Lørdag 22. oktober 2016
SIER NEI: Protester mot frihandelsavtalene TTIP og Ceta i Brussel. EU-kommisjonen møter motstand mot begge avtalene fra sivilsamfunnet. FOTO: JOHN THYS, AFP/NTB SCANPIX
Canada og EU avviser å reforhandle handelsavtalen med EU etter Vallonias nei:
Legger hindringer i veien
Undersak

Investorbeskyttelse splitter stater

Klausulen for investorbeskyttelse (Investor-State Dispute Settlement, ISDS), som blir lagt inn i frihandelsavtalene som nå blir framforhandlet, splitter regjeringer. I tredje kandidatdebatt mot Donald Trump, gjentok Demokratenes Hillary Clinton at hun er imot TPP-avtalen (Trans-Pacific Partnership) som president Barack Obama går inn for.

I Berlin har juniorpartner SPD markert seg kritisk til ISDS-klausulen i TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership), mens kansler Angela Merkels CDU går inn for avtalen.

Tilsvarende splittelser har oppstått i Wien. Christian Kern fra Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ), kansler fra 17. mai i år, uttalte seg kritisk til både Ceta og TTIP på grunn ISDS-ordningen så seint som i midten av september og fikk prompte motbør fra visekansler Reinhold Mitterlehner fra Österreichische Volkspartei (ÖVP).

Mitterlehner mener at eksportorienterte Østerrike er avhengig av avtaler som Ceta. Utover ISDS mener Kern av Ceta fører til mer privatisering og lavere arbeids- og miljøstandarder.

Kern vil gi parlamentet så mye makt som mulig når Ceta skal ratifiseres av parlamentet i Wien. Om SPÖ følger Kern, kan 40 representanter fra det høyrepopulistiske Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ) og 24 fra Die Grünen bli avgjørende. De tre sitter på 116 av 183 plasser i Nationalrat.

Romania og Bulgaria krever visumavtale med Canada som del av Ceta, og flere motsetninger kan tre fram ved at Vallonia fortsatt sier nei og anså gårsdagens tidsfrist for knapp til å løse de mange problemene som gjenstår.

– EU-kommisjonen viser at de ikke tar hensyn til kritikk, fastslår Helmuth Scholz fra tyske Die Linke i GUE/NGL.

Cecilia Malmström
KRØLL: EU-kommisjonen har lagt fram kompromissforslag etter at Vallonia sa nei til frihandelsavtalen med Canada.

EU-landene satt i krisemøter til langt inn i nattetimene til i går på sidelinjen av EUs toppmøte i Brussel for å forsøke å finne en løsning på den fastlåste konflikten om EUs nye frihandels- og investeringsavtale med Canada – Comprehensive Economic and Trade Agreement (Ceta).

EUs handelsministre skulle ha spikret avtalen tirsdag, men ble stanset av et non fra regionalforsamlingen i Vallonia, den fransktalende delen av Belgia.

Torsdag kveld la EU-kommisjonen et kompromissforslag for Vallonia på bordet i håp om å få regjeringen i Belgia med seg i løpet av toppmøtet.

Vallonias ministerpresident Paul Magnette fra det sosialdemokratiske Parti Socialiste innkalte i går regionalforsamlingen i Namur til nytt møte og stadfestet sitt nei overfor den belgiske avisa Le Soir.

– Jeg føler at det er en vilje til å gjøre framskritt, men så langt er det ikke nok, sier Magnette etter møter med Canadas handelsminister Chrystia Freeland, ifølge NTB.

PS og kommunistpartiet PTB utgjør flertall i regionalforsamlingen.

Fakta

Ceta-avtalen:

• Frihandelsavtalen Comprehensive Economic and Trade Agreement (Ceta) mellom EU og Canada er ferdigforhandlet. Verken Brussel eller Ottawa har åpnet for reforhandlinger.

• Ceta ble godkjent av EUs handelsministre tirsdag, inkludert Giorgos Stathakis fra Syriza i Hellas.

• Under EU-toppmøtet (torsdag/fredag) opprettholdt regionalforsamlingen i Vallonia i Belgia sitt nei.

• EU-kommisjonen måtte i juli gå med på å la 38 nasjonale og regionale forsamlinger ratifisere avtalen, men krever «midlertidig ordning» ved undertegnelsen, opprinnelig satt til 27. oktober.

Videre i Brussel

Krisemøtene fortsatte dermed i EUs rådsbygning utover gårsdagen, uten avgjørelse før Klassekampen gikk i trykken.

Kampen om Ceta handler også om hvorvidt 38 nasjonale og regionale parlamenter skal ratifisere avtalen, slik EU-kommisjonen ble tvunget til å åpne for i juli. Flere land insisterte på at Ceta er en «blandet avtale» som berører EUs politiske områder, ikke bare økonomi.

Kommisjonen mente det var en rein kompetansesak for EU som ikke angår de nasjonale parlamentene.

EUs handelskommissær Cecilia Malmström fra Folkpartiet liberalerna, avviser å åpne opp for nye forhandlinger om avtale, noe Canada allerede har avslått.

EU-parlamentsgruppen Europeisk forent venstre – Nordisk grønne-venstre oppfordrer på sin side Belgia om å motstå presset.

Danmark uten mandat

I Danmark har regjeringen ikke innhentet mandat fra Folketinget om å forhandle om og vedta Ceta og vil at avtalen skal tre i kraft «hurtigst mulig» i tråd med Kommisjonens ønske. Flertallet i Folketinget stemte ned forslaget fra Enhedslisten og Alternativet om ikke å iverksette Ceta umiddelbart. De fikk bare med seg Socialistisk Folkeparti (SF) og Dansk Folkeparti, i alt 42 av 179 representanter.

Forrige fredag ga utenriksminister Kristian Jensen (Venstre) Europaudvalget på Christiansborg beskjed om at regjeringen går inn for Ceta. Onsdag avviste justisminister Søren Pind (Venstre) kravet fra advokat Georg Lett om å holde folkeavstemning om avtalen på vegne av Folkebevægelsen mod EU og Nætverket mod TTIP og Ceta.

Tyskland sier ja til Ceta

Forfatningsdomstolen i Karlsruhe sa 13. oktober ja til at Tyskland godtar Ceta, 24 timer etter at saken ble framlagt.

Dommerne mener imidlertid at Tyskland må tre ut av avtalen igjen om domstolen i sin endelige avgjørelse finner at avtalen er i strid med den tyske forfatningen på bakgrunn av søksmålet fra Mehr Demokratie, Campact og Foodwatch som mener at avtalen krenker forbundsdagens og innbyggernes demokratiske rettigheter.

Lederen for det sosial­demokratiske SPD, visekansler Sigmar Gabriel, tar kjennelsen som en seier, mens nettverket European Initiative against TTIP and Ceta ser den som «viktig suksess i kampen mot EUs frihandelsmaskineri».

Gabriel har uttalt seg kritisk til investorbeskyttelsen i TTIP-avtalen med USA, men godtar den i Ceta til tross for at amerikanske selskap lett kan opprette datter­selskaper i Canada og dermed komme innenfor avtalen.

«Det er ingen fribillett til å godkjenne Ceta som den tyske regjeringen vil ha oss til å tro, og det er slag i ansiktet på EU-kommisjonen som har oppfordret til midlertidig anvendelse av alle kapitler i Ceta-avtalen,» ifølge nettverket.

Avgjørelsen i Karlsruhe kan ta fra ett til to år.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Lørdag 16. juni 2018
TAUST: Av hensyn til allierte og militskrigerne selv vil regjeringen ikke si hvem Norge har trent i Syria. USA slår fast at koalisjonen støtter gruppa MaT, som bekrefter å ha fått norsk trening.
Fredag 15. juni 2018
KRIG: Med stormløpet mot havnebyen Hodeida forsøker Saudi-koalisjonen, med støtte fra USA og Vesten, å avgjøre krigen i Jemen militært.
Torsdag 14. juni 2018
SPRIK: Theresa May avverget brexit-mytteri i parlamentet, men er ennå under hardt press fra fløyene i eget parti.
Onsdag 13. juni 2018
MØTE: Møtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump i Singapore framstår som viktigere enn dokumentet.
Tirsdag 12. juni 2018
DØMT: Syriske militssoldater trent av Norge skøyt og drepte en mann og hans 17 år gamle sønn etter en feide i en flyktningleir. Det bekrefter en rekke kilder – inkludert en soldat som ble dømt for drapene.
Mandag 11. juni 2018
VALGPLAN: Donald Trump innfrir løfter om kamp mot frihandel. Men også frihandelskritikere mener planen er en «katastrofe».
Lørdag 9. juni 2018
VALG: Målinger viser at Sverigedemokraterna kan bli Sveriges nest største eller største parti. Høyrepopulistene dominerer debatten fullstendig, sier eksperter.
Fredag 8. juni 2018
RIKE VENNER: Emmanuel Macrons valgkamp gås etter i sømmene. Presidentens kampanje fikk fordeler i form av vennepriser og solide rabatter.
Torsdag 7. juni 2018
ADVARER: Barn og kvinner tilknyttet IS skal ha blitt sendt til terrorgruppa i bytte mot kurdiske fanger. Terroreksperter mener Europa bidrar til å styrke IS ved å nekte å hente fremmed­krigerne hjem.
Onsdag 6. juni 2018
AVTALE: Iran fyrer opp før G7-toppmøtet fredag og varsler at de kan gjenoppta anrikingen av uran. Presset øker på EU for å sikre atomavtalens framtid.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk