Klassekampen.no
Mandag 3. oktober 2016
Inkluderende: Foreningen PolyNorge vil sette lys på romantiske og seksuelle forhold med flere enn to involverte, skriver Wencke Mühleisen. maleri: theodore géricault, «tre elskere» (1817–1820)
La oss dyrke mangfold og praksis heller enn seksuelle identiteter.
Flere kjærligheter

En ny seksuell interesseorganisasjon har sett dagens lys: PolyNorge heter den og den hadde stiftelsesmøte 17. september. Det skal være en organisasjon for folk som kan elske flere enn én – samtidig, vel å merke. På nettsiden til PolyNorge står det at de ønsker at «Vår interesseorganisasjon vil ha et ekstra fokus på romantiske og seksuelle forhold som inkluderer flere». Med andre ord det motsatte av den vanlige, utbredte utroskapen basert på tillitsbrudd og hemmelighold.

I forbindelse med NRK Ekkos dekning av PolyNorges stiftelse fremhevet psykolog Anita Skrautvol at det å være polyamorøs ikke er en seksuell legning, men en måte å leve på. Det er interessant ettersom de siste tiårenes kamper for seksuelle rettigheter for homoseksuelle og andre seksuelle minoriteter har hatt et helt annet fokus. For å få tilgang til å leve som vanlige borgere, har organisasjonene fått mest gehør hos politikere med fortellingen om «annerledes seksualitet», homoseksualitet som legning og identitet – med en undertekst om ikke å ha noe valg. Dette har på mange måter vært en smerte- og lidelsesfortelling, der «den homoseksuelle» ble konstruert som noe fundamentalt annet, der seksuell identitet utgjør selve kjernen til personligheten.

Kulturforsker Tone Hellesund har i boka «Identitet på liv og død» inntrykksfylt skrevet om hvordan homoseksualitet som legning og identitet – både med samfunnets og de homoseksuelles eget blikk – ble bestemmende for hele personligheten. For noen av hennes informanter ble det uutholdelig å leve med, på grunn av opplevelsen av å være grunnleggende annerledes, skammen og alle marginaliseringsmekanismene.

Med andre ord har fokuset på de ikke- heteroseksuelle som fundamentalt forskjellige, og lidelsesdiskursen med krav om toleranse og inkludering i majoritetens livsformer, vært grunnlaget for å overbevise politikere og befolkning og tilgangen til rettigheter. Den kjønnsnøytrale ekteskapsløven fra 2008 er på mange måter kronen på denne fortellingens verk. Femten år etter at partnerskapsloven i 1993 ble vedtatt, har folk som lever med samme kjønn blitt likestilt med heteroseksuelle par innenfor rammen av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Til tross for at det er stor enighet om at inkludering i det seksuelle medborgerskapet gjennom den nye ekteskapsloven var en viktig seier, impliserer dette også at ekteskapet (og seriemonogami) er blitt enerådende modell for det gode liv.

Ønsket om tilpasning og inkludering i majoritetens livsformer og verdier har imidlertid ikke alltid vært grunnlag for seksualitetspolitikk. Tilgang til ekteskapets rettigheter sto for eksempel ikke på agendaen for Det norske forbundet av 1948 på 1970-tallet. Organisasjonen var faktisk prinsipielt imot ekteskapet. I det hele tatt begjærte den seksualradikale delen av venstresiden i vestlige land helt andre livsformer og livsstil enn det borgerlige ekteskapet. I 1970-årene sto nye livs- og samlivsformer på agendaen og polyamorøse relasjoner var i vinden.

Stiftelsen av organisasjonen PolyNorge er muligens et tegn på en ny og aktualisert omdreining i sexpolitikken med fornyet fokus på seksuelle praksiser og levemåter som bryter med den dominerende oppskriften på det gode seksuelle liv. I forbindelse med stiftelsen av PolyNorge uttalte Lynn Myrdal at «Homobevegelsen jobber for å få elske hvem man vil. Vi vil jobbe for å elske hvordan man vil».

Et annet tegn i tiden som kanskje er en del av denne tendensen, er en rekke navneskifter på interesseorganisasjoner. I år skiftet LLH – Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner navn til FRI – Foreningen for kjønns og seksualitetsmangfold. Organisasjonen Skeiv ungdoms navn kan også tolkes som at oppmerksomheten legges på praksis og mangfold, snarere enn seksuelle identiteter.

PolyNorge som nyeste skudd på stammen, sammen med de nevnte navneendringene kan være tegn på en praksisorientert forståelse av seksualitet der alternativer til dominerende levemåter får fornyet oppmerksomhet. At i stedet for identitet spiller praksis, kultur, livsstil, og lyst-smaker en større rolle. Foretrukken levemåte og fellesskap med likesinnede er rett og slett ikke medfødt. Det kan endre seg, og ny praksis, nye fellesskap og nye levemåter kan oppstå, slik PolyNorge er et eksempel på.

wencke.muhleisen@stk.uio.no

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton og Kristina Leganger Iversen skriver i Klassekampen mandager.

Artikkelen er oppdatert: 18. oktober 2016 kl. 10.45

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk