Maratonpoesi: Diktenergien hos Nils Chr. Moe-Repstad sliter hull i kulturen, og historien.

I «19 forgiftninger» (2014), Nils Chr. Moe-Repstads forrige bok, heter det i et av de slyngende langdiktene: «kan du telle til mer enn ti/blir det ikke et dikt, men et matematisk essay». Til «Wunderkammer» kunne det vært fristende å bemerke at poeten for alvor har lært seg å telle og organisere. Med sine 740 dikt er årets bok like omfangsrik som hele Moe-Repstads forutgående produksjon tilsammen. Skjønt de enkelte diktene er ikke rare addisjonene: bortimot alle er på tre linjer, men nettopp i de konsentrerte linjene framheves vitenskapenes stringens som en fysisk forutsetning for så vel krig og fordrivelse som kjærlighet og poetisk tanke: