Klassekampen.no
Lørdag 8. oktober 2016
Sosiale skjermer: Rathusha Asokumar (14) er hjemme hos bestevenninnen Hanna Hatlevoll (14). Liggende i senga til Hanna viser de hverandre dagens oppdateringer på sosiale medier.
Har sosiale medier satt kvinne­kampen flere tiår tilbake i tid?
Gult lys
Nå til dags: Camilla Bjørkum (15), Madeleine Stenseng (15), Martine Dieset (15), Ylva Haavardtun (14), Hanna Hatlevoll (14) og Rathusha Asokumar (14) går på Gjettum skole i Bærum. I fjor kom politiet til skolen etter at et nakenbilde av en jente ble delt guttene imellom.
Sosialt samvær: Camilla, Martine og Madeleine ler av selfiene de tar sammen. De samles ofte rundt telefonene sine.
Hjemkomsten: Camilla Bjørkum (15), Martine Dieset (15) og Madeleine Stenseng (15) på vei hjem til Martine etter skolen.
School’s out: For Camilla, Martine og Madeleine er skoledagen over. Men den sosiale samtalen fra livet på skolen tar aldri pause.
Sammen er vi én og én: Madeleine og Martine sjekker sosiale medier mens de spiser grillpølser etter skoletid.
Sier nei: Hanna Hatlevoll (14) og Rathusha Asokumar (14) vet godt hvilken guttegjeng som er ute etter nakenbilder. Selv sier de nei.
Kjønnsdelt: Tiendeklassingene Theodor Kilen Stoebner (15) og Oskar Vinje (15) tror det er verre for jenter enn for gutter å være på sosiale medier.
Nye medier: Jentene på Gjettum ungdomsskole jakter kjæreste på dateappen Yellow. Guttene sender penisbilder og ber om nudes.

Onsdag kveld etter håndballtreningen stikker Rathusha Asokumar (14) hjem til Hanna Hatlevoll (14). De to jentene går i samme klasse, har bursdag på samme dag og bor like ved hverandre. Ofte roper de god natt over gårdsplassen når de legger seg. Liggende i senga til Hanna viser de hverandre dagens oppdateringer på sosiale medier.

– Det er noen gutter man kan være seg selv med, og så er det noen gutter som kommenterer hver eneste ting du gjør negativt. Noen tenker at hvis de ler av deg, så blir de mer populære. Noen av gjengene på skolen er sånn, sier Hanna.

Hun fortsetter:

– Men så er det noen som, hvis du sier noe dumt, ler med deg, men ikke for å gjøre deg usikker. Jeg føler skolen er delt i tre gjenger. De som ikke sier noe, de som driver med sport, som jeg føler meg hjemme med, og så er det de «tøffe» guttene. Ut fra min erfaring er det de «kule» guttene som oftest spør etter nakenbilder.

– Ja, samme her, sier Rathusha.

– Jeg tror en av grunnene er at de prøver å tøffe seg, de viser at de har status og kan få alle jentene til å gjøre som de vil.

– Får alle jentene forespørsler om bilder?

– Jeg vet ikke. Alle guttene vet hvilke jenter som ikke kommer til å sende bilder, og som kommer til å si fra til lærerne hvis de spør. Jeg sa veldig tydelig fra i starten da jeg ble spurt om bilder. Men så begynte jeg å få forespørsler fra andre skoler, fra gutter jeg kanskje bare hadde møtt én gang, som la meg til på Snapchat. Og da visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre. Man vil jo ikke være kjip heller, men personlig sender jeg aldri, sier Hanna.

Fakta:

Sosiale medier

• Bruken av sosiale medier har økt betydelig de siste årene. En gjennomsnittsdag i 2015 hadde 70 prosent vært innom Facebook og 44 prosent hadde vært innom andre sosial medier.

• Noen av de største sosiale mediene er Facebook, Instagram, Snapchat, dateappene Yellow og Hot or Not.

• Den økte bruken av sosiale medier gjør at jenter i stadig større grad blir vurdert på kropp og utseende.

Kilde: Norsk mediebarometer og «American Girls: Social Media and the Secret Lives of Teenagers»


– Og da jeg ikke sa fra, begynte jeg å få forespørsler fra gutter på min egen skole også, sier Rathusha.

Hun fortsetter:

– Det er måten de spør på, akkurat som de har gått et kurs eller noe. Du føler deg kjip hvis du sier nei. De sier sånn: «Wow, du er skikkelig pen, kan du være så snill å sende meg et bilde, bare for meg?».

– Og så snakker du med dem en stund, og så sier de: «For meg, bare for meg, jeg trodde dette kunne komme langt. Men hvis du ikke vil sende til meg, kommer ikke dette til å funke.»


Ønsker å være populære

I fjor møtte politiet opp på Gjettum ungdomsskole i Bærum for å ta en alvorsprat med elevene. Hanna og Rathusha gikk i åttende klasse da en gruppe på rundt 25 gutter begynte å spørre om nakenbilder av jentene på trinnet via sms og Snapchat. Ett bilde ble delt mellom guttene og også til noen av jentene. Politiet måtte fortelle elevene at deling av nakenbilder av mindreårige er straffbart.

– Først så spør de kanskje om de kan få se kløft. Og så vil de se rumpa. Noen av jentene sender kanskje bilder fordi de ønsker å bli populære. Eller de vil at en gutt skal like dem. Kanskje de er usikre på kroppen sin, om den er fin nok, sier Rathusha.

– Hva slags kropp bør man ha da?

– Tynn, med store pupper og stor rumpe, sier Hanna.

Rathusha nikker.

– Det er litt sånn: Jentene vil kanskje få bekreftelse fra en gutt. Mens guttene vil ha bekreftelse fra de andre guttene. Det som skjedde i fjor, var at en av jentene på skolen sendte et bilde til en av guttene på samme skole. Det må man jo ikke gjøre. Det ble jo kjempe­flaut for jenta. Veldig mange fikk se det bildet.


Kardashian-effekten

I april i år kom boka «American Girls: Social Media and the Secret Lives of Teenagers», skrevet av den amerikanske Vanity Fair-skribenten Nancy Jo Sales. I to år dykket hun inn i amerikanske ungdommers liv på sosiale medier, og konklusjonen var alvorlig: Jenter blir i stadig større grad vurdert på kropp og utseende, og seksualiteten er blitt deres måte å oppnå anerkjennelse på. Ved hjelp av kjendiser som Kim Kardashian, som kaster klærne med argumenter om kvinnefrigjøring og makt over egen kropp, flyttes grensene for hva unge jenter kan og må gjøre på internett.

Grensene flyttes også fordi stadig yngre gutter får tilgang til porno. Ett av tre barn mellom ni og seksten har sett porno det siste året, ifølge den europeiske undersøkelsen EU-Kids Online. I Norge har tre av fire barn mellom ni og tolv år egen smarttelefon.

Nå går diskusjonen i USA om internett og sosiale medier har satt kvinnekampen flere tiår tilbake i tid. Sales går ikke med på at voksnes bekymring rundt tenåringer og sosiale medier handler om moralsk panikk eller generell frykt for tenåringers seksualitet.

«Det dette synspunktet ikke vedkjenner seg, er hvordan den nye teknologien, smarttelefoner og sosiale medier endrer tenåringers seksualliv, for ikke å glemme porno på internett. En prøver å unngå de harde spørsmålene om hvorvidt denne oppførselen er sunn eller usunn, eller i det hele tatt lovlig hvis en tar hensyn til den seksuelle lavalder», skriver Sales.


Hun skriver om responsen unge jenter får når de kopierer idolene sine og poster utfordrende bilder av seg selv. Om den sosiale kontrollen som oppstår når tenåringene med ett ord kan slutshame eller hylle hverandre på nettet, uten å se reaksjonen i den andres øyne. Om den konstante eksponeringen for avkledde, seksualiserte kvinnekropper, som gjelder for både gutter og jenter, i en tid der fotografi og film er blitt tenåringenes fremste medium.

Man kunne også legge til at kroppspresset for gutter er et økende problem. For i bildets tidsalder øker også behovet for en veltrimmet sixpack for guttene.


– En enorm endring

Helsesøster May Ullnæss ved Gjettum ungdomsskole har jobbet med ungdommer hele sitt voksne liv. Hun ser en tydelig tendens til dårligere selvbilde og mer sexpress blant jentene. Det handler om sosiale medier og om tilgangen til pornografi.

– Det med kroppen, hvordan de ser på den, og hvordan de ser på det med kjærester, er i enormt rask endring. Når jeg har seksualundervisning, snakker jeg om den seksuelle trappa, som begynner med kyssing og klemming og ender med samleie. Da jeg begynte som helsesøster, tror jeg det var ganske mange som brukte lang tid på den. I dag tror jeg det er mange som tror at det skal skje på én-to-tre, på en fest for eksempel. En kjæreste skal du ligge med. Og du trenger heller ikke være kjæreste for å ligge med noen, sier hun.

– Hvorfor er det slik?

– Jeg vet ikke. Kanskje føler de at de kjenner personen fordi de snakker sammen på nettet. Men de ser ikke kroppsspråket til den de snakker med. Kroppen kan være klar når du sitter på nettet, men ikke når du står ansikt til ansikt, eller i senga, med en gutt.

Hun understreker at ungdommene selv må ta valg og sette grenser for egen kropp.

– Seksualitet er svært privat og må tas godt vare på. Det er du selv som bestemmer hvor lang tid det skal ta fra flørting til samleie.


Kunsten å skifte profilbilde

Martine Dieset (15), Madeleine Stenseng (15) og Camilla Bjørkum (15) ligger i senga til Martine og tar bilder av seg selv som de kan legge ut på Snap­chat. Det er fredag ettermiddag, en lang skoleuke er over. Men den sosiale samtalen fra livet på skolen tar aldri pause. Gjettum ungdomsskole bruker Ipad i undervisningen; de sosiale mediene er tilgjengelig til enhver tid. Å være avlogget går ikke an.

– Det går ikke å ikke være på Snap­chat. Hvis jeg har vært en helg uten Snapchat og kommer på skolen på mandag, føler jeg meg helt utenfor. Da har jeg gått glipp av masse som de andre snakker om, sier Madeleine.

– Det hender ganske ofte at vi er sammen, og så sitter alle på sine egne mobiler, sier Madeleine og ler.

Tiendeklassejentene bruker Facebook, Instagram, Snapchat, dateappene Yellow og Hot or Not. Dersom man matcher med noen på Yellow, kan vedkommende spørre om å få tilgang til Snapchat. Alle har to instagram­profiler: en offentlig, ment for folk de ikke kjenner, som kan søke dem opp, og en privat, der de legger ut dobbelthakebilder og fjas.

På Instagram følger de venner, men også kjendiser, popstjerner og modeller. Å bytte profilbilde på Facebook er en kunst. Det må ikke skje for ofte, og det må høste positiv respons. Under femti likes er nedtur. Jentene sender melding til hverandre og ber om at de andre skal like bildet deres.


– Alle vil at de andre skal like bildet deres. Det er liksom et tegn på hvor populær du er, sier Camilla.

– Det finnes en mulighet å skru av like-funksjonen. Noen tenker kanskje at dette er feigt, men jeg tenker at det egentlig gir mindre stress, sier Martine.


«Ask me for nudes»

En av fem norske ungdommer mellom 13 og 16 år, langt flere jenter enn gutter, har opplevd å få uønskede seksuelle kommentarer på internett. To av fem jenter i sekstenårsalderen har opplevd det, viser den siste under­søkelsen fra Medietilsynet fra februar i år.

Én av ti har dessuten sendt nakenbilder av seg selv via mobil eller internett. Jentene sender til kjæresten eller en guttevenn, mens guttene sender sjelden til kjæresten; de sender til en venn av motsatte kjønn eller til jenter de ikke kjenner. Ingen av guttene oppgir å ha følt seg presset til å sende nakenbilder. Én av fire jenter føler presset. Én av fire ungdommer har også videresendt bilder og videoer av andre uten å spørre om lov, og det er særlig de eldste guttene som gjør dette.

Ungdommer Klassekampen har snakket med, forteller at guttene ofte sender nakenbilder, eller bilder av sixpacken, såkalte abs, i håp om å få bilder i retur av jentene. Mange benytter dateappen Yellow, som fungerer slik at den man får match med, kan spørre om å få legge en til på Snap­chat. Det er ofte slik bildedelingen begynner. Snapchat fungerer slik at bildet forsvinner etter en liten stund. Appen har en funksjon som gjør at man kan se om noen tar et skjermbilde, men mange hacker seg forbi denne innstillingen.


Noen, såkalte catfish, trykker «liker» på alle jentene de kommer over, i håp om å få flest mulig nakenbilder eller for å skryte av antall matcher til vennene sine. Mange matcher gir høy status.

Noen av profilene er merket med «ask me for nudes», et tydelig tegn på hva guttene er ute etter. Men langt flere spør om nakenbilder og sender sine egne. Og det er vanskelig å verifisere om personene på Yellow er de som de utgir seg for å være.


Foreldre forstår ikke

– Der det er barn, er det også overgripere. Mange foreldre aner ikke hva barna deres driver med, sier politi-overbetjent Kari-Janne Lid til Klassekampen.

– Vi er veldig bekymret. Vi ser at det er en helt ukritisk holdning til både det å dele bilder og å sende naken­bilder av seg selv til andre. Når de er så unge, har de ikke konsekvens­tenkningen på plass ennå. De forstår ikke hvordan bildene kan bli misbrukt og sette dem i en forferdelig vanskelig situasjon hvis flere får tak i bildene, sier hun og fortsetter:

– Det er pinlig nok hvis en kjæreste deler bildet. Men hvis en overgriper får tak i bildet og truer tenåringen til mye grovere ting for at bildet ikke skal bli publisert, kan konsekvensene bli veldig alvorlige. Det er ille nok for en ungdom at et puppe- eller rumpebilde blir delt på en ungdomsskole. Men de produserer selv materiale som kan bli brukt som overgrepsmateriale, uten at de skjønner det selv.

Hun mener norske foreldre ikke skjønner hvilken hverdag barna deres lever i.

– Norske foreldre er generelt utrolig naive og ukjent med hvilken kultur som har utviklet seg når det gjelder barns bruk av sosiale medier, og hvilket press de er utsatt for.

– Så hva skal man gjøre, nekte dem å være på sosiale medier?


– Nei, man kan ikke forby ungdommer å bruke mobiltelefoner og nettbrett. Den digitale utviklingen raser av gårde. Men når du gir barn på åtte år en mobiltelefon, må du også snakke med dem om hva de kan og ikke kan gjøre. Det er helt ille at du må begynne å snakke med barn om pedofile overgripere. Men det må du. Barn er i dag tilgjengelige på internett direkte fra barnerommet. Der er det ingen voksne.

– Mange voksne sier at de følger med på hva barna gjør, men det hjelper ikke hvis du kommer hjem fra jobben halv fem og overgrepet har skjedd klokka elleve om formiddagen. Foreldre kan heller ikke bare peke på skolen. De må ta praten med barna selv, og gjerne helt fra første klasse.


Å få bekreftelse

I 2002 var det 14 prosent av unge jenter og 11 prosent av unge gutter som sleit med psykiske helseplager. Mens tallene er uendret for guttene, meldte forskere ved Nova i fjor at 25 prosent av unge jenter sliter med psykiske helseplager. Det er tre ganger så mange som guttene.

Blant ungdomsforskere har alarmen gått. Utseendepress på sosiale medier får skylden for en epidemi av dårlig selvbilde blant unge jenter. Og norske jenter er verdens mest aktive brukere av sosiale medier.

– Vi ser at inspirasjonskontoer på sosiale medier og blogger kan forsterke et allerede dårlig selvbilde. Innleggene som kanskje er ment til å motivere, gjør at man føler seg dårligere. Vi møter dem hver dag hos oss, ungdommer som er slitne av det jaget. Mange sammenligner seg med noe som kanskje ikke er helt reelt, sier Mari Ourom ved Rådgivning om spiseforstyrrelser (Ros) i Oslo.

De blir kontaktet av alt fra barn i barneskolealder til småbarnsmødre og -fedre. Kravene til utseendet er blitt stadig høyere.

– Før sammenlignet man seg med venninner, nå har sosiale medier gjort nedslagsfeltet mye større. Det er veldig lett å framstå som veldig sporty, sunn og vellykket på sosiale medier. Man legger ikke ut bilder fra de dårlige dagene. De som legger ut bildene, gjør det kanskje aller mest for sin egen skyld, for å få anerkjennelse og bekreftelse på at man er fin. Før skulle man være sykelig tynn, nå skal man være både sterk og tynn.


Redaktør for det feministiske tidsskriftet Fett, Hedda Lingaas Fossum, deler bekymringen for hvordan bildedelingskulturen påvirker jenters selvbilde, men vil ikke heve pekefingeren mot noen.

– Jeg mener ikke at folk skal shames for å vise seg fram i sosiale medier eller ved å sende bilder til hverandre, men jeg vet heller ikke om det er så veldig kvinnefrigjørende, sier hun.

– Jeg er generelt litt skeptisk til prosjekter som handler om å kle av seg i feminismens navn. Jeg vet ikke om det fører til noe mindre fokus på kropp og seksualitet.

Hun mener det som skjer på sosiale medier mer er et symptom enn en årsak i seg selv.

– Grunnproblemet er at jenter og kvinner i mye større grad vurderes ut fra kropp og utseende i samfunnet generelt. Det blir intensivert i sosiale medier. I tillegg har man verktøy som filtre og retusjering, som gjør at alle kan tilpasse seg skjønnhetsidealet mer effektivt enn før. I dag bruker jenter mye mer tid enn gutter i sosiale medier, og de bruker mer tid på å sminke seg enn på lekser. Det kan virke som kroppspresset er blitt enda sterkere enn før, sier hun.


Får konsekvenser

Organisasjonen Sex og samfunn er Norges største rådgivningstjeneste om seksualitet. Daglig leder Maria Røsok bekrefter politiets funn om at internett legger til rette for nye typer overgrep, og at seksuelle handlinger unge presses til via nettet, øker.

– Det ser ut til å ha blitt en kultur blant unge for å eksponere seg selv i sosiale medier. Unge deler bilder uten å forstå konsekvensene dette kan få på sikt. Vi har fulgt opp pasienter på klinikken som har opplevd dette traumatisk i ettertid. De kan blant annet kjenne på skam og skyldfølelse over at de stolte på personen som tok bildene, eller at de selv har delt bilder, sier Røsok.

Ungdom oppgir i dag at venner, internett og porno er deres viktigste kilder informasjon om sex og seksualitet, forteller hun.

– Når vi vet at debutalderen for å se på porno i Norge i dag er ti til elleve år, er det viktigere enn noen gang med seksualitetsundervisning i barnehage og skole der man tar opp temaer som grenser, respekt, overgrep og nettvett, for å nevne noen.

Samtidig er det viktig å ikke forferdeliggjøre ungdommen. Jeg tror ikke de er noe verre enn før, de har bare fått nye arenaer å spille på. Deling går uendelig mye raskere og breiere. Konsekvensene kan være større. Men det er viktig å huske på at for mange har eksponeringen av bilder få eller ingen konsekvenser.


Hun mener ungdommer deler bilder av ulike grunner, men at det ofte handler om oppmerksomhet og bekreftelse, enten fra en man liker godt, eller fra flest mulig.

– Når det gjelder press angående kropp og seksualitet, vet vi at både gutter og jenter kjenner på dette. Sosiale medier har de siste årene vært med på å øke presset.


Møttes på Tinder

Tilbake på skolen møter vi tiendeklassingene Theodor Kilen Stoebner (15) og Oskar Vinje (15). Ingen av guttene fra niende trinn har lyst til å snakke med oss. Theodor og Oskar kjenner godt til guttegjengen som presser jenter for nakenbilder.

– Dette er aller mest utbredt blant dem som går i niende. Personlig synes jeg det er utrolig frekt å spørre jenter om å få nudes. Det er respektløst, sier Theodor.

Han har aldri sendt bilder eller bedt om å få. Sosiale medier er ikke så komplisert for guttene. Men også de kjenner på presset om å få mange likes på det de legger ut.

– Ingen har lyst til å innrømme det, men det er jo sånn. Men det går ikke så mye på utseendet, mer på om man har mange venner, sier Theodor.

– Jeg tror det er verre for jentene å være på sosiale medier. Mange følger supermodeller og kjendiser på Instagram, og det er jo umulig å vite hvem som har retusjert bildene sine. Jeg tror mange jenter kjenner på kroppspresset. Jeg skulle ønske at flere jenter fikk selvtillit i at de er bra nok som de er, sier Oskar.

Selv har han kjæreste og kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at alle guttene heller vil ha nakenbilder enn et forhold. Ingen av guttene er på date­appene.

– Skjer det, så skjer det, sier Theodor.


– Det er mye bedre å treffe noen helt naturlig. Tenk så teit hvis alle i framtida må fortelle barna sine at de møttes på Tinder. Hvor kult er det, liksom.

modernetider@klassekampen.no


Artikkelen er oppdatert: 18. oktober 2016 kl. 10.34

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk