Klassekampen.no
Mandag 17. oktober 2016
Kongens mareritt: I John av Worcesters krønike fortelles det at den engelske kong Henrik I ble hjemsøkt av vonde drømmen. Her fra John Worcesters krønike, ca. 1140.
Drømmens kall
Otloh av St. Emmeran fikk sin religiøse oppvåkning i en drøm. Det inspirerte ham til å samle andres drømmer.

drømme- tydning

I tidlig middelalder, fra rundt år 500 til omkring år 1000 finner vi få drømmer i den kristne litteraturen, i hvert fall med positivt fortegn. Syn og drømmer ble omtalt, men ofte med en advarsel om at dette kunne være en inngang til djevelske illusjoner og fristelser som mennesker kun med Guds hjelp kunne overvinne.

På 1000-tallet ble dette synet endret, og prester og munker fikk en fornyet interesse for drømmer og visjoner. Drømmene ble i større grad oppfattet som en inngang til å forstå religiøse mysterier, og om hva Gud ville med ditt liv og hans meninger om konkrete politiske situasjoner eller konflikter.

Anklage fra Kristus

Otloh av St. Emmeran, benediktermunk i Regensburg, er et godt eksempel. Otloh skrev på midten på 1060-tallet en slags selvbiografi der han forteller at han fikk sin religiøse oppvåkning gjennom en drøm der Kristus viste seg for ham. Han går så gjennom mange fristelser som leder ham vekk fra drømmens budskap, men på sine gamle dager forstår han at drømmen var hans kall og ledesnor i livet.

Otloh forfattet også en samling med egne drømmer, samt visjoner andre fortalte ham. Der går han dypere inn i drømmen han hadde da han var ung. Han var nemlig glad i å lese antikkens litteratur, men en natt så han Kristus peke på bøkene og anklage ham for å ikke å være en virkelig troende. Otloh la deretter vekk disse skriftene og kastet seg over bibelske og teologiske studier. Senere drømte han hvordan han ble båret vekk av demoner som ville kaste ham lukt i helvetet, men Guds engler reddet ham i siste øyeblikk fordi Otloh hadde hørt på Kristi befaling da han var ung.

Drømmer satt i system

Otloh reiste mye omkring og skrev ned drømmer. Leseren får inntrykk at munkene på denne tiden var glade i å fortelle og sladre om sine og andres drømmer. Det nye med Otloh er at han mente det var viktig å samle og tyde dem systematisk. Ofte skrev han seg selv og sine erfaringer og tydninger inn i disse andre drømmene.

Som regel tydet Otloh drømmene i forhold til konflikten han selv var særlig opptatt av, nemlig hvordan fyrster og biskoper hadde for stor makt og innflytelse på klosterlivet og hindret munkene å leve i fred fra verdens intriger og fristelser. I en av drømmene blir dette tydelig, da en munk ser dronning Theophanu (d. 997) – hun hadde ikke gitt klostrene så store privilegier som de burde ha fått.

Otloh tolket drømmene nokså tendensiøst ut fra sin egen samtid. Likevel fikk hans forståelse av drømmer store ettervirkninger, siden drømmetydningen ble gjort til en kunstform forbeholdt dem med en særskilt teologisk og åndelig innsikt og autoritet.

Artikkelen er oppdatert: 19. oktober 2016 kl. 14.34

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk