Lørdag 22. oktober 2016
STØTTE: Klimaet er så grunnleggende for vår eksistens og politikerne så handlingslammet, at flere vil se annerledes på domstolenes rolle, mener professor Hans Petter Graver.Foto: ROBERT S. EIK, VG/ntb scanpix
Klimasaken er så viktig at den kan presse fram en juridisk revolusjon, sier Hans Petter Graver:
Snur norsk juss på hodet
MILJØKAMP: Greenpeace er svært kritisk til oljeboring i Barents­havet. Her fra en protest nær Bjørnøya.Foto: Greenpeace/NTB scanpix
JUSS: Om Greenpeace får medhold i sitt søksmål mot staten, vil det bli det største inngrepet en norsk domstol har gjort siden krigen. Men det kan bli nødvendig for å redde klimaet, mener ledende jussprofessor.

Klima

Organisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom mener regjeringen brøt Grunnlovens paragraf 112, «klimaparagrafen» da tidligere i år åpnet nye områder i Barentshavet for olje­leting. De har gått til søksmål mot staten for å få opphevet konsesjonsrunden. Nå får søksmålet støtte fra uventet hold.

Hans Petter Graver, jussprofessor ved Universitetet i Oslo, er en av tungvekterne i norsk juss. Han var en av favorittene til å bli ny høyesterettsjustitiarius og er en kjent kritiker av at domstolene skal blande seg i politiske anliggender.

Nå mener han situasjonen er så kritisk at domstolene kan bli nødt til å gripe inn.

Fakta

Søksmål for miljø:

• Greenpeace og Natur og Ungdom saksøker staten for å stanse tildelingen av oljelisenser i Barentshavet.

• De hevder tildelingene er i strid med Grunnloven og Parisavtalen.

• Organisasjonene får støtte fra den tidligere Nasa-forskeren James Hansen.

Kilde: NTB

Ny rolle for domstoler

Graver mener en dom i favør av miljøorganisasjonene vil åpne for at domstolene gir seg selv myndighet til å blande seg inn i en lang rekke klima­saker. Han er klar på at det er store demokratiske utfordringer med å gi domstolene mer makt.

– Ut ifra den klassiske fordelingen mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt, er dette helt klart problematisk. Det vil innebære en ny rolle for domstolene, som bryter med vår innarbeidede tradisjonelle forståelse. Så reiser det en debatt om elitestyre kontra folkevalgt styre. Jeg tror dette vil sitte langt inne hos mange, sier han.

Skulle de norske miljø­organisasjonene vinne fram og dommen bli rettskraftig, vil det være det største inngrepet fra en domstol i norsk politikk siden Høyesterett i 1940 utnevnte Administrasjonsrådet – Norges sivile styringsorgan under okkupasjonen. Høyesterett tok denne oppgaven fordi kongen og regjeringen hadde rømt landet.

Det må likevel til for å redde klimaet, mener Graver.

– Dette er et viktig søksmål. Kombinasjonen av hvor viktig det er å gjøre noe med klimautslippene, sammen med handlingslammelsen i våre politiske organer, reiser spørsmålet om domstolene må på banen for å berge kloden, sier han.

– Så fordi politikerne ikke får det til, må domstolene rydde opp?

– Ja, det er mange som mener det. Klimaet er så grunnleggende for vårt eksistensgrunnlag, og politikerne er så tilsynelatende ute av stand til å gjøre nødvendige vedtak, at flere tar til orde for at vi må se annerledes på domstolenes rolle.

Graver understreker at klima­saken er i en særstilling, og at han ikke ser noen andre områder hvor domstolene bør ta en større rolle i å legge føringer for politikken.

Stadig flere rettssaker

Antallet rettssaker mot regjeringer som ikke lever i klimaspørsmålet, øker i takt med temperaturen på kloden.

• Natur og Ungdom og Greenpeace sin rettssak kommer i kjølvannet av at en nederlandsk domstol pålå myndighetene å følge opp vedtak om at klimautslippene skal reduseres med 25 prosent sammenliknet med 1990-nivå.

I Oregon i USA har retten gått med på å behandle et søksmål som krever at myndighetene reduserer CO2-utslipp for å hindre skader på innbyggernes rett til liv, helse og frihet.

• I Pakistan og Belgia er liknende søksmål på vei, og flere land vil følge etter. Dommen som pålegger nederlandske myndigheter å redusere landets utslipp er anket til en høyere domstol. Så langt finnes det ingen rettskraftige dommer som legger føringer for myndighetenes klimapolitikk.

På grunn av de store konsekvensene gir flere jurister miljøorganisasjonene dårlige odds i rettssalen.

– Dette er et ganske nytt område, og det er mange som er enig i at det ikke vil være lett å nå fram med tanke på en sånn paragraf, sa Eivind Smith, jussprofessor ved Universitetet i Oslo, til Nationen onsdag.

Hans Petter Graver tar det imidlertid ikke for gitt at Natur og Ungdom og Greenpeace vil tape.

– Det kan ikke utelukkes at de får en dommer i Tingretten som er enig med deres argumentasjon. Vi har sett eksempler på det i andre land.

Juridisk revolusjon

Selv om han mener miljøbevegelsen ikke er sjanseløse i retten, tror han det er nødvendig med endringer i jussen for å sikre klimaet og etterkommerne våre tilstrekkelig rettsvern i miljøsaken.

I en tale til det franske vitenskapsakademiet i september tok Graver til orde for debatt om en juridisk revolusjon:

– Vi må ta en seriøs diskusjon om hvem som er berettiget til juridisk status i klima- og miljøspørsmål. Kan vi rettsliggjøre mennesker som ikke er født, men som vil rammes av klimaendringer? Kan vi gi juridisk status til en biotop? Jeg tror en slik diskusjon kan bli nødvendig.

jos@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
FOTEN NED: Knut Arild Hareide meiner vi ikkje har råd til store skattelettar i åra som kjem. Regjeringserklæringa er ei av dei vagaste han har lese.
Mandag 15. januar 2018
TRYGD: Beza betalte 300.000 kroner til staten, men fikk ikke trygd da barna ble født, eller da han mistet jobben.
Lørdag 13. januar 2018
STANS: Unge Høgre innfører umiddelbar alkoholforbod på ubestemt tid etter Riise-saka. Ungdomspartia er delt om alkoholbruk på partisamlingar.
Fredag 12. januar 2018
SPLITTER: Samme uke som partisekretær Kjersti Stenseng gikk beinhardt ut mot Hans Kristian Amundsen, ble han i et lukket møte på Stortinget tatt varmt i forsvar av klubblederen for Aps stortingsansatte, Ingunn Yssen.
Torsdag 11. januar 2018
STASING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) takka for maten under NHOs gallamiddag. I same slengen lova han ei heilt ny reform.
Onsdag 10. januar 2018
BREMS: Selv om norsk økonomi går bedre, bør ikke arbeidstakerne forvente et bedre lønnsoppgjør i år. Det mener flere topper i norsk næringsliv.
Tirsdag 9. januar 2018
UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer.
Mandag 8. januar 2018
OPPRUSTING: I 2018 skal USA bruke nesten 40 milliarder norske kroner på å avskrekke Russland. Norge spiller en stadig større rolle i planene.
Lørdag 6. januar 2018
GODT, NYTT ÅR: Om dette blei valresultatet, ville Ap gjere det dårlegare enn det katastrofale 2001-valet. Nestleiar Hadia Tajik peikar på «krevende uker». På Jeløya er det derimot kjempestemning.
Fredag 5. januar 2018
PRESSER PÅ: Etter press fra Esa vurderer regjeringen å lage regler om at offentlige tjenester må skilles ut i egne selskap. Barne­hager og treningsanlegg kan være utsatt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk