Fredag 23. september 2016
LIVSKVALITET: Noen få rusmisbrukere kan få et mye bedre liv gjennom heroinassistert behandling. Men forsker Sverre Nesvåg mener at tiltaket ikke treffer bredt nok. Foto: John Moore, AFP/NTB Scanpix
Bare noen få hundre vil kunne ha utbytte av heroinassistert behandling:
Liten effekt av å gi heroin
Sverre Nesvåg
FÅ FRISKE: Forskere advarer om at bare 1 til 2 prosent av heroinbrukere vil kunne ha nytte av heroin­assistert behandling. De mener det er dyrt og at effekten er usikker.

Heroinassistert behandling (HAB) har i løpet av få år blitt ett av de største stridstemaene i norsk narkotikadebatt. Inspirert av land som Sveits og Nederland ønsker mange å gi tunge heroinmisbrukere daglige trygge doser heroin for å redde dem fra overdose, et slitsomt liv på gata og gi dem verdigheten tilbake. Hvert år dør i snitt 250 narkomane av overdose i Norge. Som Klassekampen skrev 17. september ligger det for første gang an til flertall for heroinassistert behandling på Stortinget.

Men blant rusforskere hersker det nå stor frustrasjon over at heroinassistert behandling tar så stor plass i debatten om å hjelpe de tyngste rusmisbrukerne.

Fakta

Heroinassistert behandling:

• I heroinassistert behandling (HAB) er får tunge brukere av heroin, som ikke har hatt utbytte av andre behandlingsformer, heroin av staten for å dempe de negative sidene ved rusmisbruk.

• HAB brukes som behandlingsmetode i land som Nederland, Sveits og Danmark.

• I 2017 kan det for første gang bli flertall for heroinassistert behandling på Stortinget.

• Norge har ifølge Folkehelseinstituttet 9000 høyrisiko­brukere av heroin. I snitt dør 250 av overdose i Norge årlig.

– Få vil kvalifisere

– Det er viktig å forstå at målgruppen for heroinassistert behandling er veldig liten. Vi snakker absolutt ikke om noen «quick fix» her, sier Sverre Nesvåg, forskningsleder ved kompetansesenter for rusmiddelforskning Helse Vest (KORFOR).

Nesvåg tror mange politikere ikke skjønner begrensningene til HAB som behandlingsmetode. I 2011 ledet Nesvåg en gruppe bestående av flere av landets fremste rusforskere og representanter for brukerorganisasjoner for å se på grunnlaget for å innføre heroinassistert behandling i Norge. Rapporten deres er det siste omfattende arbeidet gjort på mulige effekter av heroinassistert behandling i Norge.

Først når andre behandlingsformer, for eksempel legemiddelassistert rehabilitering (lar) ikke lykkes, er det aktuelt å prøve med heroinbehandling.

Tøft program

I Norge er det anslagsvis 9000 heroinmisbrukere, og 7500 lar-pasienter, og rundt 10 prosent av disse er høyrisikobrukere av heroin. Det er her vi finner de mest aktuelle kandidatene for heroinassistert behandling. I sitt mest optimistiske anslag for aktuelle HAB-pasienter anslo forskerne at 500 brukere kunne være aktuelle for behandlingen. Men det reelle tallet som vil kunne ha utbytte av behandlingen. er langt lavere, sier Nesvåg:

– Det som er slående med heroin, er hvor dårlig det fungerer som substitusjonsmiddel. Morfin og metadon varer lenge, men heroin slutter å fungere etter få timer. Du må ha heroin flere ganger om dagen, og metadon for å komme gjennom natta. Det betyr at heroinassistert behandling krever mye arbeid og struktur fra brukeren, sier Nesvåg.

Han trekker frem flere punkter som gjør behandlingen utfordrende, etter sitt eget syn:

• Brukerne må møte opp på et fast sted til fast tid flere ganger om dagen. De tyngste brukerne vil ikke klare å innfri kravet til struktur.

• Brukerne må bo nærme nok en klinikk til å kunne besøke den flere ganger om dagen. I praksis er det bare Oslo og Bergen hvor det er store nok brukermiljøer til at det vil være realistisk å etablere klinikker.

• Nesvåg viser til internasjonal forskning som fant at frafallet fra behandling ligger på rundt 50 prosent over en toårsperiode.

– Tar man med disse faktorene, er et realistisk antall brukere som vil være i langvarig heroinassistert behandling et sted mellom 100 og 200, sier Nesvåg.

Ifølge forskeren må man senke grensa for hvem som kan inkluderes i heroinassistert behandling betydelig, hvis man vil fange opp flere.

For 9000 heroinmisbrukere vil altså heroinassistert behandling ha effekt for 1 til 2 prosent av brukerne, hvis man følger forskerens resonnement.

– Når man tar tallene inn over seg, blir det ganske fordummende når noen framstiller heroinassistert behandling som forskjellen på en human og en inhuman narkotikapolitikk, mener Nesvåg.

Dyrt, men kan lønne seg

Nesvåg og kollegene har også sett på kostnadene av heroinassistert behandling, sammenlignet med ordinær legemiddelassistert rehabilitering. De anslår at HAB vil være mellom tre og seks ganger dyrere per pasient. Beregningene tar utgangspunkt i at brukerne får heroin to ganger dagen.

– Hvorfor er det så mye dyrere?

– Kostnaden vil avhenge av hvor mye tilbud man legger opp rundt behandlingen, men uansett metode vil det være høye krav til mengde helsepersonell og sikkerhet. Morfin tar du som pille, metadon drikker du, men heroin injiseres og det krever mer helsepersonell.

Rusforskeren peker også på utfordringer knyttet til selve rusmiddelet:

– Heroinet som brukes i behandlingen er ikke sammenlignbart med gateheroin. Dette er reint heroin som har ekstremt høy kvalitet og gateverdi. Det stiller krav til sikkerhet både på klinikken og i transporten.

At det er dyrt betyr imidlertid ikke at det ikke er lønnsomt.

– Er det én ting forskningen viser oss, så er det at rusbehandling som klarer å endre atferden til brukeren, lønner seg økonomisk. Det slår inn tungt på helse- og kriminalitetsstatistikker. Men spørsmålet er om vi ikke vil få mer effekt om vi bruker disse pengene på andre tiltak, sier Nesvåg.

– Utfordringer til tross, fungerer behandlingen?

– Ja, for den lille gruppen som klarer å holde seg i behandlingen over tid, ser vi at overdoserisikoen synker betydelig og man har en positiv effekt.

Vil likevel ha andre tiltak

Nesvåg vil likevel prøve ut andre tiltak for å hjelpe heroinavhengige.

–Vi må se effekten opp mot hva vi kan få til hvis vi bruker tilsvarende midler på å forbedre dagens system. Jeg er overbevist om at hvis vi satser på målrettede, fleksible og oppsøkende tilbud innenfor lar, rettet mot den gruppen vi håper å nå med heroinassistert behandling, så vil vi kunne få bedre resultater av det.

– I 2011 var konklusjonen fra forskningsgruppen du ledet at «det ikke var grunnlag for å innføre heroinassistert behandling i Norge». Hva tenker du fem år seinere?

– Jeg ser ingen grunn til å endre konklusjon. Dagens debatt har ikke gått inn på vurderingene vi la til grunn når vi konkluderte. Det jeg ser er at det er stort potensielle for å gjøre mer, og redusere skadevirkninger for mange flere, ved å forbedre dagens system. Vi må tenke større.

jos@klassekampen.no

Lørdag 19. august 2017
MANGFOLD: MDGs Lan Marie Nguyen Berg sier hun blir skremt av Sylvi Listhaugs (Frp) frykt­retorikk.
Fredag 18. august 2017
SAMMEN: De fire faglige hovedorganisasjonene lager nå et felles prosjekt for å få flere fagorganiserte i arbeidslivet. – Det handler om å sikre den norske modellen, sier LO-lederen.
Torsdag 17. august 2017
LØFTE: Ap sliter på meningsmålingene. Nå lover de tusenvis av nye lærere og vil bruke ti milliarder mer på skole de neste årene. Lærerorganisasjonene og SV gir Ap skryt.
Onsdag 16. august 2017
UTRYGGE: Mindre enn fire av ti ungdommer er trygge på at de ikke vil bli arbeidsledige i framtida.
Tirsdag 15. august 2017
UNØDVENDIG: Kun 58 av over en halv million nordmenn med formuesskatt søkte den nye ordningen med utsatt skatt for bedriftseiere som sliter. Regjeringen innrømmer at det var færre enn antatt.
Mandag 14. august 2017
LIKE BARN: Det er den politiske eliten som er mest ettertrakta når organisasjonane flokkar seg til Arendals­uka. Det er langt mindre viktig å møte vanlege folk, viser ny forsking.
Lørdag 12. august 2017
FLOTT: Lederen for de postansattes fagforbund får sponset en leilighet til 10,4 millioner kroner i et av Oslos dyreste strøk.
Fredag 11. august 2017
(U)AVHENGIG: Rasmus Hansson insisterer på at MDG kan samarbeide både til høgre og til venstre. Men han kan ikkje svare på korleis ei høgresideregjering skal oppstå utan Frp.
Torsdag 10. august 2017
KUTT: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener forsvarsministeren har feilinformert Stortinget om kutt i Heimevernet.
Onsdag 9. august 2017
KUTT: HV-sjef Tor Rune Raabye vil vurdere å trekke seg i protest om planene for kutt i Heimevernet blir stående.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk