Lørdag 22. oktober 2016
Bestselger: Britiske Jojo Moyes selger kjærlighetsromaner til den store gullmedalje i Norge. Bildet er fra en boksignering under Oslo bokfestival i 2014. FOTO: BERIT ROALD, NTB SCANPIX
Forfattere som Jojo Moyes og Victoria Hislop gjør suksess i Norge med sine «løkkeskriftromaner»:
Oversatt troner på topp
Cecilie Naper
Oversatt skjønn­litteratur har tre­doblet omsetningen i Norge siden 2003. Norske forfattere i ferd med å bli fordrevet fra bestselgerlistene.

Denne uka er norske forlag på plass på bokmessa i Frankfurt for å se etter bøker som vil treffe norske lesere. Mange har kanskje håp om å finne den neste store bestselgeren, og dét er det gode grunner til: Utenlandske forfattere kaprer store markedsandeler i Norge.

Siden 2003 har salget av oversatt skjønnlitteratur for voksne økt med 140 prosent, til 1,3 millioner eksemplarer i 2015. Ifølge tall fra Forleggerforeningen har omsetningen av disse bøkene økt med nær 200 prosent.

I samme periode har salget av norsk skjønnlitteratur for voksne økt med «bare» 52 prosent.

Dette synes godt på bestselgerlistene. Etter 2007 har i gjennomsnitt 9 av de 15 mest solgte bøkene hvert år vært oversatte romaner, viser Klassekampens opptelling.

Fakta

Bokmarked i endring:

• I en serie artikler ser Klassekampen på hvordan bokmarkedet har endret seg i Norge det siste tiåret.

• Hva har liberaliseringen av bransjen betydd for boksalget og lesevanene våre?

• I dag: Oversatt skjønnlitteratur har tredoblet omsetningen og dominerer på bestselgerlistene.

Løkkene vinner

Cecilie Naper, førsteamanuensis i litteratur ved Høgskolen i Oslo, tror framgangen først og fremst skyldes suksessen til såkalte løkkeskriftromaner, eller «sosial melodramalitteratur».

Disse bøkene kjennetegnes ved at de som oftest har en kvinnelig hovedperson, et sentralt historisk omdreiningspunkt og retter seg mot et kvinnelig publikum. Romanene er tradisjonelt fortalte og blottet for eksperimentering, ifølge Naper.

Britiske Jojo Moyes er blant de største forfatterne i sjangeren for tida, og er den som har solgt desidert best i Norge de siste årene. På bestselgerlista for 2015 er hun representert med tre romaner. «Etter deg» og «Den ene pluss en» kaprer de to første plassene.

I 2005 debuterte Victoria Hislop med romanen «Øya», og Naper sier at den var startskuddet for sjangeren i Norge.

– Etter «Øya» så vi en voldsom eksplosjon av oversatte løkkeskriftromaner som er skrevet over akkurat samme formel. Det er nok denne typen litteratur som står for veksten vi ser i oversatt skjønnlitteratur.

Nye lesevaner

Naper mener at populariteten til disse bøkene er en direkte konsekvens av at bokmarkedet i Norge er blitt stadig mer liberalisert.

I 1997 sa forlagene opp bransjeavtalen, og en ny, liberalisert avtale ble innført med virkning fra 1999. Bokhandlene mistet eneretten til å selge skjønn- og generell litteratur. Til gjengjeld ble det åpnet for at butikkene kunne forhandle fram store innkjøpsrabatter, der det tidligere var gitte rabattprosenter.

Denne omleggingen fikk kjededannelsen til å skyte fart. Jo større bokhandelkjedene var, desto større forhandlingsmakt ville de få i møte med forlagene. Fra år 2000 til 2008 økte antallet kjedeeide utsalg fra omtrent 125 til nesten 350.

Liberaliseringen gjør at vi ser en stor forskjell i leservanene før og etter 2000, påpeker Naper. Hun har undersøkt endringen i utlån ved bibliotekene og salg av bøker i artikkelen «Fra mangfold til enfold» fra 2009.

Mens bestselgerlistene på 1990-tallet var preget av mangfold, og hadde innslag av nobelprisvinnere, kanoniserte og kritikerroste forfattere, er de nå blitt mer homogene.

Klassekampens gjennomgang av topp 15-listene fra 2007 til i dag viser at det er krim- og løkkeskriftromaner som dominerer. I fjor var det fem løkkeskriftromaner og to krimbøker på topplista. Året før var det fem krim- og tre løkkeskriftromaner.

Før 2007 ble Bokhandlerforeningens topplister utarbeidet på forskjellig vis, og Klassekampen har ikke tilgang til disse. Men på topp 15-listene fra desember 1999 og 2002 er det henholdsvis tre og én oversatte romaner, og i desember 2003 er det bare én oversatt roman på topplista for førstegangsutgivelser av skjønn- og generell litteratur. Ingen av dem kan beskrives som «løkkeskriftromaner».

Bokklubbene forsvant

I 2005 ble bokmarkedet ytterligere deregulert. Etter påtrykk fra moderniseringsminister Morten Meyer (H) mistet bokklubbene sin enerett til å selge bøker til 25 prosent rabatt. Nå kunne alle salgskanaler tilby nye bøker med inntil 12,5 prosent prisavslag.

– Bokklubbene var den store garantisten for et bredt utvalg av kvalitetslitteratur. Meyer tok livet av dem, sier Naper.

I det nye, liberaliserte bokmarkedet har kjedene stor interesse av å forhandle fram store rabatter for bøker de regner med vil selge godt, og det er også disse bøkene som i størst grad blir markedsført for kundene.

– Det er ikke noen bombe at folk leser underholdningslitteratur, men det ekstreme bestselgerfokuset har å gjøre med at bokhandlerne kan tjene enormt mye penger ved å forhandle seg til gode rabatter for disse bøkene. Dette gjør også at den andre litteraturen blir skjøvet ut. Hvis folk får krim og underholdning, er det dét de kjøper, sier Naper.

– Hva er problemet med at folk kjøper disse bøkene, hvis det er det de vil lese?

– Når den andre litteraturen forsvinner helt ut, blir vi et samfunn hvor alle leser det samme og tenker det samme.

Ønsker seg boklov

I 2013 fikk den rødgrønne regjeringen gjennom en boklov som blant annet satte ned regler for hvor store rabatter et forlag kan gi til bokhandlene. Bokloven ble skrotet så fort Høyre og Frp kom i regjering.

Cecilie Naper mener at de 1,4 milliardene som bokbransjen får i momsfritak, tilsier at den bør gi mer tilbake til offentligheten.

– Å vedta en boklov vil være en måte å gjøre det på. Hvis bokhandlerne ikke kan forhandle seg til så lave innkjøpspriser, blir det ikke like fristende å bare pushe løkkeskriftromaner. Da må de ha mer bredde, mener Naper.

mari.vollan@klassekampen.no

Torsdag 18. januar 2018
Aftenposten og VG viet i går forsidene til en sak basert på rykter om Venstre-leder Trine Skei Grande. – Noe nytt, mener medieviter Gunn Enli.
Onsdag 17. januar 2018
Tore Renberg har aldri deltatt på møter i Forfatter­foreningen. Poet Endre Ruset meldte seg ut i protest. Debatten om medlemskriteriene i forfatternes organisasjon fortsetter.
Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.
Tirsdag 9. januar 2018
Ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo har gjennom flere tiår fått høre at en ansatt skal ha drevet seksuell trakassering. Det første varselet skal ha kommet ­allerede i 1995.
Mandag 8. januar 2018
Det er smertefullt å få avslag fra For­fatterforeningen. Likevel må terskelen for medlemskap forbli høy, sier Hanne Ørstavik.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk