Klassekampen.no
Mandag 24. oktober 2016
Pornoestetikk: Pornoens framstilling av kvinner og menn griper om seg i reklame, medie og i kulturen generelt, skriver Asta B. Håland. foto: Thierry Llansades, flickr
Pornokulturen gjør grensene mellom frivillig sex og overgrep uklare.
Generasjon XXX

Én av fire unge sender nakenbilder på nett, meldte NRK i september. Flere BI-studenter som har søkt jobb i studentpuben, klaget på at de under jobbintervjuet ble bedt om å både strippe og simulere oralsex. Øvelsene skal luke ut de som er kjedelige og ikke byr på seg selv. Vi kan også allerede stålsette oss for neste års russelåter, som sikkert overgår årets i kvinneforakt og pornospråk.

Undersøkelsen «Unge og pornografi i Norden» (2006) viser at den gjennomsnittlige debutalderen for å se porno for nordiske ungdommer er 11 år. Unge i alderen 12–17 år er de som hyppigst oppsøker nettporno. Pornografi som fenomen er gammelt nytt, men gjennom internett har pornoindustrien fått en helt ny tilgjengelighet. Faktisk er den oppvoksende generasjonen helt enestående: aldri før har så store mengder porno vært så lett tilgjengelig.

Pornoen blir en referanseramme for eksplisitte seksuelle handlinger, tenningsmønstre og skjønnhetsideal. Pornoen brukes som kilde til læring, og inngår i mange unges utforskning av egen seksualitet. EuKids online-undersøkelsen fra 2011 viser at 34 prosent av norske barn mellom ni og 16 år har sett porno på nettet. Dette er det høyeste tallet i Europa.

Hvis gjennomsnittlig debutalder for å se på nettporno er 11 år, innebærer dette at ungdommene lærer pornoens framstilling av sex lenge før de er i nærheten av å ha sex selv. Unge gutter som vokser opp i dag utvikler både sin seksualitet og sin maskulinitet i samspill med pornoen. Den mannlige seksualiteten knyttes til erotisering av makt og avmakt, og i dette verdensbildet blir gutter fanget inn i stadig yngre alder. Pornoen viser frem kvinner som bruksgjenstander og forteller menn at de skal bli kåte av å fornedre dem. Også jenter har fått med seg budskapet om at frigjorte, moderne kvinner som liker sex, også liker porno. I nettpornoens versjon av sex er målet for alle involverte den mannlige orgasme, og kvinners grenser til for å tråkkes på. Konsekvensene er en grenseløs kultur der skillet mellom frivillig sex og overgrep er blitt farlig tynn.

Begrepet pornokultur beskriver fenomenet hvor populærkulturen låner idealer og uttrykk fra pornoen. Men det kan like gjerne bety å gjøre pornoaktører til kjendiser eller eksperter, eller stadige positive referanser til porno i film- og underholdningsbransjen. Pornokulturen er stadig mer omseggripende i reklame, musikkvideoer og media generelt. Hat og hets mot kvinner som ytrer seg generelt og feminister spesielt, følger som regel med.

Pornokulturen blir i stadig større grad en del av den almene ungdomskulturen. Kampen for et samfunn hvor mennesker ikke kan kjøpes og selges, er kampen for et likeverdig samfunn. At kroppene våre ses på som salgbare varer, har konsekvenser for oss alle. Det preger samfunnet vårt, og det preger livet til alle jenter og kvinner.

Alt fra nettaviser til musikkvideoer og reklame har en bildebruk som normaliserer pornografi, og gjør også at stadig grovere pornografi blir akseptert. Til slutt blir vi numne og likegyldige, og å se sammenhengen mellom overgrep mot barn, voldtekt og pornokultur, blir for vanskelig.

12. november arrangerer Stopp Pornokulturen/Kvinnegruppa Ottar konferansen «Generasjon XXX?» for å sette søkelyset på den stadig mer ekspanderende pornokulturen og kjønnsroller. I et kapitalistisk, mannsdominert samfunn reduseres kvinners kropp og seksualiteten til en vare som kan kjøpes og selges. Objektivering av kvinner gjennom porno, stripping og prostitusjon forsterker menns forakt for og makt over kvinner. Vi som er opptatt av likestilling og ikke tror at menn fra naturens side har en voldelig og krenkende seksualitet, må også utfordre pornoens syn på menn og kjønnsroller. Konferansen henvender seg til både kvinner og menn, og formålet er å utforme politikk og å bidra til kunnskap og holdningsendringer.

Det er på høy tid å mobilisere og organisere motstanden. En slik mobilisering må bygge på en felles forståelse og analyse av hva dagens pornografi og pornokultur er, hvordan den framstiller og virker på ulike grupper, forholdet mellom kjønnene, synet på seksualitet og ikke minst koblingene til undertrykking og seksualisert vold.

asta.haaland@lyse.net

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton og Kristina Leganger Iversen skriver i Klassekampen mandager.

Artikkelen er oppdatert: 1. november 2016 kl. 11.07

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk