Tirsdag 27. september 2016
IKKE SENSUR: Teatersjef Hanne Tømta hevder hun ikke er blitt bedt om å fjerne videoverket «NationalApology». – Samtalen med Ilan Ronan handlet ikke om å stanse framførelsen av verket, sier hun til Klassekampen. Foto: Adrian Øhrn Johansen
Direktøren for det israelske nasjonalteatret mener Hanne Tømta burde stanset videokunstverk:
Kunstvideo forsøkt stanset
Ilan Ronen
Ilan Ronen ved det israelske Habima-teatret hevder han forsøkte å få Nationaltheatrets sjef Hanne Tømta til å fjerne det norske videokunstverket «NationalApology».

Kunst

– Hvis noen forsøkte å skape en atmosfære av hat og vold i mitt teater, ja, da ville jeg selvsagt forsøkt å stanse det. Noe annet ville vært hyklersk, sier Ilan Ronen.

For to uker siden utløp hans periode som direktør ved Habima-teatret, men han uttaler seg i denne saken på vegne av teateret.

Ronen er ikke nådig mot de norske kunstnerne som står bak det omstridte videoverket «National­Apology».

Samtidig bekrefter han at han forsøkte å overbevise Nationaltheatrets direktør Hanne Tømta om å få kunstverket fjernet fra Youtube, hvor det ble lagt ut i forrige uke og fanget opp av kollegaer ved Habima-teatret.

– Det er selvsagt helt ok å gi uttrykk for sine meninger. Men vi lever i en tid hvor antisemittisme er på frammarsj, og da kan den typen budskap som framføres i videoen være egnet til å framprovosere vold. Det er vårt ansvar som å forhindre at så skjer, sier Ronen.

Fakta

Nationaltheatret og Habima:

• Fra 2013 til 2015 deltok Nationaltheatret i et samarbeidsprosjekt med det israelske nasjonalteatret Habima.

• Kunstnerne Pia Maria Roll og Marius von der Fehr står bak en kunstvideo hvor National­theatret tilsynelatende beklager samarbeidet.

• Videoen ble vist i Nationaltheatrets foaje søndag i tilknytning til éndagsfestivalen «Monsters of Reality».

• Israels ambassadør til Norge har karakterisert verket som «propaganda av verste sort».

Minner om nazi-filmer

Ilan Ronen forteller at både han og hans kollegaer ble dypt fornærmet over innholdet i kunstvideoen, som han mener ikke engang fortjener å bli omtalt som kunst.

– Tvert imot, den minner meg om filmene som naziregimet i Tyskland laget på 1930-tallet og som framstiller jødene som farlige for nasjonen og sammenlikner dem med dyr, sier Ronen.

Mens han befant seg i Moskva lørdag, ringte Ronen til sin tidligere samarbeidspartner Hanne Tømta, sjef for Nationaltheatret i Oslo. Mellom 2013 og 2015 samarbeidet de to i teaterprosjektet «Terrorisms» i regi av den europeiske teaterorganisasjonen Ute, hvor også flere andre europeiske nasjonalteatre deltok. Prosjektet var svært omstridt i Norge fordi Habima også reiser rundt med forestillinger på det okkuperte Vestbredden.

Kunstvideoen, som er laget av teaterkunstnerne Pia Maria Roll og Marius von der Fehr, utgir seg nettopp for å være en offisiell unnskyldning for dette samarbeidet, med en fiktiv talsperson for Nationaltheatret som fram­fører en syv minutter lang monolog. Blant annet trekker talspersonen inn Israels bombing av palestinske barn i det okkuperte Gaza. Søndag fikk videoen også innpass i Nationaltheatrets Ibsen-festival og ble vist i foajeen som en del av sideprogrammet «Monsters of Reality».

Ilan Ronen sier at han selv aldri ville tillatt at en kunstner fikk innpass på hans eget teater og fornærmet kollegaer ved et annet teater slik «NationalApology» gjør.

– Det ville vært det samme som om jeg hadde bedt en av mine egne skuespillere om å delta på teaterfestivalen i Jerusalem for å fortelle publikum halvsannheter og løgner om Nationaltheatret i Oslo, sier Ronen.

– Trodde den var ekte

Som Klassekampen omtalte i går, har videoen også fått det israelske utenriksdepartementet til å reagere. I en pressemelding som ble sendt ut lørdag, blir kunstverket sammenliknet med arbeidene til Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels og nazi-kollaboratør og filmskaper Leni Riefenstahl.

Også den israelske ambassadøren i Oslo har reagert med vemmelse, og tok opp saken med det norske utenriksdepartementet i helga for å få kunstverket stanset.

Teaterdirektør Ronen forteller til Klassekampen at han og mange andre av hans kollegaer ved teatret først lot seg lure av den «offisielle unnskyldningen» som var lagt på Youtube.

– For meg så det ut til at talspersonen representerte hele skuespillerensemblet og ledelsen ved Nationaltheatret. Vi hadde ingen grunn til å tro noe annet. For oss som arbeider ved Habima-teatret var det veldig overraskende at Nationaltheatret, som vi har hatt et godt samarbeid med, plutselig skulle beklage alt sammen. Det var også dypt fornærmende å bli omtalt som et teater som legitimerer krigsforbrytelser og apart­heid, sier Ronen.

Selv om samarbeidet med Habima var kontroversielt, valgte Nationaltheatrets sjef Hanne Tømta å stå ved sin beslutning, noe Ilan Ronen i dag mener var beundringsverdig.

– Norge var landet som sto bak Oslo-avtalen. Selv om den aldri ble realisert, har Norge bidratt mye som brubygger mellom jøder og palestinere. Den formen som provokasjon som disse norske kunstnerne framfører, hvor Israel og Habima blir framstilt på verst tenkelige måte, gjør det bare enda vanskeligere å få til en slik dialog, sier Ronen.

Forstår reaksjonen

Nationaltheatrets Hanne Tømta kjenner seg ikke igjen i framstillingen som Ronen gir av telefonsamtalen de to hadde sist lørdag.

– Ilan Ronen kontaktet meg på lørdag. Han ønsket å lufte sin bekymring og få bekreftet Nationaltheatrets syn på saken. Samtalen handlet ikke om å stanse framførelsen av verket eller å iverksette tiltak for å få fjernet videoen fra Youtube, sier Tømta.

Hun har for øvrig stor forståelse for at Ronen og Habima-teateret føler seg krenket av videokunstverket.

– Det er ikke vanskelig å forstå at det vekker reaksjoner når man blir sammenliknet med nazister og barnemordere, sier Tømta.

Hun understreker igjen at Nationaltheatret ikke stiller seg bak budskapet i videoen og at det er et uttrykk for kunstnerisk frihet som teatrets ledelse verken kan eller vil gripe inn mot.

Tømta bekrefter at verken hun eller andre i teatrets ledelse ble informert på forhånd om den kontroversielle videokunstverket av arrangørene bak endagsfestivalen «Monsters of Reality», dagsfestivalen som ble arrangert søndag som en del av Ibsen-festivalen.

– Nei, jeg er ikke skuffet over å ikke ha blitt informert om dette på forhånd. Jeg synes det er et større problem at de ikke forteller hvem som er avsender på en mer fair måte, sier Tømta.

– Er det ikke nettopp den hårfine balansen mellom fiksjon og fakta som utgjør den kunstneriske verdien i dette verket?

– Jo, og i så fall har kunstnerne lyktes. Det er selvsagt en ekstremt vanskelig konflikt dette kunstverket går inn i, og verket blir nå utnyttet for alt hva det er verdt av høyreekstreme krefter, både her i Norge og i Israel.

– Vurderte du å be arrangørene om å fjerne kunstverket fra Nationaltheatret?

– Nei. Vi har latt dem bruke teateret som rom for sine ytringer og vil ikke bøye oss for noen krav om få det stoppet, sier Tømta.

jonasbraekke@klassekampen.no

Lørdag 26. mai 2018
EU-domstolen slår fast at alle EU- og EØS-land står fritt til å skattlegge Netflix og andre strømmeselskaper. I Norge kan en strømme­avgift gi nærmere 100 millioner kroner årlig.
Fredag 25. mai 2018
Kulturpolitikerne liker dårlig at ­Cappelen Damms salgskanaler har en overvekt av titler fra eget forlag.
Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk