktober en offensiv for å gjenerobre Mosul, som var Iraks nest største by før krigen. Den islamske staten (IS) har kontrollert byen siden juni 2014.

• Den irakiske hæren skal lede hovedangrepet fra baser sør for byen. Samtidig skal 4000 kurdiske militssoldater (peshmerga) angripe østfra. Den kurdiske PKK-geriljaen har styrker nordvest for byen.

• Sunnimuslimsk gerilja og sjiamuslimsk milits deltar også.

• Den USA-ledede internasjonale koalisjonen deltar med flystøtte og bidrar også med rådgivere og spesialsoldater.

• Det blir anslått at 3000-8000 IS-krigere forsvarer Mosul.

Kilde: NTB

Yter motstand

Uroen over de sivile er bare en av flere faktorer som gjør den mye omtalte offensiven for å befri Mosul komplisert. Offensiven, som ble innledet 17. oktober, involverer de to separate kurdiske peshmergahærer fra partiene KDP og PUK, den irakiske hæren og den sjiamuslimske militsen Hashd al-Shaabi. Alle får støtte av bombefly og «militære rådgivere» fra Vesten.

Militærbasen der Klassekampen møter peshmergasoldaten Ray, tilhører PUK og ligger oppe på et fjell, 15 kilometer nordøst for Mosul. Bare én kilometer rett under oss, ved foten av fjellet, begynner et IS-kontrollert område. Nå er dette blitt en av de viktigste frontlinjene for å slå seg fram til Mosul.

20. oktober innledet peshmergastyrker en stor og oppsiktsvekkende operasjon med tusenvis av soldater for å erobre byen Bashiqa nede på sletta. Planene gikk ut på å omringe byen i løpet av den første dagen, og så erobre den på dag to. Men det gikk ikke.

Peshmergastyrkene ble utsatt for en innbitt motstand fra IS, og bare i løpet av den første dagen ble nesten hundre kurdere drept. Tapene førte til at operasjonens første steg tok fem dager, og kurderne rettet sterk kritikk mot en utilstrekkelig flystøtte. Den dødelige operasjonen er et eksempel på hvordan den militære styrken til IS åpenbart er undervurdert – kanskje først og fremst av USA, som har laget den militære planen for gjenerobringen av Mosul.

– Denne krigen vil ta flere måneder og kommer til å bli veldig blodig, særlig for de sivile, konstaterer den kurdiske soldaten Ali dystert.

Tomatsuppe og joggesko

De peshmergasoldatene jeg ser, mangler utstyret som kreves for en kamp mot IS. De er iført uniformer av varierende kvalitet, har iblant gode soldatstøvler, men like ofte joggesko. Til lunsj og middag får de ris, brød og tomatsuppe, noe som ikke er nok for tunge tak på slagmarken.

Alt dette skjer paradoksalt nok rett foran øyene på vestlige spesialstyrker. En ettermiddag kjører en sandfarget Toyota Land Cruiser inn på en peshmergabase. Jeg går dit. Fra en liten bunker som kurderne har bygget, høres en walkietalkie-stemme som snakker fransk. På bakken ved sida av bunkeren ligger det en amerikanskprodusert FGM-148 Javelin, en svært dyr panservernrakett. Men de franske soldatene vil ikke snakke med meg.

– De er urolige for skriverier. Ifølge avtalen med Bagdad skal de bare være her som rådgivere, men her er de også snikskyttere og hjelper oss i kampen mot IS, sier en peshmergasoldat som ikke synes noe om hemmelighetskremmeriet.

Franske soldater har en egen leir et stykke sør på fjellkammen, der de også har installert tungt artilleri. Offisielt er vestlige styrker bare i Irak som «militære rådgivere», men her ser det ut til at franskmennene selv deltar i kampene.

Kurdiske ambisjoner

En annen mulig årsak til at Vesten ikke vil snakke om samarbeidet med kurderne – og kanskje bevisst unngår å gi dem bedre utstyr – kan være de betente etniske konfliktene som lurer rundt hjørnet. Ingen vet hva som vil skje med det nordlige Irak når IS forsvinner. De væpnede partene har alle egne agendaer, og flere har tidligere vært i kamp med hverandre. Et av problemene, som så mange ganger før i Iraks historie, er spørsmålet om kurderne.

– Kurdistan er en del av Irak, og det vil vi ikke endre på. Men alle de områdene som vi nå sier er kurdiske, vil forbli kurdiske. Og noen arabere kommer også til å bo der, sier Harem Kamal Agha, regional PUK-leder og kommandant når Klassekampen møter ham ved Bashiqa-fronten.

Siden sommeren 2014 har kurderne utnyttet sentralmaktens kollaps til å ta over omfattende landområder i det nordlige Irak. Tradisjonelt har disse områdene vært bebodd av kurdere, men de ble fordrevet en rekke ganger av Saddam Husseins arabernasjonalistiske regime på 1970-tallet.

Kurderne har åpent sagt at de ikke vil gi tilbake territoriene – men Iraks regjering og sjiamilitsene nekter å akseptere dette.

– Den eneste holdbare løsningen for Irak er å gjøre landet til et føderalt system, med en sjiadel, en sunnidel og en kurdisk del. Ellers vil Irak bli som Syria, advarer Harem Kamal Agha.

Tyrkisk innrykk

Og det er enda en aktør som forsøker å blande seg inn – særlig for å kontrollere kurdernes status i regionen. En ung, vernepliktig soldat født i Ankara hopper fram og roper ut om et totalforbud mot å fotografere når jeg kommer for nær militærbasen med kameraet mitt. Her oppe på fjellet finnes det også tyrkiske styrker med panservogner, som i en tid har trent opp en sunnimuslimsk milits ledet av Mosuls tidligere guvernør.

Det tyrkiske nærværet handler både om å verne historiske krav på Mosul, samt om en maktkamp med Iran, som støtter Bagdad og sjiamilitsene.

Tyrkia vil også markere at den kurdiske PKK-geriljaen ikke skal få fotfeste i det nordlige Irak når Mosul skal få nye herskere. Iraks regjering har kalt Tyrkias militære nærvær et brudd på landets suverenitet. Likevel startet Tyrkia på søndag for første gang et bombardement av IS ved Bashiqa – invitert av det kurdiske partiet KDP – noe som kan føre til aggresjon fra sjiamilitsen.

Alle krigers mor?

Peshmergasoldaten Ray, som fortsatt står ved sandsekkene sine, medgir at det er vanskelig å henge med i de ulike sidekonfliktene som nå forverres og som kan eksplodere når IS er borte.

Ingen har jo gått inn i Mosul enda. Selv vil han bare bli kvitt trusselen mot hjemstedet Erbil.

Men samtidig gir Ray uttrykk for den oppgittheten som har karakterisert den katastrofale situasjonen i Irak i flere år.

– Krigen vil ikke ta slutt. Etter IS blir krigen mot sjiamilitsen, deretter mot Bagdad, deretter mot Tyrkia. Det kan ikke bli fred før vi får vårt eget land.

utenriks@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 1. november 2016 kl. 15.19
Onsdag 18. juli 2018
NY VENDING: Donald Trumps oppførsel åpner opp for samarbeid med Russland på flere områder, mener russisk professor. Vestlige politikere raser mot Trumps ettergivenhet overfor Putin.
Tirsdag 17. juli 2018
HELSINKI: Putin møtte Trump i går med krav om å stoppe vestens kalde krig-retorikk. Møtet kan indikere en form for normalisering, sier Russland-forsker Flemming S. Hansen.
Mandag 16. juli 2018
JUSS: Den britiske regjeringen legger seg nært eksisterende EU-avtaler i utkastet til ny brexit-avtale. – De kvitter seg med overherredømmet til EU-domstolen, mener ekspert på europarett.
Lørdag 14. juli 2018
NULLTOLERANSE: Trump-administrasjonen bruker separasjonen av barn fra foreldre som et avskrekkingsmiddel. – Dette er politisk barnemishandling, sier professor i barnepsykologi.
Fredag 13. juli 2018
PREKÆRT: Mens Nato-toppmøtet diskuterte Afghanistan-strategi, advarte Flyktninghjelpen om at millioner av afghanske barn står uten tilgang til skole.
Torsdag 12. juli 2018
SNUR: Etter tolv års brudd med IMF, har Argentina akseptert å motta det største lånet i pengefondets historie. Tusener av argentinere vil miste jobbene sine i 2019.
Onsdag 11. juli 2018
LABOUR: Mens det brenner i Det konservative partiet, roper flere på den britiske venstresida på nyvalg.
Tirsdag 10. juli 2018
SPLITTET: Det konservative partiet er i fullt opprør etter at regjeringens plan for brexit ble bestemt. Britiske velgere er delt i synet på planen.
Mandag 9. juli 2018
INDRE STRID: Tory-parlamentarikere kaller brexit-ministere «forrædere» etter en plan kritikere ser som «total kapitulasjon» overfor EU.
Lørdag 7. juli 2018
OPPTRAPPING: Handelskrigen mellom stor­maktene USA og Kina trappes opp. – Norsk handel kan bli skadelidende, sier ekspert.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk