Klassekampen.no
Onsdag 19. oktober 2016
Optimist: Den greske statsministeren Alexis Tsipras, her på Syriza-partikongress i forrige uke, regner med økonomisk vekst i 2017. Likevel er landet i kreditorenes vold, skriver forfatteren. Foto: Michalis Karagiannis, Reuters/NTB scanpix
Jakten på kontanter avgjør den økonomiske politikken i Hellas.
Kreditorenes klør

Hellas fikk nylig et nytt kriselån. Det er i seg selv ingen stor nyhet, og ble formidlet i en NTB-melding i noen få norske aviser. Det som er mer oppsiktsvekkende, er at finansministrene i eurosonen ikke bare innvilget et nytt lån, de inkluderte en klapp på skuldra og ros til det kriserammede landet. Kreditorenes krav om innstramming og privatisering er i ferd med å innfris.

I 2010 var det stopp. Det internasjonale finansmarkedet nektet Hellas nye lån, og statsgjelden var større enn landet kunne håndtere. Mange europeiske banker var allerede i trøbbel, og gresk misligholdelse av lån ville forsterke krisen. IMF, Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen, bedre kjent som «troikaen», opprettet derfor et låne- og reformprogram. I motsetning til i sjokoladen var det tilført lite sukker, og kriselånene ble innvilget med krav om omfattende innstramminger og reformer. Kort fortalt var resultatet at mange europeiske finansinstitusjoner fikk tilbake penger, mens arbeidsledigheten i Hellas steg opp mot 30 prosent, og BNP har falt med 25 prosent siden 2010.

Kutt i utgifter hjelper lite når inntektene svikter. Derfor har troikaen stilt krav om privatisering, for å skaffe penger til nedbetaling av lånet. Enkelte statlige salg er gjennomført, men omfanget har ikke vært like stort som kreditorene ønsket. Før nå. Det greske parlamentet har nylig vedtatt å opprette et privatiseringsfond, kalt The Hellenic Company of Assets and Participation. Fondets oppgave er å legge til rette for salg av statlige kontrollerte selskaper og eiendom. Den venstreradikale regjeringen har lagt til en formildende formulering om at fondet også skal «restrukturere selskapene», men det er liten tvil om fondets hovedfunksjon. De neste 99 årene har superfondet kontroll på statlig eiendom, banker, elektrisitet, transport, våpenproduksjon, havner og flyplasser. 50 prosent av inntektene ved salg skal gå til nedbetaling av gjeld.

En kreditor låner bort penger, med løfte om å få tilbakebetalt innen en viss tid. Troikaen har lånt Hellas mer enn 240 milliarder euro, og det gir dem makt til å definere krav for tilbakebetaling. Den gangen redningspakkene ble innvilget var kreditorene enige om betingelsene, men i dag står de ikke like samlet. Hellas må få større rom i finanspolitikken, mulighet til å stimulere etterspørselen og deler av gjelden bør slettes, mener IMF i dag. Ifølge enkelte prognoser vil gjelden øke til 250 prosent av BNP i 2060, med vedvarende arbeidsledighet over ti prosent, hvis ikke noe gjøres.

IMF er en mektig aktør i internasjonal økonomi, men eier kun i underkant av ti prosent av den greske statsgjelden. Mer enn 70 prosent eies av EU-institusjoner og EU-land. Forslag om å stryke deler av den greske gjelden vil ikke bli godt mottatt av dem som må betale regningen. Og dem som må betale regningen, er som vanlig folk flest.

Skattebetalerne i EU-landene kan med rette skylde på greske myndigheter. Hellas levde over evne og bidro til å forsterke krisen ved å skjule budsjettunderskuddene. Samtidig har de god grunn til å peke på egne politikere og finansinstitusjoner. Da krisen var et faktum var den greske gjelden på 146 prosent av BNP. IMF og EUs kriselån reddet europeiske banker, som velvillig hadde lånt ut penger til OL i Aten og enorme militære investeringer. Lånene fra troikaen har derimot ikke kommet gresk økonomi til gode, og i dag har statsgjelden økt til 170 prosent av BNP. Forskjellen fra 2010 er at det ikke lenger er små og store finansinstitusjoner og banker som må betale prisen hvis Hellas ikke kan betale. Det er skattebetalerne i EU.

Til tross for dystre spådommer har statsminister Tsipras lagt frem et optimistisk statsbudsjett for 2017. Regjeringen spår en økonomisk vekst på 2,7 prosent, mye takket være økt turisme. Håpet er å tiltrekke investeringsvillig kapital og bygge opp igjen gresk økonomi.

Skattereformer som sikrer inntekt, og et oppgjør med korrupsjon, er andre grep. Enn så lenge velger regjeringen å gjennomføre en påtvunget politikk, som stadig flere mener kun er til gode for kreditorene, ikke landet som helhet. Hellas’ finansminister har varslet at for ham går grensen ved privatisering av vann. Det gjenstår å se om det er nok en strek i sanden, som enkelt skylles vekk av nestemann med tittelen «finansminister».

camillaovald@hotmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Marianne Marthinsen, Rune Skarstein, Camilla Øvald og Chr. Anton Smedhaug skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 24. oktober 2016 kl. 10.13

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk