Dette er historien: Bergljot, en voksen kvinne, opplever symptomer som leder henne til en erkjennelse av at hun har fortrengt overgrep i barndommen. Fra dette «sannhetsøye-blikket» går hun i terapi for å bearbeide innsikten, og konfronterer familien. Det finnes blaff av anerkjennelse hos dem: Faren er på nippet til å erkjenne forholdet, før han stenger muligheten for det. Og på et tidspunkt da moren ønsker en skilsmisse og er mer åpen for datterens erfaringer, for ikke å snakke om nytten av dem: Gjorde ikke far noe med deg da du var liten? Men i det store og det hele blir datterens historie ikke anerkjent.
Vigdis Hjorths roman åpner et stort rom som medienes spekulasjoner ikke kan lukke.