Onsdag 26. oktober 2016
PÅ NORSK JORD: Amerikanske soldater tar seg fram på truger i Porsanger under øvelsen Cold Response. I 2017 skal 330 av deres medsoldater stasjoneres i Trøndelag. Foto: Ina Nyås Moe, Forsvaret
Amerikanske soldater på Værnes bryter lange tradisjoner, sier Cathrine Sandnes:
– Ny sikkerhetspolitikk
Undersak

– Dette er ikke en base

«De amerikanske styrkene vil ikke etablere noen egen base, men være forlagt i en norsk leir der en norsk offiser har kontroll over virksomheten i leiren», skriver statssekretær Øystein Bø i en e-post til Klasse­kampen. Han benekter at det er snakk om fast stasjonerte styrker som skal stå i Norge på permanent basis: «Styrkene inngår i en rotasjonsordning. Det vil si at ulike styrker vil være der i perioder», skriver han.

Bø opplyser at rundt 330 soldater fra US Marine Corps fra januar 2017 vil holde til på Værnes, for å trene sammen med norske og andre styrker på ulike steder i Norge. Han tror det kan bli aktuelt å øve med det utstyret som er forhåndslagret i Trøndelag, men skriver at det konkrete programmet er ikke ferdig lagt. Ordningen vil bli evaluert av Forsvarsdepartementet i løpet av 2017.

På spørsmål om det er mer grunn til å frykte Russisk aggresjon nå enn tidligere, svarer statssekretæren slik: «Dette er normal øvingsaktivitet, og vi ser ingen grunn til at Russland skulle reagere på dette. Dette er i tråd med de lange linjene i norsk sikkerhetspolitikk.»

Cathrine Sandnes
SKIFTE: – Behandler man russerne som fiender, vil de oppføre seg som fiender, sier Cathrine Sandnes i tenketanken Manifest. Hun aner et skifte i norsk forsvars­politikk.

FORSVAR

– Utstasjonering av amerikanske soldater er i tråd med regjeringens politikk og holdning, som bidrar til et polarisert forhold til Russland, sier Cathrine Sandnes, som tidligere i år ga ut boka «Angrep eller forsvar» om norsk forsvarspolitikk.

De siste 70 årene har norsk forsvarspolitikk overfor Russland vært basert på avskrekking, gjennom Nato-medlemskap; og beroligelse, gjennom samarbeid og selvpålagte restriksjoner.

Et av de grunnleggende prinsippene sikkerhets­politikken har vært at utenlandske styrker ikke skal ha baser på norsk jord i fredstid.

Beslutningen om å stasjonere 330 amerikanske marinesoldater i Trøndelag tolkes av flere, blant annet Nupi-forsker Ståle Ulriksen, som uttaler seg til NTB, som en mulig endring av base­politikken.

Sandnes er enig.

– Regjeringen går bort fra prinsippet om beroligelse, både ved politiske signaler de sender, og hvordan de innretter forsvaret for framtida. En av Norges styrker har vært at vi selv under den kalde krigen har hatt løpende dialog og samarbeid med russerne, særlig i Nord-Norge. Denne regjeringen markerer et linjeskifte i norsk politikk ovenfor Russland, sier Sandnes.

Hun trekker fram byggingen av et 200 meter langt gjerde langs den 196 kilometer lange grensa til Russland som et symbolsk signal til russerne.

Fakta

Forsvarspolitikk:

• Mandag ettermiddag informerte regjeringen Stortingets utvidede utenrikskomité om at 330 marinesoldater fra USA skal stasjoneres på Værnes neste år.

• Soldatene skal rulleres inn og ut med seks måneders mellomrom for å hindre brudd på prinsippet om at ingen fremmed makt skal ha base på norsk jord i fredstid.

• Forholdet mellom Norge og Russland har blitt betent etter at Russland annekterte Krim i Ukraina i 2014.

– Også forsvarsminister Ine Eriksen Søreides uttalelse til CNN i 2015 om at «forholdet til Russland aldri vil bli det samme» etter Ukraina-krisen, kan vanskelig tolkes som en utstrakt hånd til russerne, sier Sandnes.

Prisgitt Nato og USA

I langtidsplanen for forsvaret, som er under utarbeiding, går regjeringen inn for en storstilt satsing på høyteknologiske våpensystemer, særlig kampfly, på bekostning av hæren.

Sandnes frykter landmakten vil svekkes i så stor grad at Norge i enda større grad blir avhengig av USA og Nato.

– Hvis vi blir avhengige av utenlandske soldater, er jeg bekymret for at vi vil sitte uten nødvendig norsk kompetanse i en krisesituasjon.

Ukraina-problemet

– Må ikke Russlands invasjon av Ukraina ta skylden for et dårligere forhold?

– Jo, det har vært et linjeskifte hos russerne, men Norge er ikke Ukraina. Vi blir ikke betraktet som en del av russernes bakgård.

– Putin er en bølle, bør vi ikke vise at vi ikke lar oss pille på nesa?

– Ikke hvis bølla er en velvoksen mann og du er på størrelse med en toåring. Hvis Norge tror de kan konfrontere russerne, er det helt absurd. Norge og Russland har en tradisjon for fred fordi vi har satset på å inngå avtaler, holde samtaler og menneskelig kontakt gående. Både politisk, diplomatisk og kultur­politisk, sier Sandnes.

– Hva må til for å myke opp forholdet til Russland?

– Denne regjeringen har en grunnleggende dyp skepsis til russerne, og en tilsvarende tiltro til hva Nato og USA er i stand til å gjøre for oss. Jeg tror det vil skje mye hvis man får på plass en ny regjering.

jos@klassekampen.no

fridag@klassekampen.no

Mandag 22. oktober 2018
SKUFFET: Lokallagsleder Inge Takle Mæstad frykter en dypere splittelse i partiet etter det knusende Hareide-neder­laget i Rogaland. Han beskylder nestleder Olaug Bollestad for å opptre illojalt.
Lørdag 20. oktober 2018
FORTVILELSE: Kjell Ingolf Ropstad «dolket sin egen partileder i ryggen» med abort­utspill i VG, mener sentrale KrF-kilder.
Fredag 19. oktober 2018
MOT: Togtrafikken i nord og vest skal på anbud. Men om Sp og Ap får viljen sin kan det bli full stans i prosessen.
Torsdag 18. oktober 2018
ADVARER: Trusselen om et «uskikkelig» Frp i opposisjon kan ikke bety at Frp skal sitte i regjering til evig tid, sier Knut Arild Hareide. Samtidig advarer han Erna Solberg mot å legge seg opp i KrFs veivalg.
Onsdag 17. oktober 2018
VINN-VINN: Uansett hva KrF velger, vil Frp vinne på det, mener flere i Frp. – Vi er relativt gode på å være i opposisjon, sier Per-Willy Amundsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
UT: 260 par har blitt nektet opphold i Norge siden 2017 på grunn av regler mot tvangsekteskap. Også frivillige ekteskap rammes, innrømmer Utlendingsnemnda.
Mandag 15. oktober 2018
OPP: Fra 2016 til 2017 gikk lederlønna i 40 statseide selskaper opp med 6,5 prosent i snitt. Nå tjener lederne i snitt 2,7 millioner kroner i året.
Lørdag 13. oktober 2018
MENNESKEFISKAR: Leiarar for misjonsorganisasjonane Normisjon og Troens Bevis trur KrF vil få mest gjennomslag i eit samarbeid med Ap og Sp.
Fredag 12. oktober 2018
PÅ RANDEN: KrFs veivalg splitter KrF Kvinner. Oddbjørg Minos, som trolig overtar som kvinneleder før partiets skjebnemøte, vil ikke si hvor hun står.
Torsdag 11. oktober 2018
NIX: Kjersti Toppe mener helseminister Bent Høie (H) utviser «forakt for Stortinget» når han trosser et klart flertalls­vedtak fra Stortinget.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk