Klassekampen.no
Mandag 17. oktober 2016
Ut med dere! Historien om Herman, som var handelsmann og pengeutlåner før han ble døpt, vekker assosiasjoner til fortellingen Jesus som jaget de jødiske pengevekslerne ut av tempelet. Maleri: Cecco del Caravaggio, 1610
Historien om en jødiske pengeutlåner som ble prest ved Cappenberg kloster er for god til å være sann. Eller?
Herman, den tidligere jøden
Diskusjon: Denne tegningen framstiller Jesus i synagogen som barn, i debatt med jødene. illustrasjon: enkhuisen tidebok, 1400-tallet
Memoarene til den døpte jøden Judas kan kaste lys over selvbiografien som historisk kilde.

I to manuskripter fra rundt år 1200 finner vi en merkverdig selvbiografi av Herman, som kaller seg «den tidligere jøden», og hans konvertering til kristendommen. Herman forteller at han vokste opp i det jødiske kvarteret i Köln på begynnelsen av 1100-tallet. Da het han Judas og var sønn av David og Sephora, av Levis ætt.

Da Judas var 13 år gammel hadde han en merkelig drøm. Han syntes at keiser Henrik V (1105–1125) ga ham en hvit hest, en pung fylt med gull, et bandolær i silke og eiendommene til et mektig fyrste som nettopp var død. Så inviterte keiseren ham til sitt palass, ba ham sitte ved hans høyre side og dele et måltid bestående av urter og røtter.

Gud, gi meg et tegn!

Judas våknet fylt av glede og undring og gikk til sin onkel Isak for å finne ut hvordan drømmen skulle tydes. Isak tydet drømmen konkret og mente den viste at Judas skulle gifte seg godt og bli rik. Dette slo ikke Judas seg til ro med, og i resten av skriftet er han stadig på jakt etter en dypere mening bak drømmen.

Fortellingen hopper syv år fram i tid, til Judas som ung mann har reist til Mainz for å drive handel og låne ut penger til biskopen. Han følger biskopen på hans reiser, men blir mer og mer interessert i det kristne budskapet. Han hører på prekener og undrer seg over den kristne kunsten, han oppsøker skoler og diskuterer tro og teologi med både kristne og jødiske lærde. Judas dras mellom sin gamle tro og familie, og tankene han møter i kirken. Han ber til Gud om å få et tegn som skal overbevis ham, men det lar vente på seg.

Prestens drømmetydning

Hans jødiske slektninger blir bekymret for Judas’ interesse for kristendommen, og forsøker å sette ham i husarrest. Judas tar med seg sin unge halvbror og rømmer. Halvbroren setter han igjen ved et augustinerkloster for at han skal få en kristen oppdragelse, og oppsøker selv premonstratenserklosteret i Cappenberg, nord for Köln. Da får Judas tegnet han har ventet på; han får et syn der Kristus, sittende på en trone som en fyrste, ber ham komme til seg. Judas ser også to avdøde slektninger som ikke får sitte ved Kristi side; de hadde nektet å tro at Kristus var Messias og er dømt til evig fortapelse.

Judas blir deretter døpt, tar navnet Herman og blir prest i Cappenberg noen år senere. Først nå er han i stand til å tyde drømmen han hadde da han var ung. Den hvite hesten var dåpen, fyrsten som var død representerte Djevelen, silkebandolæret symboliserte styrken til å motstå kjødets fristelser, gullet var Den hellige ånds gaver, palasset var klosteret i Cappenberg, måltidet var nattverden, urtene var evangeliet og fatet han delte med keiseren var den katolske tro som alle kristne nøt godt av. Herman avslutter så med å takke Gud for hans omvendelse og ber de som leser eller hører hans historie prise Herren.

En virkelig historie?

Historien om Judas/Hermans konvertering fra jødedom til kristendom var lenge kjent kun innen en nokså snever krets av forskere som var interesserte i selvbiografiens historie. Dette endret seg i 1963, da den tyske historikeren Gerlinde Niemeyer forsøkte å rekonstruere Hermans liv. Hun fant blant annet et annet skrift fra Cappenberg, en helgenberetning om grev Godfried som ga slottet Cappenberg til premonstratenserordenen i 1121 og som selv gikk inn i ordenen. I dette skriftet er det nevnt at en tidligere jøde hadde blitt tatt opp i prestefellesskapet i Cappenberg og ble beskyttet av Godfried. For Niemeyer var dette et bevis på at selvbiografien var en kilde til en virkelig person og til virkelige hendelser.

I 1988 avfeide imidlertid historikeren Avron Saltman skriftet som en romantisert fiksjon. Saltman mente det var flere ting som ikke stemte i Hermans såkalte selvbiografi, og konkluderte med at prestene ved Cappenberg hadde funnet på hele historien. Den må først og fremst forstås som propaganda for premonstratenserne for å understreke deres dyktighet til å omvende selv jøder.

Ja takk, begge deler

Men står valget mellom å se Hermans historie som enten sannhet eller fiksjon? Den franske historikeren Jean-Claude Schmitt hevder at dette spørsmålet er for snevert. Det er mer fruktbart, mener han, å stille spørsmål som: hva var formålet med en selvbiografisk form og hvordan forholder sentrale temaer, som drømmer, forkynnelse og omvendelse, seg til situasjonen det ble skrevet i?

Schmitt avviser ikke at det fantes en jødisk konvertitt som var blitt prest ved Cappenberg. Men heller enn å forestille oss en gammel mann som skriver om sitt liv, alene ved en skrivepult, bør vi se for oss gruppe tilhørere som stiller spørsmål til formuleringene, til strukturen og til utlegningen av drømmen han hadde da han var ung. Det er denne drømmen som fortellingen er bygd opp rundt, og som viser hvordan jødens omvendelse var en prosess, en oppvåkning ikke bare fra jøde til kristne, men også fra det kjødelige til åndelige, fra det konkrete til det abstrakte, og fra kristen lekmann til prest.

Derfor behøver vi, ifølge Schmitt, ikke å sløse bort tid på spørsmålet om Hermans historie er enten sannhet eller fiksjon. Ved å si, ja takk, begge deler, forteller den mye om hvordan man i premonstratenserklosteret kunne identifisere seg med en omvendt jøde – de er også noen som hadde endret sitt liv, blitt del av et regelbundet prestefellesskap som viet sitt liv til å frelse andre gjennom ord og gjerninger. Premonstratenserne i Cappenberg var også noen som har konvertert fra noe, og historie til Herman, den tidligere jøden, inviterte dem til å forstå sin egen prosess mot innsikt og frelse, og å forkynne budskapet for andre.

bjorn.bandlien@hbv.no

Artikkelen er oppdatert: 10. mars 2017 kl. 12.43

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk