Tirsdag 11. oktober 2016
Tallpynting: Rune Hetland, generalsekretær i Lands­laget for lokal­aviser, anklager regjeringen for å pynte på tallene for pressestøtte. Her sammen med kulturminister Linda Hofstad Helleland i vinter. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix
Regjeringen hevder at mediebransjen ikke vil merke de planlagte kuttene i pressestøtten neste år:
Taper 46 mill. på fire år
Randi Øgrey
Regjeringen hevder kuttene i pressestøtte oppveies av digital nullmoms. Lands­laget for lokal­aviser mener medie­bransjen allerede har tapt nesten 50 millioner kroner siden regjerings­skiftet.

Medier

Før den rødgrønne regjeringen måtte gå av høsten 2013, varslet daværende kultur­minister Hadia Tajik (Ap) at hun ville øke pressestøtten med tolv millioner kroner.

I stedet ble det regjeringsskifte, og den nye regjeringen fikk frosset støttenivået til 308 millioner kroner i sitt første statsbudsjett. De to påfølgende årene forsøkte Tajiks etterfølger Thorhild Widvey å kutte i støttenivået, først med 50 millioner kroner og seinere med et litt mindre beløp.

Begge gangene strandet regjeringens kuttplaner, som er forankret i Sundvolden-erklæringen, i Stortinget. Regjeringens støttepartier Venstre og KrF satte foten ettertrykkelig ned, med støtte fra de rødgrønne partiene.

Når kulturminister Linda Hofstad Helleland nå foreslår å kutte produksjonsstøtten med ti millioner kroner til neste år, og samtidig hevder at mediebransjens fritak for digital moms vil oppveie ulempen dette medfører, får det mediebransjens interesse­organisasjoner til å reagere.

– For å få et reelt inntrykk av hvordan nivået på pressestøtte har utviklet seg over tid, må man justere beløpene for en flere faktorer som regjeringen ikke har tatt med i sine presentasjoner, ikke minst inflasjonen, sier generalsekretær Rune Hetland i Lands­laget for lokalaviser (LLA).

Fakta

Kutter pressestøtte:

• Regjeringen lovet i sin politiske plattform å redusere pressestøtten.

• I 2013 og 2014 forsøkte daværende kulturminister Thorhild Widvey (H) å kutte i produksjonsstøtten til aviser, men ble nedstemt i Stortinget.

• Medietilsynet har overtatt ansvaret for ukeaviser som Dag og Tid og Morgenbladet. Tidligere fikk ukeaviser støtte fra Kulturrådet, for til sammen 14,8 millioner kroner i fjor.

• Til neste år har Kultur­departementet foreslått 303 millioner kroner i produksjonsstøtte, mot 308 millioner i 2014.


Flere om beinet

På papiret kan det se ut som om pressestøtten kun har gått ned fra 308 millioner kroner i 2014 til 303 millioner til neste år. Men i realiteten er kuttet på over 20 prosent, eller nærmere 50 millioner kroner. LLA har beregnet hva støtten skulle ha ligget på hvis man ønsket å opprettholde nivået fra 2014, og har tatt hensyn til to faktorer.

Pris- og lønnsvekst, som ifølge Norges Banks siste anslag ligger an til å bli rundt 3,7 prosent bare for i år.

Støtten til ukeaviser som Morgenbladet og Dag og Tid, som fra og med i år er overført til Medietilsynet. Dette fører til at det blir flere som må dele på produksjonsstøtten. Uke­avisene mottok 14,8 millioner kroner i fjor via Kulturrådet.

Til sammen skulle det tilsi at beløpet som er foreslått i statsbudsjettet for 2017, det vil si 303 millioner kroner, har fått et reelt kutt på 46 millioner kroner sammenliknet med fire år tidligere.

For den kriserammede mediebransjen generelt, og lokalavisene spesielt, har det stor betydning om nivået ikke blir inflasjonsjustert, forteller Hetland.

– Sannheten er at regjeringen selv bruker inflasjonsjustert nivå som et nullnivå. Pressestøtten har altså ikke vært uforandret mens denne regjeringen har sittet med makten, men har fått et reelt kutt på nærmere 50 millioner kroner, sier Hetland.


– Hvordan slår dette ut i mediehusene som mottar pressestøtte?

– Vår bransje sliter på flere fronter, med tapte inntekter fra papiraviser og store kutt i kostnader samtidig som vi må investere tungt i overgangen til en digital økonomi. Pressestøtten er ment som en kompensasjon for utfordringene disse avisene har i dagens marked. Hvis ikke er de ikke bærekraftige over tid, sier Hetland.


– Pynter på tall

Kulturdepartementets statssekretær Bård Folke Fredriksen hadde i går ikke anledning til å svare på kritikken fra LLA.

Til bransjebladet Kampanje før helga forsvarte Fredriksen kuttene i produksjonsstøtte med at mediebransjen fra og med neste år vil få full uttelling for momsfritaket på elektroniske medier, som ble godkjent av EUs kontrollorgan Esa i vinter.

– Regjeringen har i 2016 beregnet helårseffekten av fritaket til 350 millioner kroner, men vi tror det blir enda større fordi nullmoms vil fremme innovasjon i mediebransjen, sa Fredriksen til Kampanje.

Rune Hetland mener argumentasjonen til Kulturdepartementet ikke henger på greip, og setter sin lit til at støttepartiene KrF og Venstre på Stortinget heller ikke lar seg overbevise.

– Det digitale momsfritaket innebærer at mediebransjen slipper en kostnad som den aldri skulle hatt i utgangspunktet. Vi har alltid hatt nullmoms for det trykte ord på papir. Når leserne nå skal over til digitale aviser, skulle det bare mangle at de slipper den kostnaden, sier Hetland.


Staten «sparer» stort

Hetland mener statssekretær Fredriksen også hopper bukk over et viktig poeng, nemlig at staten «sparer» store beløp i tapte momsinntekter som følge av den kraftige nedgangen i lesere som abonnerer på papiravisa.

– Det er klart regjeringen pynter på tall når inflasjonsjustering ikke er med i framstillingen, og man heller ikke tar med at momsfritaket er ment å støtte medienes vanskelige overgang til digitale løsninger, sier Hetland.

Randi Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL, sier at regjeringens forslag om å kutte ti millioner kroner i pressestøtte er umusikalsk.

– Jeg er overrasket over at regjeringen blander inn fordelene ved digitalt nullmoms for å forsvare kuttene i produksjonsstøtten. Nullmoms på digitale nyhetstjenester er en videreføring av det viktige prinsippet om at det frie ord ikke skal skattlegges. Det er tøffe tak i bransjen, og er det noe vi trenger nå, så er det forutsigbarhet, sier Øgrey.

jonas.braekke@klassekampen.no


Torsdag 23. mars 2017
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ønsker at humanistiske forskere i større grad enn tidligere skal tenke gjennom fagenes nytte. Han møter motbør fra filosof Arne Johan Vetlesen.
Onsdag 22. mars 2017
Sverige har Europas høyeste kvinneandel på film – takket være streng politikk. Arbeiderpartiet varsler tøffere krav til filmbransjen hvis de kommer til makta.
Tirsdag 21. mars 2017
– Avisa Dagbladet er på mange måter i ferd med å bli en abonnementsavis, sier sjef­redaktør John Arne Markussen. Veksten i digital brukerbetaling åpner for at avisa kan kvalifisere for presse­støtte i år.
Mandag 20. mars 2017
Striden mellom NRK og Norsk filmforbund fører til at publikum ikke får se populære serier på nett-tv. I dag starter filmarbeidernes boikott av statskanalen.
Lørdag 18. mars 2017
Logistikkselskapet Kvikkas sørger for at 775 arbeidsplasser i konkursrammede Norpost blir reddet. Bak oppkjøpet står Kvikkas’ kapitalsterke eiere, ­investeringsselskapet Novela.
Fredag 17. mars 2017
44 prosent av de ansatte ved Det medisinske fakultetet i Oslo står i midlertidige stillinger. – Et problem for kvaliteten på forskningen, mener Kari Sollien i Akademikerne.
Torsdag 16. mars 2017
Fem filmforbund ber medlemmene sine om å si nei til jobber for NRK på grunn av strid om rettigheter. – NRK har alltid vært uryddigst i klassen, sier serieskaper ­Kristopher Schau.
Onsdag 15. mars 2017
Den britiske filosofen Onora O’Neill tildeles Holberg­prisen 2017. – Den klassiske kunnskapsarbeideren spiller fortsatt en rolle, sier O’Neill til Klassekampen.
Tirsdag 14. mars 2017
Egil Håskjold ­Larsens debutfilm er ønskja av både Redd Barna og internasjonale filmfestivalar.
Mandag 13. mars 2017
I 2014 laget han Uroens bokhandel og sørget for at Fernando Pessoas «Uroens bok» ble folkelesning. Nå vil Christian Kjelstrup gjøre det samme for Koranen. I morgen åpner Koranens bokhandel.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk