Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Ikke akkurat skogens ro: Det er definitivt en annen stemning på Finnskogen, sier konsertaktuelle Sinikka Langeland.

Finnskogens emuu

IntervjuOlav Østrem (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)10. oktober 2016

Susa ditt svar, du min finske skog: På Svullrya i Finnskogen er musiker Sinikka Langeland omgitt av, ja nettopp, skog. Omgivelsene og tradisjonene der preger hennes siste album, «The Magical Forest».

På Sinikka Langelands album av året, «The Magical Forest», går bibelfortellinger og Finnskogs-legender, -sagn og -magi opp i en høyere, jazza enhet.

Det er litt uti den humanetiske begravelsesseremonien, som ledes av den avdødes familie, at det er tid for sang. På programmet: «I Finlands skog», skrevet av finskhetssvermeren Yrjö Koskinen en gang på 1800-tallet.

Flaata om Townes: Midnight Choir-vokalisten skriver om Texas-legenden Van Zandt, som han hyller på sitt nye album.

For sangens skyld

EssayPaal Flaata10. oktober 2016

Townes Van Zandt 1970: Et ikonisk bilde som senere skulle pryde omslaget på den suverene konsertplata «Live at the Old Quarter, Houston, Texas», utgitt i 1977. Foto: Michael Ochs Archives

Musikken er, har vært og vil nok fortsette å være Paal Flaatas ventil. Slik det kanskje også var for Townes Van Zandt.

Jeg så ham nesten. En dag i oktober 1996. Townes Van Zandt skulle spille på Cruise Café i Oslo. Tom Skjeklesæther ringte og ba meg bli med, men jeg hadde en egen spillejobb med Midnight Choir samme dag, i samme by. 1. Januar 1997, noen få måneder senere, døde han bare 52 år gammel. Kanskje var det mest overraskende at han hadde levd så lenge.

Hender som gir og tar i nokså arketypisk kulturbudsjett

KommentarGjestespillArnfinn Bjerkestrand Kulturpolitisk pådriver10. oktober 2016

Får de go? Det er Stortinget som bestemmer. Foto: Fartein Rudjord

I fjor var det 50 år siden Norsk kulturråd ble etablert. I år er det 60 år siden Fond for utøvende kunstnere ble stiftet. Begge begivenheter gir god grunn til refleksjon. Det fikk meg til igjen å bla i jubileumsboka til Norsk kulturråd, «Eit eige rom». Boka, som ikke ble innkjøpt av Norsk kulturråd, gir en god beskrivelse av det jeg pleier å kalle arketypene i kulturpolitikken. De oppsto tidlig. De er aksen sentrum/periferi og finansiering av kunst og kultur.