Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Forståelsen av samfunnet henger sammen med stedet du kommer fra, mener statsviter Trond Nordby:

Jakter det store i det små

BøkerDag Eivind Undheim Larsen (tekst) og Christopher Olssøn (foto)1. oktober 2016

FRAFLYTTET: – Det store hamskiftet var starten på slutten for Hofoss, sier Trond Nordby. Bygda som en gang var et lite og levende samfunn, er bokstavelig talt i ferd med å gro igjen.

– I store deler av døgnet er tankene mine på Hofoss, sier Trond Nordby. Vi ble med professoren tilbake til hjembygda.

Kan ei lita bygd i Distrikts-Norge si noe allment om samfunnsutviklingen i resten av landet?

Saka om Vigdis Hjorths «Arv og miljø» har skapt ny diskusjon om bruken av levande modellar:

– Ikkje noko for retten

BøkerRuna Kvalsund og Mari Brenna Vollan1. oktober 2016

Myklesaka: Lesarar var opptatte av identiteten til kvinnene Agnar Mykle skreiv om. Til slutt hamna «Sangen om den røde rubin» i rettssalen – men ikkje på grunn av modellbruken. Foto: NTB SCANPIX

Agnar Mykles bruk av levande modellar var ikkje tema i rettssaka mot han. Det kan likevel ha vore ein av grunnane til at statsadvokaten valde å gå til sak, meiner Mykle-biograf Anders Heger.

Bruken av levande modellar i litteraturen er ikkje eit nytt fenomen. Spørsmål om praksisen kan forsvarast moralsk og kunstnarisk, dukkar støytt opp i litteraturkritikken, seinast i Aftenpostens diskusjon rundt Vigdis Hjorths nye roman «Arv og miljø».

1870–2010: Siste bind av den norske kritikkhistorien er velskrevet, men med et uklart litteraturbegrep.

Kritiske vendinger

AnmeldelseEivind Tjønneland1. oktober 2016

Endelig har vi nå fått siste bind av «Norsk litteraturkritikks historie»! Boken om perioden 1870–2010 fortsetter der Arild Linneberg slapp med bind 2 i 1992. Selvsagt er det en umulig oppgave å skrive noe slikt: Databasen over norsk litteraturkritikk har registret 226 anmeldelser i 1880 og 402 for året 1900. Bare i de første 30 av de 140 årene som skal dekkes, 1870-1900, har vi anslagsvis en tekstmasse på opp mot 10.000 kritikker. (Basen er ikke komplett.) Kritikkhistorikerne og redaktørene Sissel Furuseth, Jahn Thon og Eirik Vassenden har tatt konsekvensen av dette, og garderer seg: «Denne boken er ingen komplett historisk fremstilling», heter det innledningsvis.