Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Vi lever ikke i et «postfaktuelt» samfunn. Politikk har aldri vært basert på fakta.

Postfaktultet

Paul Bjerke20. oktober 2016

Det politiske sentrum er svært bekymret for Donald Trump og brexit. Iblant er dette sentrum også bekymret for høyrepopulismens framvekst på Kontinentet, men ikke mer enn at sentrum-høyre stort sett regjerer sammen med dem eller på deres nåde. En del av denne bekymringen skyldes angivelig at velgerne ikke lenger bryr seg om sannhet og at denne nye tendensen til å se bort fra virkeligheten truer demokratiet. Vi skal være på vei inn i det nye «postfaktuelle» samfunn der følelser erstatter sannhet.

Deler av venstresida er låst fast i et verdensbilde der alt mot USA er bra.

Å tro om Syria

I god troBjørn Olav Utvik og Nord-Afrikastudier ved Universitetet i Oslo20. oktober 2016

Kamerater i kampen: Assad-regimet og Russland er spiselig for deler av venstresida fordi de visstnok står mot et imperialistisk USA, skriver Bjørn Olav Utvik. Her fra Palmyra etter at regimets styrker gjenerobret byen fra IS i sommer. foto: Louai Beshara, AFP/NTB scanpix

Korrupte autoritære regimer dominert av militæret har lenge ligget som et lokk over mulighetene for utvikling i den arabiske verden. Det finnes ingen vei mot en bedre fremtid for folkene uten at disse regimene blir borte. Det er på alle måter best om dette kan skje gjennom en fredelig prosess. Kanskje er Tunisia på vei dit. Å tro at man skal tjene folkene i regionen ved å opprettholde de diktatoriske regimene er usolidarisk, naivt og korttenkt. Det som utløste opprørene vi kjenner som den arabiske våren, var nettopp disse regimene: deres undertrykking av all reell politisk og samfunnsmessig opposisjon, deres berikelse på befolkningens regning, deres blokkering av ungdommens ambisjoner og initiativ, den daglige trakasseringen fra representanter for myndighetene.

Therese Johaug viste oss en ny følelse.

Rettferdig harme?

FokusBendik Wold20. oktober 2016

Aristoteles,den gyldne middelveis filosof, var ikke fremmed for raseri. Ofte er raseri rettmessig, skriver han i «Den nikomakiske etikk». Men skal man først rase, bør man rase «over de rette ting og på de rette personer, på rett måte og til rett tid og så lenge (man) bør». For lite er også galt: Den som aldri blir sint, virker ute av stand til å forsvare seg selv, tafatt, uten integritet. Mens den koleriske bare framstår ute av kontroll. Aristoteles priser den mellomliggende holdningen: «mildheten» – ikke fraværet av sinne, men det regulerte raseri.